Western Blot

Borreliose Blodprove

januar 22, 2024januar 22, 2024 Mathias

Borreliose Blodprøve: Din Komplett Guide til Diagnose og Forståelse av Flåttbåren Sykdom

Borreliose, også kjent som Lyme sykdom, er en infeksjonssykdom som overføres til mennesker via flåttbitt. I Norge er dette en stadig mer aktuell problemstilling, og korrekt diagnose er avgjørende for effektiv behandling og for å unngå potensielle langtidskomplikasjoner. En sentral del av diagnostiseringen er borreliose blodprøven. Denne omfattende guiden vil gi deg en dypere forståelse av hva en slik blodprøve innebærer, de ulike testmetodene som benyttes, hvordan resultatene tolkes, og annen viktig informasjon knyttet til borreliose.

Forstå Borreliose: Bakgrunn og Utbredelse i Norge

Borreliose forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferi (og i sjeldnere tilfeller andre Borrelia-arter), som overføres til mennesker gjennom bittet fra infiserte flått. Flått er små, blodsugende midd som trives i skog- og kystområder, spesielt i Sør-Norge. Risikoen for å bli bitt er høyest i sommerhalvåret, fra vår til høst, når flåtten er mest aktiv. Det er viktig å merke seg at ikke alle flått er bærere av Borrelia-bakterien, og selv om man blir bitt av en infisert flått, er det ikke sikkert at man utvikler borreliose.

Symptomer på Borreliose: Fra Tidlig Utslett til Senkomplikasjoner

Symptomene på borreliose kan variere betydelig fra person til person og avhenger av sykdomsstadiet. Det klassiske tidlige tegnet er et karakteristisk utslett rundt bittstedet, kjent som erythema migrans. Dette utslettet er ofte rødt, ringformet og kan gradvis utvide seg. Det opptrer vanligvis noen dager til uker etter flåttbittet. Det er imidlertid viktig å være klar over at ikke alle som blir smittet utvikler dette utslettet.

I et senere stadium kan borreliose manifestere seg med en rekke andre symptomer, som kan være mer diffuse og vanskelige å knytte direkte til flåttbittet. Disse kan inkludere:

Influensalignende symptomer: Feber, hodepine, tretthet, muskelsmerter og leddsmerter.
Nevrologiske symptomer: Intense smerter, nummenhet eller svakhet i armer og ben (radikulitt), ansiktslammelse (Bell’s parese), og i sjeldnere tilfeller hjernehinnebetennelse (meningitt) eller hjernebetennelse (encefalitt). Dette kalles nevroborreliose.
Leddproblemer: Intermitterende eller kronisk leddbetennelse (artritt), ofte i store ledd som knær.
Hjerteproblemer: I sjeldne tilfeller kan borreliose påvirke hjertet og føre til hjerterytmeforstyrrelser (borrelia-karditt).
Andre symptomer: Ekstrem tretthet (fatigue), kognitive problemer (hukommelsesvansker, konsentrasjonsproblemer), og øyeproblemer.

Det er viktig å søke lege dersom man opplever symptomer som kan være forenlig med borreliose, spesielt etter et flåttbitt.

Når er en Borreliose Blodprøve Nødvendig? Indikasjoner for Testing

En borreliose blodprøve er et viktig verktøy i diagnostiseringen av sykdommen, men den brukes ikke i alle tilfeller. Legen vil vurdere pasientens symptomer, sykehistorie og eventuell eksponering for flått før det besluttes om en blodprøve er nødvendig. Typiske indikasjoner for å ta en borreliose blodprøve inkluderer:

Mistanke om borreliose uten typisk erythema migrans: Dersom pasienten har symptomer som kan tyde på borreliose, men ikke har utviklet det karakteristiske utslettet.

Symptomer på sen borreliose: Ved nevrologiske symptomer, leddproblemer eller andre symptomer som kan indikere en mer spredt infeksjon.
Oppfølging av behandling: I noen tilfeller kan blodprøver tas for å vurdere effekten av antibiotikabehandling, selv om dette er mindre vanlig.

