Noen sorter – Generasjonsskifte landbruk

Dyrking Av Poteter

november 22, 2024november 22, 2024 Mathias

Den Ultimative Guiden til Vellykket Dyrking av Poteter i Norske Forhold

Poteten, en av verdens viktigste matvekster, har en lang og rik historie i Norge. Fra beskjedne kår har den blitt en bærebjelke i vårt kosthold og en viktig del av vår kulturarv. Å dyrke sine egne poteter kan være en givende opplevelse, som gir deg ferske, smakfulle knoller og en dypere forståelse for prosessen som bringer maten på bordet vårt. Denne omfattende guiden tar deg gjennom alle aspekter av potetdyrking, fra valg av settepoteter til høsting og lagring, med spesielt fokus på de unike utfordringene og mulighetene som det norske klimaet byr på. Vi vil utforske avanserte teknikker og gi deg den innsikten du trenger for å oppnå enestående resultater i din egen hage eller åker.

1. Forberedelse er Nøkkelen: Valg av Settepoteter og Optimal Jordforberedelse

1.1. Mangfoldet av Settepoteter: Finn den Rette Sorten for Dine Behov

Valget av riktig settepotetsort er det første og kanskje viktigste steget mot en vellykket potetavling. Det finnes et utall av sorter, hver med sine unike egenskaper når det gjelder smak, tekstur, modningstid, resistens mot sykdommer og tilpasning til ulike klimaforhold. I Norge er vi heldige som har tilgang til et bredt spekter av sorter som trives godt i vårt varierte klima. Når du skal velge settepoteter, bør du vurdere følgende faktorer:

Modningstid: Tidlige sorter høstes etter relativt kort tid (8-10 uker) og er ideelle for de som ønsker en tidlig avling eller bor i områder med kort vekstsesong. Mellomtidlige sorter trenger noe lenger tid (10-12 uker), mens sene sorter krever en lengre vekstperiode (12-15 uker eller mer) og gir ofte høyere avlinger.
Smak og Tekstur: Noen sorter er kjent for sin faste konsistens og egner seg godt til koking (f.eks. Asterix, Fakse), mens andre er mer melne og passer bedre til stapping eller baking (f.eks. Kerrs Pink). Smaken kan også variere betydelig, fra mild og nøytral til mer kraftig og aromatisk.
Resistens mot Sykdommer og Skadedyr: Enkelte sorter har bedre naturlig motstand mot vanlige potetsykdommer som tørråte, skurv og nematoder. Dette kan redusere behovet for plantevernmidler og sikre en sunnere avling.
Tilpasning til Klima og Jordsmonn: Noen sorter er mer robuste og tåler tøffere klimaforhold eller mindre ideelt jordsmonn bedre enn andre. For norske forhold er det viktig å velge sorter som er godt tilpasset vårt kjølige klima og varierende jordtyper.
Bruksområde: Tenk på hvordan du primært ønsker å bruke potetene. Skal de kokes, stekes, bakes, eller brukes til pommes frites? Noen sorter er bedre egnet for spesifikke bruksområder enn andre.

Gjør grundig research og velg settepoteter fra anerkjente leverandører som garanterer friske og sertifiserte knoller. Unngå å bruke poteter fra fjorårets avling som settepoteter, da disse kan overføre sykdommer til den nye avlingen.

1.2. Optimal Jordforberedelse: Skap det Perfekte Vekstmiljøet

Poteter trives best i en dyp, løs og veldrenert jord som er rik på organisk materiale. En god jordstruktur er avgjørende for god rotutvikling, tilgang på næringsstoffer og vann, samt for å unngå problemer med sykdommer som trives i fuktig jord. Før du planter settepotetene, er det viktig å forberede jorden grundig:

1.2.1. Tidlig Innsats: Høstforberedelser for Vårens Planting

Ideelt sett bør forberedelsene starte allerede høsten før planting. Fjern alt ugress, stein og annet rusk fra området der du planlegger å dyrke poteter. Grav deretter jorden dypt om, gjerne to spadestikk dypt (ca. 40-50 cm). Dette bidrar til å løsne opp jorden, forbedre dreneringen og fremme lufttilgangen. Tilfør rikelig med organisk materiale, som kompostert husdyrgjødsel, hagekompost eller grønngjødsel. Dette vil forbedre jordstrukturen, øke næringsinnholdet og bidra til et sunt mikroliv i jorden.

