Egenerklaering Om Konsesjonsfrihet Ved Erverv Av

Den Omfattende Guiden til Egenerklæring om Konsesjonsfrihet ved Erverv av Eiendom i Norge

Erverv av fast eiendom i Norge er underlagt et sett med lover og regler som har til hensikt å sikre en bærekraftig forvaltning av landets ressurser og ivareta viktige samfunnsinteresser. En sentral del av dette regelverket er konsesjonsloven, som i utgangspunktet krever at erverv av visse typer eiendommer må godkjennes av myndighetene gjennom en konsesjon. Imidlertid finnes det en rekke unntak fra denne hovedregelen, og i mange tilfeller kan erververen bekrefte at ervervet er konsesjonsfritt ved å fylle ut en egenerklæring om konsesjonsfrihet. Denne omfattende guiden vil gi deg en dyp forståelse av hva en slik egenerklæring innebærer, når den er nødvendig, hvordan den fylles ut korrekt, og de viktigste aspektene du må være oppmerksom på i forbindelse med erverv av eiendom i Norge.

Hva er Konsesjonsloven og Hvorfor Eksisterer Den?

Konsesjonsloven (lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom) har røtter tilbake til begynnelsen av forrige århundre og har som overordnet mål å regulere overdragelse av fast eiendom for å sikre at samfunnsmessige hensyn blir ivaretatt. Disse hensynene inkluderer blant annet:

Sikre en forsvarlig ressursforvaltning: Loven skal bidra til at viktige naturressurser, spesielt innen landbruk og skogbruk, forvaltes på en måte som er bærekraftig og til beste for samfunnet.
Opprettholde bosetting i distriktene: Gjennom boplikt og andre bestemmelser søker loven å motvirke fraflytting og sikre levende lokalsamfunn i hele landet.
Verne om landbruksjord: Loven har som mål å hindre at verdifull landbruksjord tas ut av produksjon til andre formål uten en grundig vurdering.
Fremme et bredt eierskap: Konsesjonsreglene kan i visse tilfeller bidra til å forhindre at store eiendommer konsentreres på få hender.

Egenerklaering Om Konsesjonsfrihet Ved Erverv Av

Hovedregelen i konsesjonsloven er at erverv av fast eiendom krever konsesjon fra kommunen. Dette betyr at kjøperen må søke om tillatelse til å overta eiendommen. Konsesjonsbehandlingen innebærer en vurdering av ervervet opp mot de målene som loven setter. Det er imidlertid viktig å understreke at det finnes en rekke viktige unntak fra denne konsesjonsplikten, og det er i disse tilfellene at egenerklæringen om konsesjonsfrihet kommer inn i bildet.

Når er Egenerklæring om Konsesjonsfrihet Aktuell?

Egenerklæringen om konsesjonsfrihet brukes når erververen mener at overdragelsen faller inn under ett av unntakene fra konsesjonsplikten som er definert i konsesjonsloven. Ved å fylle ut og sende inn en slik erklæring, bekrefter erververen at vilkårene for konsesjonsfrihet er oppfylt, og dermed er det ikke nødvendig å søke om konsesjon fra kommunen. Det er avgjørende å være klar over at det er erververens ansvar å sikre at grunnlaget for konsesjonsfrihet faktisk er til stede. Feilaktige opplysninger i egenerklæringen kan få alvorlige konsekvenser.

De vanligste situasjonene hvor en egenerklæring om konsesjonsfrihet er aktuell inkluderer:

Erverv av bebygd eiendom under en viss størrelse: For de fleste boligeiendommer som er under en definert størrelsesgrense (vanligvis 2 dekar), er det ikke konsesjonsplikt. Størrelsesgrensen kan variere noe avhengig av kommunens forskrifter.
Arv og gave: Overdragelse av eiendom ved arv eller gave er som regel unntatt fra konsesjonsplikt.
Overdragelse mellom ektefeller eller samboere: Overføring av eiendom mellom ektefeller eller samboere i et etablert forhold er normalt konsesjonsfritt.
Skifte av felleseie: Ved skilsmisse eller samlivsbrudd er deling av felles eiendom ofte unntatt konsesjonsplikt.
Ekspropriasjon: Erverv av eiendom ved ekspropriasjon krever ikke konsesjon.
Overdragelse til offentlige organer: Når staten, fylkeskommunen eller kommunen erverver eiendom, er det som regel konsesjonsfritt.
Erverv av visse typer næringseiendom: For enkelte typer næringseiendom, spesielt de som ikke omfattes av landbruks- eller skogbruksinteresser, kan det være konsesjonsfrihet.