Det er viktig å understreke at en blodprøve tatt for tidlig etter et flåttbitt sjelden vil være positiv, selv om man er smittet. Dette skyldes at kroppen trenger tid for å utvikle målbare antistoffer mot Borrelia-bakterien. Derfor anbefales det vanligvis å vente minst 4-6 uker etter et eventuelt flåttbitt før man tar en blodprøve, med mindre det foreligger et typisk erythema migrans utslett.

Erythema Migrans: Klinisk Diagnose Uten Blodprøve

Det karakteristiske utslettet erythema migrans er såpass spesifikt for borreliose at diagnosen i disse tilfellene stilles klinisk, det vil si basert på legens vurdering av utslettet og sykehistorien. En blodprøve er vanligvis ikke nødvendig for å starte behandling dersom pasienten har et typisk erythema migrans utslett.

De Ulike Typene Borreliose Blodprøver: ELISA, Western Blot og PCR

Det finnes flere metoder for å påvise borreliose ved hjelp av blodprøver. De vanligste metodene som benyttes i Norge er:

ELISA (Enzyme-Linked Immunosorbent Assay): Dette er vanligvis den første testen som utføres for å påvise antistoffer mot Borrelia-bakterien i blodet. ELISA er en sensitiv screeningtest som kan indikere om det er en mulig infeksjon.
Western Blot (eller Immunoblot): Dersom ELISA-testen er positiv eller tvetydig, utføres som regel en mer spesifikk bekreftelsestest kalt Western Blot. Denne testen identifiserer antistoffer mot spesifikke proteiner fra Borrelia-bakterien og bidrar til å bekrefte diagnosen.
PCR (Polymerase Chain Reaction): PCR er en metode som påviser selve DNA-et til Borrelia-bakterien i en prøve. Denne metoden brukes mindre hyppig i blodprøver for generell borreliose, da bakteriemengden i blodet ofte er lav. PCR kan være mer nyttig ved undersøkelse av leddvæske ved borreliaartritt eller cerebrospinalvæske ved nevroborreliose.

ELISA-testen i Detalj: Påvisning av Antistoffer (IgM og IgG)

ELISA-testen måler nivåene av to typer antistoffer mot Borrelia-bakterien: IgM (immunglobulin M) og IgG (immunglobulin G). Disse antistoffene produseres av kroppens immunforsvar som respons på en infeksjon.

IgM-antistoffer: Disse antistoffene begynner vanligvis å stige 2-4 uker etter smitte og når sitt høyeste nivå etter omtrent 6-8 uker. IgM-nivåene faller deretter gradvis over tid. En positiv IgM-test kan indikere en nylig infeksjon, men kan også vedvare i flere måneder.
IgG-antistoffer: IgG-antistoffene begynner å stige senere enn IgM, vanligvis 6-8 uker etter smitte, og kan forbli påviselige i blodet i lang tid, selv etter at infeksjonen er behandlet. En positiv IgG-test kan indikere en pågående eller tidligere infeksjon.

Det er viktig å tolke ELISA-resultatene i sammenheng med pasientens symptomer og sykehistorie. En positiv ELISA-test alene er ikke alltid tilstrekkelig for å stille en sikker diagnose.

Western Blot-testen: Spesifikk Bekreftelse av Borreliose

Western Blot-testen er en mer spesifikk metode som brukes for å bekrefte positive eller tvetydige ELISA-resultater. Ved denne testen separeres proteinene fra Borrelia-bakterien på en gel, og deretter overføres de til en membran. Pasientens serum tilsettes membranen, og eventuelle antistoffer i serumet vil binde seg til de spesifikke Borrelia-proteinene. Dette bindingen påvises ved hjelp av en fargereaksjon, som resulterer i bånd på membranen. Tilstedeværelsen av visse kombinasjoner av bånd indikerer en positiv test.