1.2.2. Vårforberedelser: Finjustering før Planting

Når våren kommer og jorden har tørket opp, er det på tide med en ny runde med jordbearbeiding. Rake jorden jevn og fin for å skape et godt såbed for settepotetene. Hvis du ikke fikk tilført organisk materiale om høsten, kan du gjøre det nå. Unngå å arbeide i jorden når den er for våt, da dette kan ødelegge strukturen og føre til komprimering.

1.2.3. pH-Verdi og Kalking: Sikre Optimal Næringsopptak

Poteter trives best i en jord med en pH-verdi mellom 5,5 og 7,0. En for lav pH-verdi kan hemme veksten og øke risikoen for enkelte sykdommer, som skurv. Du kan teste pH-verdien i jorden din med et enkelt jordtestsett som du får kjøpt i de fleste hagesentre. Hvis pH-verdien er for lav, kan du tilføre kalk for å øke den. Kalk bør helst spres om høsten og arbeides godt inn i jorden. Følg anvisningene på kalkproduktet nøye for å unngå overkalking.

1.2.4. Drenering: Unngå Vannlogging for Sunne Røtter

God drenering er avgjørende for poteter. Stående vann rundt røttene kan føre til oksygenmangel, råte og økt mottakelighet for sykdommer. Hvis jorden din er tung og leireholdig, kan du forbedre dreneringen ved å tilføre sand og organisk materiale. I svært våte områder kan det være nødvendig å anlegge drensgrøfter eller hevede bed.

2. Selve Plantingen: Riktig Tidspunkt og Metode for Optimal Vekst

2.1. Timing er Viktig: Når Skal Settepotetene i Jorda?

Det riktige tidspunktet for planting av settepoteter avhenger av klimaet i ditt område og jordtemperaturen. I Norge planter vi vanligvis poteter om våren, når faren for nattefrost er over og jorden har varmet seg opp til minst 8-10 grader Celsius. Dette skjer vanligvis fra slutten av april i de mildeste kystområdene til slutten av mai eller begynnelsen av juni i innlandet og i nordligere strøk. Et gammelt hageordtak sier at man kan plante poteter når bjørka har fått museører.

2.2. Forkultivering: Gi Potetene en Tidlig Start

Forkultivering av settepoteter kan gi deg en tidligere avling og øke det totale utbyttet. Omtrent 4-6 uker før planlagt planting kan du legge settepotetene til spiring på et lyst og kjølig sted (10-15 grader Celsius). Plasser dem i en eggekartong eller en annen beholder med spirene pekende oppover. Når spirene er blitt ca. 1-2 cm lange og kraftige, er potetene klare for planting. Vær forsiktig så du ikke brekker spirene under håndtering og planting.

2.3. Plantemetode: Avstand og Dybde for Sunn Vekst

Når du planter settepotetene, er det viktig å sørge for tilstrekkelig avstand mellom dem og riktig plantingdybde. Dette gir plantene nok plass til å utvikle seg, sikrer god luftsirkulasjon og reduserer konkurransen om næringsstoffer og vann.

Radavstand: Hold en avstand på 60-80 cm mellom radene, avhengig av sorten og hvor mye plass du har tilgjengelig. Tidlige og småvoksende sorter kan plantes tettere enn sene og storvoksende sorter.
Planteavstand: Innenfor raden bør du ha en avstand på 20-30 cm mellom hver settepotet. Større settepoteter kan plantes med litt større avstand.
Plantedybde: Grav hull som er ca. 10-15 cm dype. Plasser settepotetene med spirene pekende oppover og dekk dem forsiktig med jord.

Hvis du har tung jord, kan det være lurt å lage litt høyere rygger (jordvoller) når du planter. Dette forbedrer dreneringen rundt knollene og gjør høstingen enklere.