Det er viktig å merke seg at selv om et erverv i utgangspunktet faller inn under et av disse unntakene, kan det likevel oppstå konsesjonsplikt dersom det knyttes spesielle vilkår til overdragelsen, for eksempel deling av eiendommen eller endring av bruken i strid med gjeldende arealplaner.

Detaljert Gjennomgang av de Vanligste Grunnlagene for Konsesjonsfrihet

La oss se nærmere på noen av de vanligste grunnlagene for konsesjonsfrihet og hva som kreves for at disse unntakene skal gjelde:

Erverv av Bebygd Eiendom under Størrelsesgrensen

Dette er kanskje det vanligste grunnlaget for konsesjonsfrihet ved kjøp av boligeiendom. Den generelle regelen er at bebygd eiendom med et areal på mindre enn 2 dekar (2000 kvadratmeter) er konsesjonsfri. Imidlertid er det viktig å være oppmerksom på følgende:

Kommunale forskrifter: Enkelte kommuner har vedtatt egne forskrifter som kan inneholde strengere regler for konsesjonsfrihet, for eksempel lavere arealbegrensninger eller krav om boplikt selv for mindre eiendommer. Det er derfor avgjørende å sjekke de lokale forskriftene i den aktuelle kommunen.
Tilleggsareal: Hvis det følger med et betydelig tilleggsareal utover det bebygde tomtearealet, kan konsesjonsplikt inntre selv om det bebygde arealet er under 2 dekar. Vurderingen vil da ofte knyttes til om det ytterligere arealet har selvstendig økonomisk betydning, for eksempel som dyrkbar mark eller skog.
Deling av eiendom: Hvis ervervet er en del av en større eiendom som deles, kan det utløse konsesjonsplikt selv om det enkelte parsellen er under 2 dekar. Dette gjelder spesielt hvis delingen skjer i strid med arealplaner eller hensyn til landbruksdrift.

Arv og Gave

Overdragelse av eiendom ved arv eller gave er som hovedregel konsesjonsfritt. Dette gjelder både ved direkte arv etter dødsfall og ved forskudd på arv eller gave i levende live. Det er imidlertid noen viktige presiseringer:

Dokumentasjon: For å dokumentere at ervervet skjer ved arv eller gave, må man som regel legge ved kopi av skifteattest, testament eller gavebrev sammen med egenerklæringen.

Vilkår knyttet til overdragelsen: Hvis det knyttes spesielle vilkår til arven eller gaven som innebærer en realisasjon av eiendommen på kort sikt eller en endring av bruken som er i strid med samfunnsinteressene, kan konsesjonsplikt likevel inntre.
Generasjonsskifte i landbruket: Ved overdragelse av landbrukseiendom ved arv eller gave er det ofte et ønske om å sikre et generasjonsskifte og videreføring av driften. Selv om slike overdragelser i utgangspunktet er konsesjonsfrie, kan det i noen tilfeller være aktuelt å vurdere boplikt for å sikre dette.

Overdragelse Mellom Ektefeller eller Samboere

Overføring av eiendom mellom ektefeller er som regel konsesjonsfritt. Dette gjelder både ved salg eller gave mellom ektefeller i et bestående ekteskap og ved skifte av felleseie ved skilsmisse. Tilsvarende regler gjelder ofte for samboere i et etablert forhold. Med etablert forhold menes vanligvis at samboerne har bodd sammen i minst to år, eller har felles barn.

Dokumentasjon av samboerskap: Ved overdragelse mellom samboere kan det være nødvendig å dokumentere samboerskapet, for eksempel ved felles folkeregistrert adresse over en viss periode eller ved fødselsattest for felles barn.

Opphør av samboerskap: Ved opphør av samboerskap og skifte av eiendom gjelder de samme reglene som ved skilsmisse for ektefeller.

Skifte av Felleseie

Ved skilsmisse eller samlivsbrudd skal felleseiet mellom partene deles. Overføring av eiendom i forbindelse med et slikt skifte er normalt konsesjonsfritt. Dette gjelder uavhengig av eiendommens art og størrelse. Formålet med dette unntaket er å sikre en smidig økonomisk oppløsning av forholdet.