Western Blot-testen kan også skille mellom IgM- og IgG-antistoffer. Et positivt IgM Western Blot-resultat tyder sterkere på en nylig infeksjon enn et isolert positivt IgM ELISA-resultat. Et positivt IgG Western Blot-resultat indikerer en infeksjon som har vart lenger.

PCR-testen: Påvisning av Borrelia-DNA

PCR-testen er en molekylær metode som påviser genetisk materiale (DNA) fra Borrelia-bakterien. Selv om PCR sjelden brukes på vanlige blodprøver for å diagnostisere borreliose på grunn av lav bakteriemengde i blodet, kan den være nyttig i visse situasjoner:

Undersøkelse av leddvæske: Ved mistanke om borreliaartritt kan PCR på leddvæske påvise tilstedeværelsen av Borrelia-DNA i leddet.
Undersøkelse av cerebrospinalvæske: Ved mistanke om nevroborreliose kan PCR på cerebrospinalvæske (væsken som omgir hjernen og ryggmargen) i noen tilfeller påvise bakterie-DNA.
Tidlig diagnose: I sjeldne tilfeller kan PCR på hudbiopsi fra erythema migrans utslett være positiv tidlig i infeksjonen.

Det er viktig å være klar over at en negativ PCR-test ikke nødvendigvis utelukker borreliose, spesielt i blodprøver, da bakteriemengden kan være for lav til å bli påvist.

Tolkning av Resultater fra Borreliose Blodprøver: Hva Betyr Positivt og Negativt?

Tolkningen av resultater fra borreliose blodprøver krever nøye vurdering av både ELISA- og Western Blot-resultatene, samt pasientens kliniske bilde. Her er en oversikt over hvordan ulike resultatkombinasjoner vanligvis tolkes:

Negativ ELISA: Dersom ELISA-testen er negativ, anses det som usannsynlig at pasienten har borreliose på det aktuelle tidspunktet. Ved sterk klinisk mistanke kan det imidlertid være aktuelt å ta en ny prøve senere, spesielt hvis det er tidlig i sykdomsforløpet.
Positiv ELISA, negativ eller inkonklusiv Western Blot: Dette resultatet er vanskelig å tolke. Det kan skyldes en tidlig infeksjon hvor spesifikke antistoffer ennå ikke har utviklet seg, en annen infeksjon som gir kryssreaksjoner i ELISA-testen, eller et falsk positivt ELISA-resultat. I slike tilfeller vil legen vurdere pasientens symptomer og eventuelt gjenta testingen senere.
Positiv ELISA, positiv Western Blot: Dette resultatet, sammen med symptomer forenlig med borreliose, støtter sterkt diagnosen. Legen vil da vurdere behovet for antibiotikabehandling.

Isolert positiv IgM ELISA, negativ IgG ELISA og negativ Western Blot: Dette resultatet tolkes med forsiktighet. Det kan indikere en svært tidlig infeksjon, men kan også være et falsk positivt resultat eller en kryssreaksjon. Klinisk korrelasjon er svært viktig i slike tilfeller.
Positiv IgG ELISA, negativ IgM ELISA og positiv IgG Western Blot: Dette kan indikere en infeksjon som har vart en stund eller en tidligere gjennomgått infeksjon. Tolkningen avhenger av pasientens symptomer.

Det er avgjørende at blodprøveresultatene alltid tolkes av en lege i sammenheng med pasientens kliniske presentasjon. Selv om en positiv blodprøve kan bekrefte en borreliainfeksjon, utelukker en negativ prøve ikke alltid sykdom, spesielt tidlig i forløpet.