3. Stell og Vedlikehold: Sikre Sunn Vekst Gjennom Sesongen

3.1. Hypping: Fremmer Knollutvikling og Beskytter Mot Lys

Hypping, eller å lage jordvoller rundt potetplantene etter hvert som de vokser, er en viktig del av potetdyrkingen. Hypping har flere fordeler:

Fremmer knollutvikling: Når du hypper plantene, dekker du de nederste delene av stengelen med jord. Dette stimulerer planten til å danne flere knoller langs den underjordiske delen av stengelen.
Beskytter mot lys: Poteter som utsettes for lys blir grønne og inneholder solanin, et giftig stoff. Hypping sørger for at knollene er dekket av jord og beskyttet mot sollys.
Forbedrer dreneringen: Jordvollene hjelper til med å lede bort overflødig vann fra knollene.
Gir støtte til plantene: Hypping kan gi plantene bedre støtte, spesielt i vindutsatte områder.

Start hyppingen når plantene er ca. 15-20 cm høye. Dra forsiktig jord fra mellom radene opp rundt stenglene, slik at bare de øverste bladene er synlige. Gjenta hyppingen et par ganger i løpet av vekstsesongen etter hvert som plantene vokser.

3.2. Vanning: Sikre Jevn Fuktighet for God Knollvekst

Poteter trenger jevn tilgang på fuktighet, spesielt i perioder med tørke og under knollutviklingen. Mangel på vann kan føre til redusert avling og dårlig kvalitet på knollene. Vann plantene regelmessig, spesielt i tørre perioder. Jorden bør være jevnt fuktig, men ikke for våt. Unngå overvanning, da dette kan føre til råte og sykdommer. Det er best å vanne dypt og sjelden, slik at røttene stimuleres til å vokse dypere.

3.3. Gjødsling: Gi Plantene Næringen de Trenger

Selv om poteter trives i jord rik på organisk materiale, kan det være nødvendig å tilføre ekstra næring i løpet av vekstsesongen for å sikre en god avling. Bruk en balansertFullgjødsel som er spesielt beregnet for poteter eller grønnsaker. Følg anvisningene på pakken nøye for å unngå overgjødsling, som kan skade plantene og redusere kvaliteten på knollene.

Tidspunkt for gjødsling:

Ved planting: Tilfør gjerne litt startgjødsel i plantehullet.
Etter oppkomst: Når plantene er ca. 10-15 cm høye, kan du gi en første runde med fullgjødsel.
Under knollutviklingen: En andre runde med gjødsling kan være gunstig når plantene begynner å blomstre, da dette er perioden hvor knollene utvikler seg raskest.

Unngå å gjødsle for sent i sesongen med nitrogenrik gjødsel, da dette kan føre til økt bladm growth på bekostning av knollutviklingen og forsinke modningen.

3.4. Ugressbekjempelse: Hold Konkurransen unna Potetplantene

Ugress konkurrerer med potetplantene om lys, vann og næringsstoffer, og kan i tillegg være vertskap for skadedyr og sykdommer. Det er derfor viktig å holde potetåkeren fri for ugress. Mekanisk ugressbekjempelse, som luking og hakking, er den mest miljøvennlige metoden. Start tidlig og fjern ugresset før det får etablert seg. Hypping bidrar også til å undertrykke ugress ved å dekke det med jord.

3.5. Skadedyrkontroll: Beskytt Avlingen Mot Uønskede Gjester

Poteter kan angripes av ulike skadedyr, som potetbiller, bladlus og nematoder. Forebygging er den beste strategien for å unngå skadeproblemer:

Sunne settepoteter: Bruk sertifiserte settepoteter som er frie for sykdommer og skadedyr.
Jordveksling: Unngå å dyrke poteter på samme sted år etter år, da dette kan føre til opphopning av skadedyr og sykdommer i jorden.
God hygiene: Hold området rundt potetplantene ryddig og fjern eventuelle planterester fra fjoråret som kan være vertskap for skadedyr.
Regelmessig inspeksjon: Følg nøye med på plantene for tegn på skadedyrangrep. Tidlig oppdagelse gjør det lettere å iverksette tiltak.
Biologiske metoder: Vurder bruk av biologiske bekjempelsesmetoder, som nyttedyr eller insektmidler basert på naturlige ingredienser.

Hvis du oppdager skadedyrangrep, er det viktig å iverksette tiltak raskt for å begrense skadene. Rådfør deg med ditt lokale hagesenter for informasjon om effektive og miljøvennlige bekjempelsesmetoder.

