Dyrke Rabarbra

Den Ultimative Guiden til Å Dyrke Rabarbra i Din Egen Hage

Rabarbra, med sine karakteristiske tykke stilker og store blader, er en hardfør og lettdyrkelig plante som kan gi deg en jevn avling år etter år. Selv om den botanisk sett er en grønnsak, brukes den ofte som en frukt i desserter, kaker, syltetøy og drikker. Denne omfattende guiden tar deg gjennom alle aspekter ved å dyrke rabarbra, fra valg av riktig sort og planting til stell, høsting og kreative måter å bruke denne allsidige planten på. Med våre detaljerte instruksjoner og ekspert tips vil du være godt rustet til å lykkes med din egen rabarbrahage.

Hvorfor Dyrke Rabarbra? Fordelene og Allsidigheten

Å dyrke rabarbra i egen hage har mange fordeler. For det første er det en relativt lite krevende plante som trives i mange klimaer og jordtyper. Når den først er etablert, kan den produsere en betydelig avling i mange år, noe som gjør den til en bærekraftig og økonomisk løsning for ferske ingredienser. Rabarbra er også en tidlig avling, som betyr at du kan høste den tidlig på våren, lenge før mange andre frukter og grønnsaker er klare. I tillegg til de praktiske fordelene, er rabarbra også en smakfull og allsidig ingrediens som kan brukes i en rekke retter, fra klassiske paier og smuldredeiger til mer innovative syltetøy, chutneys og til og med i salater.

En Historisk Reise: Rabarbraens Opprinnelse og Utbredelse

Rabarbraens historie strekker seg langt tilbake i tid. Opprinnelig ble den dyrket i Asia, spesielt i Kina og Tibet, hvor den hovedsakelig ble brukt for sine medisinske egenskaper. Det var først på 1700-tallet at rabarbraen begynte å finne veien til Europa, og det tok enda litt tid før den ble anerkjent som en matplante. I dag er rabarbra en populær hageplante i mange deler av verden, spesielt i tempererte klimasoner, og den har en viktig plass i mange tradisjonelle kjøkken.

Ulike Rabarbrasorter: Finn den Perfekte for Din Hage

Det finnes mange forskjellige rabarbrasorter, hver med sine egne unike egenskaper når det gjelder smak, farge, stilkens tykkelse og høstetidspunkt. Noen populære sorter inkluderer ‘Victoria’, som er kjent for sine lange, tykke, grønne stilker med en mild smak, og ‘Canada Red’, som har en vakker rød farge og en litt syrligere smak. Andre kjente sorter er ‘Timperley Early’, som er en tidlig sort, og ‘Glaskin’s Perpetual’, som kan gi avling over en lengre periode. Når du skal velge rabarbrasort, er det viktig å vurdere klimaet i ditt område, jordtypen i hagen din og dine personlige preferanser når det gjelder smak og utseende.

Populære Rabarbrasorter i Detalj:

‘Victoria’: En Klassiker med Mild Smak

‘Victoria’ er kanskje den mest kjente og mest dyrkede rabarbrasorten. Den produserer store, kraftige planter med lange, tykke, hovedsakelig grønne stilker som kan ha en svak rødlig fargetone ved basisen. Smaken er relativt mild og balansert, noe som gjør den svært allsidig i bruk på kjøkkenet. ‘Victoria’ er også kjent for sin gode avling og pålitelighet.

‘Canada Red’: Intens Farge og Syrlig Smak

For de som foretrekker en mer intens farge og en litt syrligere smak, er ‘Canada Red’ et utmerket valg. Denne sorten utvikler gjennomgående røde stilker, noe som gir en vakker visuell appell i tillegg til den distinkte smaken. ‘Canada Red’ er også kjent for å holde fargen godt under koking.

‘Timperley Early’: Tidlig Avling for Utålmodige Gartnerer

Som navnet antyder, er ‘Timperley Early’ en av de tidligste rabarbrasortene som kan høstes. Dette er ideelt for de som ønsker å nyte fersk rabarbra så tidlig som mulig på våren. Stilken er vanligvis litt tynnere enn hos ‘Victoria’, og smaken er frisk og god.

‘Glaskin’s Perpetual’: Lang Høstesesong for Kontinuerlig Glede

‘Glaskin’s Perpetual’ er en unik sort som, under de rette forholdene, kan gi avling over en mye lengre periode enn de fleste andre rabarbrasorter. Dette gjør den til et utmerket valg for de som ønsker en kontinuerlig tilgang til fersk rabarbra gjennom sesongen. Smaken er god og pålitelig.