Dokumentasjon: Ved skifte av felleseie etter skilsmisse må man som regel legge ved kopi av skilsmissebevillingen eller dommen. Ved samlivsbrudd kan en skriftlig avtale om deling av eiendommen være tilstrekkelig dokumentasjon.

Andre Grunnlag for Konsesjonsfrihet

I tillegg til de nevnte, finnes det flere andre situasjoner hvor erverv av eiendom kan være konsesjonsfritt. Dette kan inkludere:

Ekspropriasjon: Når en eiendom blir tvunget avstått til det offentlige for et bestemt formål (ekspropriasjon), er det ikke nødvendig med konsesjon.
Erverv av offentlige organer: Når staten, fylkeskommunen eller kommunen selv erverver eiendom for offentlige formål, er dette som regel unntatt konsesjonsplikt.
Visse typer næringseiendom: Erverv av eiendom som hovedsakelig brukes til industri-, forretnings- eller kontorformål kan i noen tilfeller være konsesjonsfritt, spesielt hvis eiendommen ikke har betydelige landbruks- eller skogbruksressurser.

Det er viktig å undersøke de konkrete omstendighetene rundt ervervet for å avgjøre om et av disse eller andre unntak fra konsesjonsplikten gjelder.

Hvordan Fylle Ut Egenerklæringen om Konsesjonsfrihet Korrekt?

Egenerklæringen om konsesjonsfrihet er et standardisert skjema som er tilgjengelig på nettsidene til Statens landbruksforvaltning (SLF) eller hos kommunen. Det er avgjørende å fylle ut skjemaet nøyaktig og fullstendig for å unngå forsinkelser eller avslag. Her er en veiledning til de ulike punktene i skjemaet:

Del 1: Opplysninger om Eiendommen

Gårds- og bruksnummer (eventuelt festenummer): Dette er eiendommens unike identifikasjon. Du finner disse opplysningene i grunnboken, på eiendomsskattseddelen eller i salgsdokumentene. Hvis det gjelder en del av en eiendom som skal fradeles, må du oppgi det opprinnelige gårds- og bruksnummeret samt en beskrivelse av arealet som skal erverves.
Adresse og eventuell annen betegnelse: Fyll inn eiendommens nøyaktige adresse. Hvis eiendommen har et kjent navn (f.eks. en gård), kan dette også oppgis.
Areal: Oppgi eiendommens totale areal i dekar eller kvadratmeter. Dette inkluderer både bebygd og ubebygd areal. Hvis det er snakk om en del av en eiendom, må du oppgi arealet som er gjenstand for ervervet.
Type eiendom: Kryss av for om det dreier seg om bebygd eiendom, ubebygd eiendom, landbrukseiendom, skogbrukseiendom eller annen type eiendom.
Eiendommen er regulert til (formål i gjeldende arealplan): Oppgi hva eiendommen er regulert til i gjeldende arealplan (f.eks. bolig, næring, landbruk). Du finner denne informasjonen i kommunens arealplaner.

Del 2: Opplysninger om Erververen(e)

Navn og personnummer/organisasjonsnummer: Fyll inn fullt navn og fødselsnummer (for privatpersoner) eller organisasjonsnummer (for selskaper). Hvis det er flere erververe, må opplysninger om alle oppgis.
Adresse: Oppgi erververens(es) bostedsadresse eller forretningsadresse.
Statsborgerskap: Oppgi erververens(es) statsborgerskap. For utenlandske statsborgere kan det gjelde spesielle regler.

Del 3: Grunnlaget for Konsesjonsfrihet

Dette er den viktigste delen av egenerklæringen. Her må du krysse av for det eller de punktene som begrunner at ervervet er konsesjonsfritt. Du må også gi en kort begrunnelse for hvorfor det aktuelle unntaket gjelder i ditt tilfelle.

Erverv av bebygd eiendom under 2 dekar: Kryss av her hvis eiendommen er bebygd og arealet er under 2 dekar (eller den lokale grensen i kommunen). Husk å sjekke kommunens forskrifter.
Arv/skifte etter dødsfall: Kryss av her hvis ervervet skjer ved arv eller skifte etter dødsfall. Du må vedlegge kopi av skifteattest eller annen relevant dokumentasjon.