3.6. Sykdomsforebygging: Sikre Friske og Produktive Planter

Poteter er utsatt for ulike sykdommer, spesielt i fuktig vær. Tørråte (Phytophthora infestans) er en av de mest alvorlige potetsykdommene i Norge. Forebyggende tiltak er avgjørende for å unngå sykdomsproblemer:

Dyrke Tomater Innendors

november 18, 2024november 18, 2024 Mathias

Den Komplekse Kunsten å Dyrke Saftige Tomater Innendørs: En Detaljert Veiledning for Entusiaster

Å kultivere sine egne tomater innendørs representerer en fascinerende reise fra et lite frø til en bugnende plante full av smakfulle frukter. Denne prosessen krever mer enn bare tilfeldig vanning; den involverer en dyp forståelse av plantens livssyklus, dens spesifikke behov for lys, næring, og miljø, samt en nøyaktig tilnærming til de utfordringene som kan oppstå i et kontrollert innemiljø. Vår ambisjon med denne omfattende guiden er å utstyre deg med den nødvendige kunnskapen og de praktiske ferdighetene for å lykkes med innendørs tomatdyrking, og sikre en kontinuerlig høst av deilige, hjemmedyrkede tomater, uavhengig av årstidene utenfor.

1. Det Viktige Første Steget: Valg av Riktig Tomatsort for Innendørs Dyrking

Utvalget av tomatsort er et kritisk fundament for suksess med innendørs dyrking. Ikke alle tomatsorter trives like godt under de begrensede forholdene som ofte preger et innemiljø. Faktorer som tilgjengelig plass, lysintensitet, og ønsket avling spiller en avgjørende rolle i dette valget. Generelt sett er determinate eller bush-typer av tomater, som har en tendens til å forbli kompakte og produsere en begrenset mengde frukt på en gang, ofte mer håndterlige for innendørs dyrking. Disse sortene krever mindre støtte og er ideelle for mindre rom eller containere. Eksempler på populære determinate sorter inkluderer ‘Roma’, ‘Celebrity’, og ‘Marglobe’.

På den annen side finnes indeterminate eller vine-typer, som fortsetter å vokse og produsere frukt gjennom hele sesongen. Selv om disse kan gi en større total avling, krever de betydelig mer plass, støtte i form av espalier eller bur, og mer intensiv beskjæring for å kontrollere veksten innendørs. Imidlertid finnes det også indeterminate sorter som er spesielt utviklet for containerdyrking og kan trives godt innendørs med riktig stell. Eksempler inkluderer ‘Sweet Million’, ‘Sungold’, og ‘Black Cherry’.

Når du velger sort, bør du også vurdere fruktstørrelse og modningstid. Mindre tomater, som cherrytomater og plommetomater, har ofte en tendens til å modne raskere og produsere mer frukt per plante, noe som kan være fordelaktig i et innendørs miljø hvor plassen er begrenset. Tidligmodnende sorter kan også være et godt valg, spesielt hvis du ønsker en rask avling.

1.1 Populære Tomatsorter Anbefalt for Innendørs Dyrking

La oss se nærmere på noen spesifikke tomatsorter som har vist seg å være spesielt godt egnet for innendørs dyrking:

1.1.1 ‘Tiny Tim’: Den Kompakte Favoritten

‘Tiny Tim’ er en ekstremt kompakt dvergvariant som sjelden blir høyere enn 30-45 cm. Den produserer små, søte, røde cherrytomater tidlig i sesongen og er ideell for dyrking i små potter på vinduskarmer eller under vekstlys. Dens beskjedne størrelse gjør den svært håndterlig og krever minimalt med støtte.

1.1.2 ‘Micro Tom’: Den Minste av Alle

Som navnet antyder, er ‘Micro Tom’ en av de minste tomatsortene som finnes, og den blir sjelden mer enn 15-20 cm høy. Den produserer små, men smakfulle cherrytomater og er perfekt for dyrking i svært små potter eller til og med i en kopp. Dette er et utmerket valg for de med svært begrenset plass.

1.1.3 ‘Window Box Roma’: Perfekt for Balkongkasser

‘Window Box Roma’ er en determinate sort som er spesielt utviklet for dyrking i balkongkasser og containere. Den produserer rikelig med avlange, smakfulle plommetomater som er ideelle for salater og matlaging. Den har en kompakt vekstform og krever moderat støtte.