Andre Interessante Rabarbrasorter:

  • ‘Valentine’: Dyp rød farge og god smak.
  • ‘Livingstone’: Høy avling og god motstand mot sykdommer.
  • ‘Hawkes Champagne’: Delikat rosa stilker og mild, søt smak.
  • ‘The Sutton’: Kraftig vekst og lange, tykke stilker.

Når du velger rabarbrasort, bør du også vurdere tilgjengeligheten i ditt lokale hagesenter eller fra leverandører av hageplanter.

Steg-for-Steg Guide til Planting av Rabarbra

Riktig planting er avgjørende for en sunn vekst og god avling av rabarbra. Her er en detaljert guide til hvordan du planter rabarbra på best mulig måte:

Når er Beste Tiden for Å Plante Rabarbra?

Den beste tiden for å plante rabarbra er enten tidlig på våren, så snart jorden kan bearbeides, eller sent på høsten, når plantene er i hvile. Vårplanting gir plantene god tid til å etablere seg før sommerens varme, mens høstplanting utnytter den naturlige fuktigheten i jorden og gir plantene en tidlig start neste vår.

Velge Riktig Voksested for Din Rabarbraplante

Rabarbra trives best på et solrikt sted med minst seks timers direkte sollys per dag. Den kan også vokse i delvis skygge, men dette kan redusere avlingen. Jorden bør være godt drenert, fruktbar og rik på organisk materiale. Unngå steder hvor vann har en tendens til å samle seg, da dette kan føre til rotråte.

Forberede Jorden for Planting: Grunnarbeidet er Viktig

Før du planter rabarbra, er det viktig å forberede jorden grundig. Start med å fjerne alt ugress og steiner fra området. Deretter bør du forbedre jordstrukturen og næringsinnholdet ved å tilsette rikelig med kompost eller annen organisk materiale. Dette vil sikre god drenering og gi plantene en god start.

Slik Planter Du Rabarbra: En Detaljert Fremgangsmåte

Dyrke Rabarbra
  1. Grav et hull som er stort nok til å romme rotklumpen til rabarbraplanten. Hullet bør være omtrent dobbelt så bredt og like dypt som rotklumpen.
  2. Dyrke Rabarbra
  3. Plasser rotklumpen forsiktig i hullet, slik at de øverste knoppene (vekstpunktene) er omtrent 5-7 cm under jordoverflaten.
  4. Fyll hullet med den forbedrede jorden og trykk lett rundt planten for å fjerne eventuelle luftlommer.
  5. Vann grundig etter planting. Dette hjelper jorden å sette seg rundt røttene og gir planten en god start.
  6. Dekk jorden rundt planten med et lag organisk mulch, for eksempel bark eller kompost. Dette vil bidra til å holde på fuktigheten, undertrykke ugress og regulere jordtemperaturen.
Dyrke Rabarbra

Avstand Mellom Rabarbraplanter: Gi Dem Rom til Å Vokse

Når du planter flere rabarbraplanter, er det viktig å gi dem tilstrekkelig med plass til å vokse. En avstand på 90-120 cm mellom hver plante anbefales for de fleste sorter. Dette sikrer god luftsirkulasjon og nok lys til hver plante.

Planting fra Frø vs. Deling av Eldre Planter

Rabarbra kan dyrkes fra frø, men det er mer vanlig og anbefalt å plante ut rotstokker (rhizomes) som enten er kjøpt fra et hagesenter eller delt fra en eksisterende plante. Frøplanter kan være mer variable i kvalitet og tar lenger tid før de gir en god avling. Deling av eldre planter er en enkel måte å formere rabarbra på og sikrer at du får en plante med de ønskede egenskapene.

Deling av Rabarbra: Foryng Din Hage

Eldre rabarbraplanter kan bli svært store og tette, og etter noen år kan det være lurt å dele dem for å forynge planten og sikre fortsatt god avling. Den beste tiden for å dele rabarbra er tidlig på våren eller sent på høsten, når planten er i hvile. Grav forsiktig opp rotstokken og del den i flere deler ved hjelp av en skarp kniv eller spade. Hver del bør ha minst én kraftig knopp. Plant deretter de nye delene på samme måte som beskrevet ovenfor.