Faktorer som Kan Påvirke Resultatene av Borreliose Blodprøver

Flere faktorer kan påvirke nøyaktigheten og tolkningen av borreliose blodprøver:

Tidspunkt for prøvetaking: Som nevnt tidligere, tar det tid for kroppen å utvikle målbare antistoffer. En blodprøve tatt for tidlig etter et flåttbitt vil sannsynligvis være negativ, selv om infeksjon har funnet sted.
Antibiotikabehandling tidlig i forløpet: Dersom pasienten har blitt behandlet med antibiotika tidlig etter smitte, kan dette dempe immunresponsen og føre til falskt negative eller svake positive blodprøveresultater.
Immunsuppressiv behandling eller immunsvikt: Pasienter som får immunsuppressiv behandling eller har immunsvikt kan ha en redusert evne til å danne antistoffer, noe som kan påvirke testresultatene.
Kryssreaksjoner: Antistoffer som er dannet som respons på andre infeksjoner (for eksempel Epstein-Barr virus eller syfilis) kan i noen tilfeller reagere med antigenene i ELISA-testen og gi falskt positive resultater. Western Blot-testen er mer spesifikk og mindre utsatt for kryssreaksjoner.
Laboratorievariasjoner: Det kan være små forskjeller i hvordan ulike laboratorier utfører og tolker borrelioseblodprøver. Det er derfor viktig at prøvene analyseres ved et laboratorium med erfaring på dette området.

Behandling av Borreliose: Antibiotika er Standard

Standardbehandlingen for borreliose er antibiotika. Valg av antibiotikum, dosering og behandlingsvarighet avhenger av sykdomsstadiet og hvilke symptomer pasienten har. Tidlig stadium av borreliose, med erythema migrans, behandles vanligvis med en oral antibiotikakur (tabletter) i 10-14 dager. Ved mer alvorlige former for borreliose, som nevroborreliose eller borreliaartritt, kan intravenøs antibiotikabehandling være nødvendig.

Det er viktig å fullføre hele antibiotikakuren som foreskrevet av legen, selv om symptomene skulle forsvinne tidligere. Dette er for å sikre at alle Borrelia-bakteriene blir eliminert fra kroppen og for å forebygge eventuelle tilbake

Borrelia Blodprove

januar 18, 2024januar 18, 2024 Mathias

Den Ultimative Guiden til Borrelia Blodprøver: En Dybdegående Forståelse

Borrelia burgdorferi sensu lato er en kompleks gruppe av spiralformede bakterier (spiroketer) som er årsaken til Lyme sykdom, også kjent som borreliose. Denne multisystemiske infeksjonen overføres primært til mennesker gjennom bitt fra infiserte flått av Ixodes-slekten. Tidlig og nøyaktig diagnose er avgjørende for effektiv behandling og for å unngå potensielle langvarige komplikasjoner. En sentral del av diagnostiseringsprosessen involverer ulike typer borrelia blodprøver. Denne omfattende guiden vil utforske i detalj de forskjellige blodprøvene som brukes for å påvise borreliainfeksjon, hvordan de fungerer, hva resultatene betyr, og de viktige faktorene som påvirker nøyaktigheten og tolkningen av disse testene.

Forståelse av Borrelia Infeksjon og Behovet for Blodprøver

Borreliose manifesterer seg klinisk på forskjellige måter og i ulike stadier. Tidlige symptomer kan inkludere et karakteristisk utslett kalt erythema migrans (vandrende rødme), feber, tretthet, hodepine og muskelsmerter. Hvis infeksjonen ikke behandles tidlig, kan den spre seg til andre deler av kroppen og forårsake mer alvorlige problemer som leddbetennelse (Lyme artritt), nevrologiske komplikasjoner (neuroborreliose) og hjerteproblemer (Lyme karditt). På grunn av det brede spekteret av symptomer og det faktum at ikke alle smittede utvikler det typiske utslettet, spiller laboratorietester, spesielt borrelia blodprøver, en viktig rolle i diagnostiseringen.

Utfordringer ved Diagnostisering av Borreliose

Diagnostisering av borreliose kan være utfordrende av flere årsaker. Symptomene kan være uspesifikke og overlappe med andre sykdommer. I tillegg kan immunresponsen på borreliabakteriene variere betydelig fra person til person, noe som påvirker tidspunktet og styrken på antistoffproduksjonen som blodprøvene måler. Selve bakteriemengden i blodet er ofte lav, spesielt i senere stadier av infeksjonen, noe som gjør direkte påvisning av bakteriene vanskelig. Derfor er serologiske tester, som påviser antistoffer mot borreliabakteriene i blodet, den vanligste metoden for laboratoriediagnostikk.

Oversikt over Borrelia Blodprøver

Det finnes primært to typer serologiske tester som brukes for å diagnostisere borreliose: Enzyme-Linked Immunosorbent Assay (ELISA) og Western blot. I noen tilfeller kan også andre tester som polymerasekjedereaksjon (PCR) brukes for å påvise bakteriens DNA eller RNA i ulike kroppsvæsker, inkludert blod og cerebrospinalvæske.

Enzyme-Linked Immunosorbent Assay (ELISA)

ELISA er vanligvis den første testen som utføres for å screene for borreliainfeksjon. Denne testen måler tilstedeværelsen av antistoffer (immunoglobulin M – IgM og immunoglobulin G – IgG) mot borreliabakteriene i blodprøven. IgM-antistoffer produseres vanligvis tidlig i infeksjonen (innen uker etter flåttbitt), mens IgG-antistoffer utvikles senere (vanligvis flere uker til måneder etter infeksjonen) og kan vedvare i lang tid, selv etter vellykket behandling.

Hvordan ELISA-testen Fungerer

I en ELISA-test blir en blodprøve fortynnet og tilsatt til en overflate som er belagt med borreliaantigener (proteiner fra borreliabakteriene). Hvis det finnes antistoffer mot borrelia i prøven, vil de binde seg til disse antigenene. Deretter tilsettes et enzymkoblet sekundært antistoff som binder seg til de humane antistoffene. Til slutt tilsettes et substrat som enzymet kan reagere med, og denne reaksjonen produserer en fargeendring. Intensiteten av fargen er proporsjonal med mengden antistoffer som er til stede i prøven. Resultatet kvantifiseres ved å måle fargeintensiteten med en spektrofotometer og sammenligne det med en kontrollprøve for å avgjøre om resultatet er positivt, negativt eller inkonklusivt.

Fordeler og Begrensninger ved ELISA

ELISA er en relativt rask, kostnadseffektiv og lett automatisert test, noe som gjør den egnet for screening av et stort antall prøver. Imidlertid har ELISA også visse begrensninger. Den kan ha lavere spesifisitet enn Western blot, noe som betyr at den kan gi falske positive resultater på grunn av kryssreaksjoner med antistoffer produsert som respons på andre infeksjoner eller autoimmune sykdommer. Falske negative resultater kan også forekomme, spesielt tidlig i infeksjonen før kroppen har produsert tilstrekkelige mengder antistoffer.

Western blot er en mer spesifikk test som vanligvis utføres for å bekrefte et positivt eller inkonklusivt ELISA-resultat. I stedet for å bruke en blanding av alle borreliaantigener, separerer Western blot de forskjellige proteinene fra borreliabakteriene etter størrelse ved hjelp av gelelektroforese. De separerte proteinene overføres deretter til en membran, som deretter inkuberes med pasientens serum. Hvis det finnes antistoffer mot noen av de separerte borreliaproteinene, vil de binde seg til disse. Bindingen påvises ved hjelp av merkede sekundære antistoffer, og resultatet vises som bånd på membranen.

Hvordan Western Blot Fungerer

Prosessen starter med å isolere proteiner fra borreliabakteriene. Disse proteinene separeres deretter basert på deres molekylære vekt ved hjelp av gelelektroforese. De separerte proteinene overføres deretter fra gelen til en nitrocellulose- eller PVDF-membran. Pasientens serum tilsettes membranen, og eventuelle borreliaantistoffer i serumet vil binde seg til de spesifikke borreliaproteinene på membranen. Etter vasketrinn tilsettes et enzymkonjugert sekundært antistoff som binder seg til humane antistoffer (IgM eller IgG). Til slutt tilsettes et substrat som enzymet reagerer med, og dette produserer synlige bånd på membranen der antistoff-antigenbinding har funnet sted. Tilstedeværelsen og intensiteten av disse båndene tolkes i henhold til spesifikke kriterier for å avgjøre om resultatet er positivt, negativt eller inkonklusivt.