1.1.4 ‘Patio Princess’: En Produktiv Busk-Type

‘Patio Princess’ er en populær determinate sort som er kjent for sin høye avling av middels store, smakfulle tomater. Den har en buskete vekstform som er godt egnet for dyrking i potter og krever lite beskjæring. Den er også relativt tidligmodnende.

1.1.5 ‘Sweet Million’: Søte Cherrytomater i Overflod

‘Sweet Million’ er en indeterminate sort som produserer lange klaser med små, svært søte cherrytomater. Selv om den krever mer plass og støtte enn determinate sorter, er den populær for sin rike avling og deilige smak. Regelmessig beskjæring er nødvendig for å kontrollere veksten innendørs.

1.1.6 ‘Sungold’: En Eksotisk Smaksopplevelse

‘Sungold’ er en annen indeterminate cherrytomatsort som er kjent for sin unike, fruktige smak og oransje farge. Den er svært produktiv, men krever god støtte og regelmessig beskjæring. Smaken gjør den imidlertid vel verdt innsatsen for mange innendørs dyrkere.

1.2 Faktorer å Vurdere Ved Valg av Sort

I tillegg til vekstform og størrelse, er det flere andre faktorer du bør vurdere når du velger tomatsort for innendørs dyrking:

Lysbehov: Noen sorter er mer tolerante for lavere lysnivåer enn andre. Hvis du ikke har tilgang til kraftige vekstlys, kan det være lurt å velge en sort som kan klare seg med mindre lys.

Luftfuktighet: Innendørs luftfuktighet kan variere betydelig. Noen sorter er mer motstandsdyktige mot vanlige innendørs problemer som mugg og sopp som kan trives i høy luftfuktighet.
Skadedyrresistens: Selv om innendørs dyrking reduserer risikoen for visse skadedyr, kan andre, som bladlus og spinnmidd, fortsatt være et problem. Noen sorter har bedre naturlig resistens mot visse skadedyr.
Personlige Preferanser: Til syvende og sist bør du velge en sort som produserer tomater du faktisk liker smaken av! Vurder om du foretrekker søte, syrlige, store, små, eller spesielle farger og former.

Ved å nøye vurdere disse faktorene og velge en tomatsort som er godt egnet for innendørs dyrking, legger du et solid grunnlag for en vellykket og givende dyrkingssesong.

2. Skap det Ideelle Miljøet: Lys, Temperatur og Luftfuktighet for Tomatplanter Innendørs

Etter å ha valgt den perfekte tomatsorten, er neste avgjørende steg å skape et innendørs miljø som etterligner de forholdene tomatplanter trives best i utendørs. Dette innebærer nøye kontroll over tre nøkkelkomponenter: lys, temperatur, og luftfuktighet.

2.1 Lys: Livsnerven for Sunn Vekst og Fruktsetting

Lys er den absolutte forutsetningen for fotosyntesen, prosessen der plantene omdanner lysenergi til kjemisk energi i form av sukker, som driver vekst og fruktproduksjon. Innendørs er naturlig lys ofte utilstrekkelig, spesielt i vintermånedene eller i rom med få eller små vinduer. Derfor er kunstige vekstlys ofte nødvendig for å sikre optimal utvikling av tomatplanter.

2.1.1 Viktigheten av Lysspektrum og Intensitet

Tomatplanter trenger et fullt spektrum av lys, inkludert blått og rødt lys, for henholdsvis vegetativ vekst (blad- og stengelutvikling) og blomstring og fruktsetting. Moderne LED-vekstlys er ofte designet for å levere dette fullspekteret på en energieffektiv måte. Lysintensiteten, målt i lumen eller PAR (Photosynthetic Active Radiation), er også kritisk. Tomatplanter krever generelt høy lysintensitet, spesielt når de blomstrer og setter frukt. Sørg for at lysene er plassert tilstrekkelig nær plantene (følg produsentens anbefalinger for avstand) og juster høyden etter hvert som plantene vokser.

2.1.2 Varighet av Lysperioden (Fotoperiode)

I tillegg til kvaliteten og intensiteten på lyset, er også varigheten av lysperioden viktig. Tomatplanter trives generelt med 14-16 timer med lys per dag i den vegetative fasen, og en litt kortere periode (12-14 timer) når de begynner å blomstre. En timer kan være svært nyttig for å sikre en konsistent lyssyklus.

2.1.3 Typer av Vekstlys for Innendørs Tomater

Det finnes flere typer vekstlys tilgjengelig for innendørs dyrking:

Fluorescerende lys (CFL og T5 lysrør): Disse er energieffektive og produserer relativt lite varme, noe som gjør dem egnet for mindre dyrkingsområder. De er gode for spirende frøplanter og vegetativ vekst, men kanskje ikke like kraftige for blomstring og fruktsetting.
Høytrykksnatrium (HPS) og Metallhalogen (MH) lys: Disse er kraftigere lyskilder som er effektive for både vegetativ og blomstrende vekst. Imidlertid produserer de mye varme og bruker mer energi. De er mer egnet for større dyrkingsområder med god ventilasjon.
LED-vekstlys: LED-lys har blitt stadig mer populære de siste årene på grunn av deres energieffektivitet, lange levetid, lave varmeutvikling og evne til å produsere et optimalt lysspektrum. Kvaliteten og prisen på LED-lys kan variere betydelig, så det er viktig å gjøre grundig research.

2.2 Temperatur: Finn den Optimale Varmen for Vekst og Utvikling

Temperaturen spiller en avgjørende rolle i alle stadier av tomatplantens livssyklus. For spiring av frø er en varm temperatur på mellom 21-27°C ideell. Etter at frøplantene har etablert seg, trives de best med en dagtemperatur på mellom 20-25°C og en litt kjøligere natttemperatur på 15-20°C. Store temperatursvingninger kan stresse plantene og gjøre dem mer utsatt for sykdommer.

Det er viktig å unngå ekstreme temperaturer. Temperaturer over 30°C kan føre til dårlig blomstring og fruktsetting, mens temperaturer under 10°C kan hemme veksten og skade plantene. Sørg for god luftsirkulasjon rundt plantene for å forhindre at varme bygger seg opp, spesielt under vekstlys.

2.3 Luftfuktighet: Balansen Mellom Tørke og Fukt

Luftfuktigheten påvirker plantenes evne til å transpirere (fordampe vann fra bladene) og oppta næringsstoffer. Tomatplanter trives generelt med en relativ luftfuktighet på mellom 40-70%. For høy luftfuktighet kan fremme utvikling av soppsykdommer som meldugg og gråskimmel, mens for lav luftfuktighet kan føre til tørre blader og dårlig fruktsetting.

Du kan overvåke luftfuktigheten med et hygrometer og justere den etter behov. For å øke luftfuktigheten kan du bruke en luftfukter, plassere vannbrett i nærheten av plantene, eller dusje plantene lett med vann (unngå å gjøre dette i direkte sollys). For å redusere luftfuktigheten, sørg for god ventilasjon i rommet ved å åpne vinduer eller bruke en vifte. God luftsirkulasjon hjelper også med å forebygge sykdommer.

3. Fra Lite Frø til Robust Plante: Steg-for-Steg Guide til Såing og Oppdriving

Reisen mot en rikholdig tomatavling innendørs begynner med et lite frø. Å så frøene riktig og gi de spirende plantene optimale forhold i oppdrivingsfasen er avgjørende for å sikre sunne og sterke planter som er klare for videre vekst.

3.1 Valg av Såjord og Beholder

Det første steget er å velge riktig såjord. Vanlig hagejord er for tung og kan inneholde sykdommer og skadedyr som kan skade de skjøre frøplantene. Bruk i stedet en lett og steril såjordblanding, som ofte inneholder vermikulitt og perlitt for god drenering og lufttilgang. Du kan kjøpe ferdig såjord i de fleste hagesentre.

Når det gjelder beholdere for såing, har du flere alternativer. Små potter (5-7 cm i diameter), pluggbrett eller torvbriketter er alle gode valg. Sørg for at beholderne har dreneringshull i bunnen for å forhindre at jorden blir for våt.

3.2 Selve Såingen: Nøyaktighet er Nøkkelen

Fyll beholderne med fuktet såjord og lag små groper (ca. 0.5-1 cm dype) i midten. Plasser ett eller to frø i hver grop og dekk forsiktig med mer jord. Vann lett med en sprayflaske for å fukte jorden ytterligere uten å forstyrre frøene. Merk beholderne med navn på sorten og sådato.