Dyrke Rabarbra

Stell av Rabarbra: Nøkkelen til Sunn Vekst og God Avling

Selv om rabarbra er en hardfør plante, trenger den regelmessig stell for å trives og gi en god avling. Her er de viktigste aspektene ved stell av rabarbra:

Vanning: Viktig, Spesielt i Tørre Perioder

Rabarbra trenger jevnlig vanning, spesielt i tørre perioder og i det første vekståret etter planting. Sørg for at jorden holdes jevnt fuktig, men unngå overvanning, da dette kan føre til rotråte. Det er best å vanne dypt og sjeldent, slik at røttene oppfordres til å vokse dypere.

Dyrke Rabarbra

Gjødsling: Gi Rabarbraen Næring for Optimal Vekst

Rabarbra er en næringskrevende plante og vil ha godt av regelmessig gjødsling. Tidlig på våren, når veksten starter, kan du gi plantene en dose med organisk gjødsel, for eksempel kompostert husdyrgjødsel eller en balansert hagegjødsel. En ny dose gjødsel kan gis etter at hovedhøstingen er over for å støtte ny vekst og overvintring.

Luking: Hold Konkurrerende Ugress Borte

Ugress kan konkurrere med rabarbraen om vann og næring, så det er viktig å holde området rundt plantene fritt for ugress. Luk regelmessig, og vær forsiktig så du ikke skader de grunne røttene til rabarbraen.

Beskyttelse mot Skadedyr og Sykdommer

Rabarbra er generelt en ganske motstandsdyktig plante når det gjelder skadedyr og sykdommer. Imidlertid kan noen problemer oppstå. Bladlus kan noen ganger angripe de unge skuddene, og snegler kan spise på bladene. Disse kan vanligvis håndteres med miljøvennlige metoder som håndplukking eller bruk av biologiske bekjempelsesmidler. Soppsykdommer kan forekomme i fuktige perioder, så god luftsirkulasjon er viktig for å forebygge dette.

Vanlige Skadedyr og Sykdommer hos Rabarbra:

Bladlus: Små, Saftsugende Insekter

Bladlus er små insekter som kan finnes i klynger på undersiden av bladene og på unge skudd. De suger plantesaft, noe som kan føre til deformerte blader og redusert vekst. En kraftig stråle med vann kan ofte spyle dem bort. Ved større angrep kan insektssåpe eller neemolje være effektive behandlinger.

Snegler: Glupske Bladspisere

Snegler elsker de saftige bladene til rabarbra og kan forårsake betydelig skade ved å spise store hull i dem. Forebygging inkluderer å holde hagen ryddig, fjerne gjemmesteder for snegler og bruke sneglemiddel eller sette opp ølfeller.

Kronråte (Crown Rot): En Alvorlig Soppsykdom

Dyrke Rabarbra

Kronråte er en soppsykdom som kan føre til at rabarbraplanten visner og dør. Den trives i fuktige forhold og dårlig drenering. Forebygging er nøkkelen: sørg for god drenering, unngå å plante for dypt og fjern infiserte plantedeler umiddelbart. Det finnes ingen effektiv kur når planten først er angrepet.

Bladflekksopp (Leaf Spot): Kosmetisk, Men Kan Svekke Planten

Bladflekksopp forårsaker brune eller svarte flekker på bladene. Dette er sjelden dødelig for planten, men kraftige angrep kan redusere fotosyntesen og svekke planten over tid. God luftsirkulasjon og fjerning av infiserte blader kan hjelpe med å kontrollere spredningen.

Blomstring og Fjerning av Blomsterstilker

Noen ganger vil rabarbra utvikle blomsterstilker. Det er generelt anbefalt å fjerne disse så snart de dukker opp. Blomstring tar energi fra planten som ellers ville gått til produksjon av stilker. Ved å fjerne blomsterstilkene, sikrer du en bedre avling av spiselige stilker.

Overvintring av Rabarbra: Forberedelse for Neste Sesong

Rabarbra er en flerårig plante som tåler kalde vintre godt. Når bladene begynner å visne ned sent på høsten, kan du klippe dem ned til bakken. Et lag med organisk mulch over planten kan gi litt ekstra beskyttelse mot frost, spesielt for unge planter eller i områder med svært kalde vintre.

Høsting av Rabarbra: Når og Hvordan Plukke Stilkene Riktig

Riktig høsting er viktig for å sikre en god avling og for å ikke svekke planten. Her er retningslinjer for høsting av rabarbra:

Når Kan Du Begynne Å Høste Rabarbra?

Ikke høst rabarbra fra nyplantede planter det første året. Dette gir plantene tid til å etablere seg og utvikle

Catalpa

Den omfattende guiden til Catalpa: Et praktfullt prydtre for din hage

Velkommen til vår dyptgående utforskning av catalpa, et slekt av løvfellende trær i trompettrefamilien (Bignoniaceae). Disse bemerkelsesverdige trærne er kjent for sine store, hjerteformede blader, spektakulære blomsterklaser og lange, sigarlignende fruktkapsler. I denne artikkelen vil vi dykke ned i alle aspekter av catalpa, fra dets botaniske egenskaper og forskjellige arter til detaljerte instruksjoner for planting, stell og vedlikehold i norske hager. Vårt mål er å gi deg en komplett forståelse av dette vakre treet og hvordan du kan lykkes med å dyrke det.

Catalpa – En introduksjon til slekten og dens særpreg

Catalpa-slekten består av flere distinkte arter, hver med sine egne unike egenskaper. Felles for dem alle er imidlertid deres robuste vekst, attraktive løvverk og iøynefallende blomstring. Opprinnelig fra Nord-Amerika og Øst-Asia, har catalpa blitt et populært prydtre i mange deler av verden, inkludert Norge, på grunn av sin tilpasningsevne og dekorative verdi.

Catalpa

De karakteristiske trekkene ved catalpa-trær:

  • Blader: Store, hjerteformede eller ovale blader som gir treet et frodig og skyggefullt utseende. Bladene er typisk lysegrønne og kan bli opptil 30 cm lange.
  • Blomster: Praktfulle klaser av klokkeformede blomster som vanligvis er hvite med gule og purpurfargede flekker inni. Blomstringen skjer om sommeren og er en viktig kilde til nektar for bier og andre pollinatorer.
  • Frukt: Lange, slanke kapsler som ligner sigarer, derav det vanlige navnet «sigartre». Fruktene modner sent på høsten og kan henge på treet gjennom vinteren.
  • Vekstform: Catalpa har en tendens til å utvikle en bred og spredende krone, noe som gjør det til et utmerket skyggetre. Stammen er vanligvis kort og tykk med grov bark.

De ulike artene av catalpa og deres spesifikasjoner

Innenfor catalpa-slekten finnes det flere arter som er av interesse for hageeiere. De to vanligste artene som dyrkes i Norge er *Catalpa bignonioides* (sørlig trompettrær) og *Catalpa ovata* (kinesisk trompettrær). La oss se nærmere på deres spesifikke kjennetegn:

*Catalpa bignonioides* – Det sørlige trompettrær:

  • Opprinnelse: Sørøstlige USA.
  • Kjennetegn: Større blader og blomster enn *Catalpa ovata*. Blomstene er hvite med gule striper og purpurfargede flekker. Fruktene er lange og tynne.
  • Vekst: Kan bli opptil 15-20 meter høyt med en bred krone. Trives best i varme og solrike forhold.
  • Hardførhet: Generelt hardfør i de mildere delene av Norge (H1-H3).

*Catalpa ovata* – Det kinesiske trompettrær:

  • Opprinnelse: Kina.
  • Kjennetegn: Mindre blader og blomster sammenlignet med *Catalpa bignonioides*. Blomstene er kremhvite med gule flekker. Fruktene er kortere og tykkere.
  • Vekst: Vanligvis mindre enn *Catalpa bignonioides*, sjelden over 10-12 meter høyt. Har en mer kompakt krone.
  • Hardførhet: Noe mer hardfør enn *Catalpa bignonioides* og kan trives i litt kjøligere klima (H1-H4).

Andre interessante catalpa-arter og hybrider:

Catalpa
  • *Catalpa speciosa* (nordlig trompettrær): Kjent for sine tidlige blomster og raske vekst. Mindre vanlig i Norge.
  • *Catalpa x erubescens* ‘Purpurea’: En hybrid med purpurfargede blader som gradvis blir grønnere. En populær sort for sin unike løvfarge.
  • *Catalpa bignonioides* ‘Nana’: En dvergvariant som sjelden blomstrer og er ideell for mindre hager eller som et formklippet tre.

Planting av catalpa: Steg-for-steg guide for suksess

Riktig planting er avgjørende for at din catalpa skal trives og utvikle seg godt. Her er en detaljert veiledning for hvordan du planter et catalpa-tre:

Valg av plantested:

  • Sol: Catalpa trives best i full sol, noe som betyr minst seks timer med direkte sollys per dag. Dette sikrer optimal blomstring og vekst.
  • Jord: Treet foretrekker godt drenert jord som er rik på organisk materiale. Unngå tung leirejord som holder på for mye fuktighet, da dette kan føre til rotproblemer. Sandholdig jord kan forbedres ved å tilføre kompost eller annen organisk materiale.
  • Plass: Gi treet god plass til å vokse, da det kan utvikle en bred krone. Sørg for at det er tilstrekkelig avstand til bygninger, kraftledninger og andre planter. En avstand på minst 5-7 meter fra andre store strukturer anbefales for de større artene.
  • Vind: Selv om catalpa tåler en del vind, kan sterke vinder skade de store bladene og blomstene. Velg et beskyttet sted hvis mulig.

Tidspunkt for planting:

Den beste tiden for å plante catalpa er om våren eller tidlig på høsten, når jorden er varm og fuktig. Unngå å plante i de varmeste sommerperiodene eller når det er frost i bakken.

Planteprosessen:

  1. Forberedelse av plantegropen: Grav en grop som er dobbelt så bred og like dyp som rotklumpen til treet. Dette gir røttene god plass til å spre seg.
  2. Jordforbedring: Hvis jorden er dårlig, bland inn kompost eller annen organisk materiale i bunnen av plantegropen for å forbedre dreneringen og næringstilgangen.
  3. Plassering av treet: Fjern forsiktig treet fra potten og løsne eventuelle sirkulerende røtter. Plasser rotklumpen i midten av plantegropen slik at toppen av rotklumpen er i nivå med eller litt over det omkringliggende bakkenivået.
  4. Fylling av gropen: Fyll gropen forsiktig med den forbedrede jorden. Pass på at det ikke er noen luftlommer rundt røttene. Trykk jorden lett rundt stammen.
  5. Vanning: Vann treet grundig etter planting. Dette hjelper jorden å sette seg og gir røttene en god start.
  6. Støtte: For yngre trær eller i vindutsatte områder kan det være nødvendig å støtte treet med en eller flere plantestokker det første året. Fjern støttene når treet har etablert seg godt.
  7. Dekking: Legg et lag med organisk mulch (f.eks. bark eller flis) rundt stammen, men ikke helt inntil stammen. Dette hjelper med å holde på fuktigheten, undertrykke ugress og regulere jordtemperaturen.

Stell og vedlikehold av din catalpa: Sikre sunn vekst og rikelig blomstring

Når din catalpa er plantet, er det viktig å gi den riktig stell for å sikre sunn vekst og en vakker blomstring. Her er de viktigste aspektene ved vedlikehold av catalpa:

Vanning:

Nyetablerte trær trenger regelmessig vanning, spesielt i tørre perioder. Vann dypt og sjelden, slik at jorden får tørke litt ut mellom vanningene. Etablerte catalpa-trær er relativt tørketolerante, men vil dra nytte av vanning i lange perioder med tørke, spesielt under blomstring og fruktsetting.

Catalpa

Gjødsling:

Catalpa er ikke spesielt næringskrevende. En årlig tilførsel av balansert gjødsel om våren kan imidlertid fremme vekst og blomstring. Unngå overgjødsling, da dette kan føre til for mye bladvkst på bekostning av blomster.

Beskjæring:

Beskjæring av catalpa bør gjøres sent på vinteren eller tidlig på våren, før veksten starter. Formålet med beskjæringen er å fjerne døde, skadde eller krysende grener, samt å forme kronen. Catalpa tåler kraftig beskjæring og kan også formes som et stammeklippet tre.

Beskjæringstips for catalpa:

  • Fjern døde og skadde grener: Dette forbedrer treets helse og utseende.
  • Tynn ut kronen: Fjern noen av de tetteste grenene for å forbedre luftsirkulasjonen og lysinnslippet.
  • Forming: Hvis ønskelig, kan du forme kronen ved å kutte tilbake lange eller uønskede skudd.
  • Catalpa
  • Unngå sen høstbeskjæring: Beskjæring sent på høsten kan gjøre treet mer utsatt for frostskader.

Skadedyr og sykdommer:

Catalpa er generelt et robust tre som ikke er veldig utsatt for alvorlige skadedyr eller sykdommer. Imidlertid kan noen problemer forekomme:

Vanlige skadedyr:

  • Bladlus: Kan suge sevje fra bladene, men forårsaker sjelden alvorlig skade.
  • Spinnmidd: Kan føre til gule flekker på bladene i tørre perioder.
  • Catalpa sphinx moth (Ceratomia catalpae): Larvene kan spise store mengder blader, men angrep er sjelden dødelige for etablert tre.
Catalpa

Vanlige sykdommer:

  • Verticillium-visnesyke: En soppsykdom som kan føre til at grener visner og dør. Det finnes ingen kur, men god drenering og unngåelse av stress kan hjelpe.
  • Pulveraktig mugg: En soppsykdom som viser seg som et hvitt pulveraktig belegg på bladene, spesielt i fuktig vær.

Regelmessig inspeksjon av treet kan hjelpe deg med å oppdage og håndtere eventuelle problemer tidlig.

Formering av catalpa: Hvordan skape flere av disse vakre trærne

Catalpa kan formeres på flere måter, inkludert ved frø, stiklinger og poding. Frøformering er den vanligste metoden, men stiklinger kan også være vellykket for noen varianter.

Formering ved frø:

  1. Innsamling av frø: Frøene modner sent på høsten og kan samles inn når kapslene begynner å tørke og sprekke.
  2. Stratifisering: Catalpa-frø trenger en periode med kald stratifisering for å spire. Dette innebærer å oppbevare frøene fuktig og kaldt (rundt 1-5 grader Celsius) i 1-3 måneder. Dette kan gjøres i kjøleskapet i en pose med fuktig sand eller torv.
  3. Såing: Så frøene innendørs tidlig på våren i potter med godt drenert såjord. Hold jorden fuktig og plasser pottene på et lyst sted.
  4. Prikling: Når frøplantene har utviklet noen få ekte blader, kan de prikles over i større potter.
  5. Utplanting: Etter at faren for frost er over og plantene har vokst seg sterke, kan de plantes ut på et egnet sted i hagen.

Formering ved stiklinger:

Noen catalpa-varianter, spesielt hybrider, formeres best ved stiklinger for å sikre at de beholder de ønskede egenskapene.

    Catalpa
  1. Ta stiklinger: Ta halvmodne stiklinger (ca. 10-15 cm lange) tidlig på sommeren. Fjern de nederste bladene.
  2. Rotingshormon: Dypp enden av stiklingen i rotingshormon for å fremme rotdannelse.
  3. Planting av stiklinger: Plant stiklingene i en fuktig blanding av sand og torv eller perlite. Dekk dem med plast for å opprettholde høy luftfuktighet.
  4. Roting: Plasser stiklingene på et lyst, men ikke direkte solrikt sted. Røtter vil vanligvis utvikle seg innen noen uker.
  5. Overvintring: Overvintre de rotfestede stiklingene på et frostfritt sted og plant dem ut neste vår.

Formering ved poding:

Poding brukes vanligvis for å formere spesielle kultivarer eller for å kombinere ønskede egenskaper fra forskjellige catalpa-varianter.

Catalpa i landskapsarkitektur og hagedesign

Catalpa-trær er populære valg i landskapsarkitektur og hagedesign på grunn av deres attraktive utseende, skyggefulle krone og relativt lave vedlikeholdsbehov. De kan brukes på forskjellige måter:

  • Solitærtre: Et catalpa-tre kan være et imponerende midtpunkt i en hage eller park, spesielt når det er i full blomst.
  • Skyggetre: Den brede kronen gir god skygge, noe som gjør det ideelt for sittegrupper eller lekeområder.
  • Allee: Plantet langs en allé kan catalpa skape en vakker og skyggefull passasje.
  • Urban beplantning: Catalpa tåler en del forurensning og kan derfor være egnet for planting i bymiljøer.

Hensyn ved bruk av catalpa i hagen:

  • Størrelse: Vær oppmerksom på den potensielle størrelsen på treet når du velger plantested.
  • Nedfall: De store bladene og fruktkapslene kan skape en del nedfall, spesielt om høsten.
  • Blomstringstid: Blomstringen er spektakulær, men varer relativt kort.

Oppsummering: Catalpa – Et verdifullt til