Tolkning av Western Blot Resultater

Tolkningen av Western blot-resultater er mer kompleks enn for ELISA og krever erfaring. Resultatet vurderes basert på tilstedeværelsen av bånd ved spesifikke molekylvekter som representerer kjente borreliaproteiner. Kriteriene for et positivt resultat kan variere noe mellom ulike laboratorier og retningslinjer, men generelt kreves det tilstedeværelse av antistoffer mot et visst antall spesifikke borreliaproteiner for at testen skal anses som positiv. Det er viktig å merke seg at tilstedeværelsen av enkelte bånd alene ikke nødvendigvis indikerer en aktiv borreliainfeksjon, da noen antistoffer kan vedvare i lang tid etter at infeksjonen er behandlet.

Fordeler og Begrensninger ved Western Blot

Western blot har høyere spesifisitet enn ELISA, noe som reduserer risikoen for falske positive resultater. Den gir også mer informasjon om pasientens antistoffrespons ved å identifisere antistoffer mot spesifikke borreliaproteiner. Imidlertid er Western blot mer tidkrevende og kostbar enn ELISA, og tolkningen av resultatene kan være subjektiv og kreve ekspertise. Som ELISA kan også Western blot gi falske negative resultater tidlig i infeksjonen.

Polymerasekjedereaksjon (PCR)

PCR er en molekylærbiologisk teknikk som kan påvise DNA eller RNA fra borreliabakteriene direkte i en prøve. Selv om PCR ikke er en rutinemessig test for diagnostisering av borreliose i blod på grunn av den ofte lave bakteriemengden, kan den være nyttig i visse situasjoner, for eksempel for å påvise borrelia-DNA i leddvæske ved Lyme artritt eller i cerebrospinalvæske ved mistanke om neuroborreliose.

Hvordan PCR Fungerer

PCR innebærer å amplifisere (kopiere opp i mange eksemplarer) spesifikke DNA-sekvenser fra borreliabakteriene som er til stede i prøven. Prosessen involverer flere sykluser med oppvarming og nedkjøling, der DNA-dobbelheliksen denatureres, primere (korte DNA-sekvenser som er spesifikke for borrelia) binder seg til målområdet, og et DNA-polymeraseenzym forlenger DNA-sekvensen mellom primerne. Etter mange sykluser produseres millioner av kopier av mål-DNA-sekvensen, som deretter kan påvises ved hjelp av ulike metoder, for eksempel gelelektroforese.

Fordeler og Begrensninger ved PCR

PCR har den fordelen at den kan påvise borreliainfeksjon direkte, selv før kroppen har rukket å produsere et påvisbart antistoffsvar. Dette kan være spesielt nyttig ved tidlig disseminert borreliose eller ved infeksjoner uten et klart antistoffsvar. Imidlertid er PCR-testen svært sensitiv for kontaminering, og det er risiko for falske positive resultater hvis prøvebehandlingen ikke utføres nøye. I tillegg kan et negativt PCR-resultat ikke utelukke borreliainfeksjon, spesielt i blodprøver, da bakteriemengden kan være for lav til å bli påvist.

Andre Blodprøver og Markører

Selv om ELISA, Western blot og PCR er de vanligste blodprøvene som brukes for å diagnostisere borreliose, finnes det også andre tester og markører som kan vurderes i visse kliniske sammenhenger. Disse inkluderer tester for cytokiner (signalproteiner i immunsystemet) og andre inflammatoriske markører, men disse er generelt ikke spesifikke for borreliainfeksjon og brukes sjelden alene for diagnose.

Når Bør en Borrelia Blodprøve Tas?

Tidspunktet for når en borrelia blodprøve tas er avgjørende for tolkningen av resultatet. Kroppen trenger tid for å utvikle et påvisbart antistoffsvar etter en borreliainfeksjon. Derfor vil en blodprøve som tas for tidlig etter et flåttbitt (før det har gått flere uker) ofte være negativ, selv om infeksjon har funnet sted. Generelt anbefales det å vente minst 4-6 uker etter et flåttbitt eller etter at symptomer har oppstått før man tar en serologisk test.

Blodprøver ved Tidlig Lokal Borreliose (Erythema Migrans)

Ved tidlig lokal borreliose, som kjennetegnes av det typiske erythema migrans-utslettet, er klinisk diagnose ofte tilstrekkelig, og blodprøver er vanligvis ikke nødvendig. Utslettet er såpass spesifikt at behandling bør startes basert på klinisk vurdering alene. Blodprøver kan imidlertid være nyttige i tilfeller der utslettet er atypisk eller der det er usikkerhet rundt diagnosen.

Blodprøver ved Tidlig Disseminert og Sen Borreliose

Ved tidlig disseminert borreliose (hvor infeksjonen har spredt seg i kroppen) og sen borreliose (kronisk borreliose) er serologiske tester som ELISA og Western blot mer relevante for diagnosen. I disse stadiene forventes det at pasienten har utviklet et påvisbart antistoffsvar. Ved mistanke om neuroborreliose kan det også være aktuelt å undersøke cerebrospinalvæske for antistoffer mot borrelia og for borrelia-DNA ved hjelp av PCR.

Forberedelse til en Borrelia Blodprøve

Generelt kreves det ingen spesiell forberedelse fra pasientens side før en vanlig borrelia blodprøve. Blodprøven tas vanligvis ved et rutinemessig venepunktur, der en liten mengde blod trekkes fra en vene i armen. Det er viktig å informere legen om eventuelle medisiner du tar, da noen medisiner i sjeldne tilfeller kan påvirke testresultatene.

Viktigheten av Klinisk Informasjon

Når en borrelia blodprøve rekvireres, er det avgjørende at legen har tilstrekkelig klinisk informasjon om pasientens symptomer, sykehistorie og eventuelle flåttbitt. Dette hjelper laboratoriet med å velge de mest relevante testene og bidrar til en mer meningsfull tolkning av resultatene. Pasienten bør derfor gi en detaljert beskrivelse av sine symptomer og omstendighetene rundt eventuelt flåttbitt.

Tolkning av Resultater fra Borrelia Blodprøver

Tolkningen av resultater fra borrelia blodprøver må alltid gjøres i sammenheng med pasientens kliniske bilde og sykehistorie. Et positivt testresultat alene er ikke nødvendigvis bevis på en aktiv borreliainfeksjon, og et negativt resultat utelukker ikke alltid infeksjon.

Tolkning av ELISA-resultater

Et positivt ELISA-resultat indikerer at det er påvist antistoffer mot borrelia i blodprøven. Dette kan bety at pasienten har en aktiv eller tidligere borreliainfeksjon. På grunn av risikoen for falske positive resultater, bør et positivt eller inkonklusivt ELISA-resultat vanligvis bekreftes med en Western blot-test.

Et negativt ELISA-resultat betyr at det ikke er påvist antistoffer mot borrelia i prøven. Dette kan indikere at pasienten ikke har vært smittet med borrelia, eller at infeksjonen er såpass tidlig at kroppen ennå ikke har produsert påvisbare antistoffer. Et negativt resultat utelukker derfor ikke nødvendigvis en tidlig borreliainfeksjon, og hvis det er sterk klinisk mistanke, kan det være nødvendig å ta en ny blodprøve etter noen uker.

Tolkning av Western Blot-resultater

Et positivt Western blot-resultat bekrefter tilstedeværelsen av antistoffer mot spesifikke borreliaproteiner. Kriteriene for et positivt resultat varierer for IgM og IgG-antistoffer og kan avhenge av laboratoriet og de retningslinjene som følges. Generelt kreves det påvisning av antistoffer mot flere spesifikke proteiner