3.3 Skap Ideelle Spireforhold

For at tomatfrø skal spire, trenger de varme og fuktighet. Plasser beholderne på et varmt sted (21-27°C), for eksempel på en varmematte eller i nærheten av en varmekilde. Du kan også dekke beholderne med plastfolie eller et plastlokk for å holde på fuktigheten. Sørg for at det er litt lufting for å unngå muggdannelse.

3.4 Lys Etter Spiring: Viktig for Sunn Vekst

Så snart de første spirene viser seg (vanligvis innen 5-10 dager), er det viktig å gi dem tilstrekkelig med lys. Fjern plastdekket og plasser beholderne under vekstlys eller i et svært lyst vindu (helst sørvendt). Hvis du bruker vekstlys, plasser dem ca. 5-10 cm over spirene og juster høyden etter hvert som plantene vokser. Gi dem 14-16 timer med lys per dag.

3.5 Vanning og Stell av Frøplanter

Hold jorden jevnt fuktig, men ikke våt. Overvanning kan føre til rotråte. Vann forsiktig ved basis av plantene når jorden begynner å føles tørr på overflaten. Snu beholderne jevnlig hvis de står i et vindu for å sikre at plantene får jevnt med lys fra alle sider og ikke strekker seg for mye mot

Bringebaer Planter

februar 13, 2024februar 13, 2024 Mathias

Alt du trenger å vite om bringebærplanter: Fra planting til en rik høst

Velkommen til vår dyptgående guide om bringebærplanter. Enten du er en erfaren gartner eller en nybegynner med grønne fingre, vil denne omfattende artikkelen gi deg all den informasjonen du trenger for å lykkes med å dyrke dine egne saftige og smakfulle bringebær. Vi vil utforske de ulike aspektene ved bringebærdyrking, fra valg av riktig sort og optimal plantingsteknikk til nøye stell og effektiv beskjæring. Vårt mål er å utstyre deg med kunnskapen som trengs for å oppnå en bugnende høst av bringebær år etter år. Bli med oss på denne reisen inn i verden av bringebærplanter, og oppdag hemmelighetene bak vellykket bringebærdyrking i din egen hage.

Valg av Riktig Bringebærsort for Din Hage

Det første og kanskje viktigste steget i vellykket bringebærdyrking er å velge riktig bringebærsort som passer for ditt klima, jordsmonn og personlige preferanser. Det finnes et bredt spekter av bringebærsorter, hver med sine unike egenskaper når det gjelder smak, størrelse, farge på bærene, modningstidspunkt og motstand mot sykdommer. Å forstå forskjellene mellom disse sortene vil hjelpe deg med å ta et informert valg som maksimerer sjansene for en vellykket og givende bringebærhøst.

Sommerbringebær: En Klassiker med Rik Avling

Sommerbringebær er kanskje den mest tradisjonelle typen bringebærplanter. Disse sortene produserer en stor avling av bær i en relativt kort periode, vanligvis i løpet av sommeren. De vokser på fjorårets skudd, noe som betyr at de nye skuddene som vokser opp i år vil bære frukt neste år. Populære sommerbringebærsorter inkluderer ‘Malling Jewel’, kjent for sine store, lyse røde bær og gode smak, og ‘Glen Clova’, en annen tidlig sort med høy avling og god motstand mot sykdommer. Når du velger en sommerbringebærsort, bør du vurdere faktorer som bærenes smak og størrelse, plantens vekstkraft og dens motstand mot lokale sykdommer og skadedyr.

Høstbringebær: Lang Høstsesong og Enkel Beskjæring

Høstbringebær, også kjent som remonterende bringebær, har blitt stadig mer populære på grunn av deres evne til å produsere bær på årets nye skudd, noe som resulterer i en lengre høstsesong som strekker seg fra sensommeren til høsten. En stor fordel med høstbringebær er at de er enklere å beskjære enn sommerbringebær, da alle skuddene kan kuttes ned til bakkenivå etter at de har sluttet å bære frukt om høsten eller tidlig på våren. Dette reduserer også risikoen for visse sykdommer og skadedyr. