Mais (Zea mays) er en av verdens mest allsidige og viktige avlinger, dyrket i mange land for både menneskelig konsum og dyrefôr. I Norge blir mais i økende grad dyrket som en del av bærekraftige landbrukspraksiser, ikke bare på grunn av dens næringsverdi, men også for dens potensiale i fôrproduksjon og som råstoff i biogassproduksjon. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av alle aspekter ved maisdyrking, fra forberedelse og planting til stell, høsting og lagring.
Forberedelse til Maisdyrking
1. Velge Riktig Maisvariant
Valget av maisvariant er avgjørende for å oppnå best mulig avling. Det finnes flere typer mais, hver med sine egne fordeler og dyrkingskrav.
- Sukkermais (søtmais): Ideell for fersk konsum, med søte og saftige kjerner. Denne varianten krever en lengre vekstsesong og varme for å utvikle sin sødme.
- Fôrmais: Vokser raskere og brukes primært til dyrefôr eller som råstoff for biogass. Denne varianten er mer robust og kan tåle varierende vekstforhold.
- Popcornmais: Spesialvariant med harde kjerner som popper når de varmes. Krever spesifikke dyrkingsbetingelser og oppmerksomhet under tørking.
2. Klimatiske Forhold og Vekstsesong
Mais krever en viss mengde varme for å modne ordentlig, noe som betyr at dyrking i Norge må planlegges nøye.
- Temperatur: Mais trives best i temperaturer mellom 20-30°C. Vekstsesongen må være lang nok til å tillate full modning, vanligvis mellom 70-100 dager, avhengig av variant.
- Frost: Mais er svært følsom for frost, og plantene bør ikke settes ut før faren for nattefrost er over. Det anbefales å plante mais etter at jorda har varmet seg opp til minst 10°C.
- Sollys: Mais trenger full sol for optimal vekst. Velg derfor en plassering som får minst 6-8 timer sollys daglig.
3. Forberedelse av Jorden
Riktig forberedelse av jorda er en kritisk faktor for suksess i maisdyrking.
- Jordtype: Mais trives i dyp, fruktbar jord som er godt drenert. Leirjord kan forbedres med organisk materiale for å øke dreneringsevnen.
- pH-nivå: Mais foretrekker en jord pH mellom 6,0 og 6,8. Juster pH ved å tilsette kalk dersom jorda er for sur.
- Jordbearbeiding: Før planting bør jorda pløyes eller graves dypt for å løsne opp, etterfulgt av harving for å lage en fin såbed. Dette fremmer god rotutvikling og vanninfiltrasjon.
Planting av Mais
1. Såing
Timing og teknikk for såing er avgjørende for en vellykket maisavling.
- Såtidspunkt: Såing bør skje når jordtemperaturen er stabilt over 10°C, vanligvis i slutten av mai eller begynnelsen av juni.
- Direktesåing: Maisfrø kan sås direkte i jorden. Planteavstand bør være 20-30 cm mellom plantene og 60-75 cm mellom radene.
- Forhåndssåing: I områder med kort vekstsesong kan maisfrø sås innendørs i potter ca. 2-4 uker før utplanting for å gi plantene en start. Transplantering bør gjøres forsiktig for å unngå rotforstyrrelser.
2. Vannings- og Gjødslingsbehov
Mais krever tilstrekkelig vann og næring for å vokse sunt.
- Vanning: Regelmessig vanning er viktig, spesielt i tørre perioder. Mais krever ca. 2,5 cm vann per uke, enten gjennom nedbør eller vanning.
- Gjødsel: Mais er en tungt næringskrevende plante. Bruk en balansert gjødsel med høyt nitrogeninnhold ved planting, og fortsett med gjødsling gjennom vekstsesongen, spesielt når plantene når en høyde på 30-40 cm.
Stell og Vedlikehold
1. Luking og Ugresskontroll
Ugress kan konkurrere med mais om næring og vann, så regelmessig luking er nødvendig.
- Manuell Luking: Fjerning av ugress for hånd eller ved hjelp av hakke er effektivt, spesielt i de tidlige vekstfasene.
- Dekkemateriale: Bruk av organisk dekke som halm eller kompost kan redusere ugressvekst samtidig som det holder på fuktigheten.
2. Skadedyr og Sykdommer
Mais kan angripes av en rekke skadedyr og sykdommer som må håndteres proaktivt.
- Vanlige Skadedyr: Kornborrer, bladlus, og maisrotbiller er vanlige problemer. Naturlige fiender, feller, eller insektmidler kan brukes for kontroll.
- Sykdommer: Mais er utsatt for sykdommer som gråskimmel, rust og ulike soppsykdommer. For å unngå dette bør man sørge for god lufting mellom plantene, unngå vann på bladene, og rotere avlingen hvert år.
3. Støtte til Plantene
Maisplanter kan vokse høye, og noen ganger kan de trenge støtte.
- Vindbeskyttelse: I områder med mye vind kan det være nødvendig å støtte plantene med bambusstaver eller annen støtte for å forhindre at de knekker.
- Radavstand: Tett planting i rader kan også gi en viss grad av naturlig støtte når plantene vokser sammen.
Høsting av Mais
1. Når og Hvordan Høste
Tidspunktet for høsting varierer avhengig av maisvarianten og bruksområde.
- Sukkermais: Sukkermais høstes vanligvis når kjernene er fullt utviklet, men fortsatt saftige, typisk 18-24 dager etter silketrådene har begynt å visne.
- Fôrmais: Fôrmais høstes når plantene og kjernene er helt tørre. Dette sikrer at maisen har høy næringsverdi og er lett å lagre.
- Popcornmais: Popcornmais høstes når plantene er helt tørre og kjernene er harde.
2. Etterbehandling og Lagring
Etter høsting krever mais riktig behandling for å bevare kvaliteten.
- Tørking: Fôrmais og popcornmais må tørkes til et fuktighetsinnhold på ca. 14 % for å hindre muggvekst under lagring. Dette kan gjøres ved lufttørking eller i tørkebinger.
- Lagring: Sukkermais bør konsumeres eller konserveres kort tid etter høsting for å bevare sødmen. Tørket mais kan lagres i lufttette beholdere på et kjølig, tørt sted i flere måneder.
Mais og Bærekraftig Landbruk
Maisdyrking kan være en del av et bærekraftig landbrukssystem hvis det gjøres riktig.
- Avlingsrotasjon: Rotering av mais med belgvekster kan forbedre jordens fruktbarhet og redusere behovet for syntetisk gjødsel.
- Bevaring av Jordhelse: Ved å bruke dekkevekster og minimere jordbearbeiding kan man bevare jordens struktur og biodiversitet.
- Biogassproduksjon: Mais, spesielt fôrmais, kan brukes som råstoff i biogassanlegg, noe som gir en miljøvennlig energikilde.
Maisdyrking har blitt stadig mer populært i Norge de siste årene, til tross for det kjølige klimaet. Mais, eller Zea mays, er en varmekjær plante som tradisjonelt har vært dyrket i varmere regioner, men med riktig teknikk og tilpasning kan den også gi gode avlinger i norske forhold. Denne artikkelen gir en omfattende guide til maisdyrking, fra valg av sorter til høsting, med fokus på å maksimere avlingene og sikre høy kvalitet på produktet.
Introduksjon til Maisdyrking
Mais er en allsidig kornplante som har vært dyrket i tusenvis av år, først i Amerika og senere over hele verden. Mais er ikke bare en viktig matkilde for mennesker, men også for husdyr, og brukes i en rekke industrielle prosesser. I Norge har maisdyrking tradisjonelt vært begrenset av klimaet, men med riktig valg av sorter og dyrkingsteknikker kan det være både lønnsomt og givende.
Valg av Sorter
Det første steget i maisdyrking er å velge riktig sort. I Norge er det viktig å velge sorter som er tilpasset et kjøligere klima og en kortere vekstsesong.
Tidlige Sorter
Tidlige sorter av mais er avgjørende for å sikre modning før frosten kommer. Noen anbefalte tidlige sorter inkluderer:
- ‘Swift’: En raskt modnende sort som er godt tilpasset nordiske forhold.
- ‘Earlybird’: En annen tidlig sort som gir søte og smakfulle kolber.
- ‘Tasty Sweet’: Kombinerer rask modning med utmerket smak, ideell for fersk konsumpsjon.
Hybrid Sorter
Hybridsorter er ofte mer motstandsdyktige mot sykdommer og kan gi høyere avlinger. Hybrider som er tilpasset nordlige klimaer, kan være et godt valg for norske bønder som ønsker å maksimere avkastningen.
Forberedelse av Jorden
God jordforberedelse er essensielt for å sikre en sunn vekst av maisplanter. Mais foretrekker dyp, næringsrik jord med god drenering.
Jordtyper og pH-Verdi
Mais trives best i jord med en pH-verdi mellom 6,0 og 6,8. Før planting bør jorden testes og eventuelt justeres med kalk for å oppnå riktig pH. Sandy loam er ideelt, men mais kan også dyrkes i leirjord hvis den er godt drenert.
Jordforbedring
Før såing bør jorden tilføres organisk materiale, som kompost eller godt nedbrutt husdyrgjødsel. Dette vil forbedre jordens struktur, holde på fuktighet, og tilføre nødvendige næringsstoffer. For å fremme god rotutvikling, bør jorden pløyes eller harves til en dybde på minst 25 cm.
Såing av Mais
Timing er avgjørende for vellykket maisdyrking. Såing bør skje når jorden har nådd en temperatur på minst 10-12°C, vanligvis sent i mai eller tidlig i juni i de fleste deler av Norge.
Sådybde og Plantetetting
Maisfrø bør sås på en dybde av 2,5 til 5 cm, avhengig av jordtype. I lettere jord kan frøene plantes dypere, mens i tyngre jord bør de plantes nærmere overflaten. En anbefalt avstand er 20-25 cm mellom frøene i rekken, med 70-80 cm mellom radene. Dette gir tilstrekkelig plass for vekst og gjør det lettere å utføre vedlikehold som ugressbekjempelse.
Direktesåing vs. Forkultivering
I kjøligere områder av Norge kan det være en fordel å forkultivere mais innendørs før utplanting. Dette gir plantene en god start og kan føre til tidligere innhøsting. Forkultivering bør starte 3-4 uker før den planlagte utplantingen, og plantene bør gradvis tilvennes utetemperaturene før de settes ut.
Stell og Vedlikehold
Mais krever jevnlig stell gjennom vekstsesongen for å oppnå optimal avling.
Vanning
Mais har dype røtter, men krever jevn fuktighet, spesielt i perioden rundt blomstring og kolbedannelse. Det er viktig å unngå tørkeperioder, da dette kan redusere avlingen. Dryppvanning er en effektiv metode som gir jevn vanning uten å fukte bladene, noe som reduserer risikoen for soppsykdommer.
Gjødsel
Mais er en næringskrevende plante. En balansert gjødselplan bør inkludere nitrogen, fosfor og kalium. Start med en basisgjødsling før såing, og tilfør deretter mer nitrogen i vekstperioden, særlig når plantene når 30-40 cm i høyde.
Ugressbekjempelse
Ugress kan konkurrere med mais om næringsstoffer og vann. Regelmessig luking eller bruk av mulch kan hjelpe til med å holde ugresset nede. I tillegg kan dekking av jorden med plastfolie bidra til å holde på varme og fuktighet samtidig som det hindrer ugressvekst.
Sykdommer og Skadedyr
Selv om mais generelt er en robust plante, kan den være utsatt for en rekke sykdommer og skadedyr som kan påvirke avlingen.
Vanlige Sykdommer
- Maisrust (Puccinia spp.): En soppsykdom som kan påvirke bladene. Regelmessig inspeksjon og bruk av resistente sorter kan redusere risikoen.
- Fusariumråte: Forårsaker råte i kolber og stilker. God drenering og riktig avstand mellom plantene kan forebygge denne sykdommen.
Skadedyr
- Maisborrere: Larver som kan skade kolber og stilker. Bruk av insektnett eller biologiske kontrollmidler som rovinsekter kan begrense skaden.
- Bladlus: Kan suge plantesaft og overføre virus. Naturlige fiender som marihøner er effektive i å kontrollere bladlus.
Innhøsting og Lagring
Tidspunktet for innhøsting av mais er avgjørende for å sikre at kolbene har optimal smak og næringsinnhold.
Innhøstingstidspunkt
Sukkermays, som dyrkes for fersk forbruk, bør høstes når kolbene er fullt utviklet og “melkefasen” har begynt – dette er når kjernene gir en melkeaktig saft ved lett trykk. Dette skjer vanligvis 18-24 dager etter silking, når silkene på toppen av kolben begynner å tørke ut og bli brune.
Metoder for Høsting
Høsting kan gjøres manuelt ved å vri kolben av stilken. Hvis store mengder skal høstes, kan mekaniske hjelpemidler brukes, men det er viktig å unngå å skade plantene for mye, da skadede planter er mer utsatt for sykdommer.
Lagring
Mais for fersk konsum bør konsumeres raskt etter høsting for å bevare sødmen. Hvis lagring er nødvendig, kan kolbene oppbevares i kjøleskap i opptil en uke. For lengre lagring kan mais fryses etter å ha blitt forvellet i kokende vann i noen minutter.
Maisdyrking i Forskjellige Klimasoner i Norge
Norge har en variert topografi og klimaforhold som påvirker maisdyrking i forskjellige regioner. Her er noen tips for å dyrke mais i forskjellige klimasoner.
Sør-Norge
I Sør-Norge, hvor somrene er relativt varme og lange, er det mulig å dyrke mais uten store utfordringer. Tidlige sorter kan plantes direkte utendørs, og jorden varmes raskt opp om våren, noe som gir en god start på vekstsesongen.
Østlandet
Østlandet har også gunstige forhold for maisdyrking, spesielt i lavlandet. Her kan mais dyrkes både for fersk konsum og for silofôr til husdyr. Å dekke jorden med plastfolie tidlig i sesongen kan bidra til å varme opp jorden raskere og gi en lengre vekstsesong.
Vestlandet
Vestlandet, med sitt fuktige klima, kan være utfordrende for maisdyrking. Det er viktig å velge sorter som er motstandsdyktige mot sykdommer forårsaket av fuktighet, og å sikre god drenering av jorden. Forkultivering kan være nødvendig for å gi plantene en god start før utplanting.
Trøndelag og Nord-Norge
I Trøndelag og Nord-Norge er vekstsesongen kortere og klimaet kjøligere, noe som gjør maisdyrking mer utfordrende. Forkultivering innendørs, samt valg av ultra-tidlige sorter, er nøkkelen til suksess i disse områdene. I tillegg kan dekking av jorden med plast bidra til å holde på varmen og beskytte plantene mot frost om høsten.
Økonomiske Fordeler ved Maisdyrking
Selv om maisdyrking i Norge kan være krevende, er det også økonomiske fordeler ved å dyrke denne allsidige planten.
Fôrkvalitet for Husdyr
Mais er en viktig kilde til energi og næringsstoffer for husdyr, spesielt storfe og svin. Dyrking av mais til fôr kan redusere kostnadene for bønder som ellers ville måtte kjøpe inn importert mais eller andre fôrressurser.
Økt Salgsverdi av Lokale Produkter
Mais dyrket i Norge har potensiale til å oppnå høy salgsverdi, spesielt hvis den dyrkes for fersk konsum. Norske forbrukere er stadig mer opptatt av lokalprodusert mat, og mais som er dyrket i Norge kan markedsføres som et bærekraftig og kortreist alternativ til importert mais.
Muligheter for Spesialisering
Maisdyrking kan også åpne for spesialisering innen landbruket. Bønder kan velge å fokusere på spesifikke typer mais, som sukkermays eller popcornmais, og utvikle nisjeprodukter som kan selges direkte til forbrukere eller til spesialforretninger.
Fremtiden for Maisdyrking i Norge
Med endringer i klimaet og økende interesse for bærekraftig landbruk, ser fremtiden lys ut for maisdyrking i Norge. Forskning og utvikling innen avl av nye maisvarianter som er mer tilpasset norske forhold, kombinert med økt bruk av teknologiske løsninger i landbruket, kan gjøre maisdyrking mer utbredt og lønnsom i årene som kommer.
Avlsprogrammer og Forskning
Det pågår flere forskningsprosjekter i Norge som har som mål å utvikle nye maisvarianter som er bedre tilpasset det nordiske klimaet. Disse prosjektene ser på hvordan ulike sorter kan krysses for å oppnå bedre kuldetoleranse, raskere modning, og høyere avlinger.
Bærekraftige Dyrkingsmetoder
Bærekraft i maisdyrking blir stadig viktigere, med fokus på redusert bruk av kjemikalier og bedre utnyttelse av ressurser. Dette inkluderer integrert plantevern (IPM), bruk av biologiske kontrollmidler, og presisjonsjordbruk som optimaliserer bruken av vann, gjødsel og andre innsatsfaktorer.
Maisdyrking i Norge er en utfordrende, men potensielt lønnsom aktivitet for de som er villige til å tilpasse seg de lokale klimaforholdene og investere i de riktige teknikkene. Med riktig valg av sorter, nøye planlegging, og god jordforvaltning, kan norske bønder produsere høy kvalitet mais som tilfredsstiller både nasjonale og internasjonale markeder. Maisdyrking representerer ikke bare en mulighet for diversifisering i norsk landbruk, men også en vei til større selvforsyning og bærekraft i matproduksjonen.
Konklusjon
Maisdyrking er en utfordrende, men svært givende aktivitet som kan gi rikelig avkastning når det gjøres riktig. Ved å følge de riktige praksisene for jordforberedelse, planting, stell, og høsting, kan du sikre en sunn og produktiv maisavling. Mais er ikke bare en viktig næringskilde, men også en nøkkelkomponent i bærekraftig landbruk. Med riktig kunnskap og omsorg kan mais dyrkes med suksess i mange forskjellige miljøer, inkludert i Norge.
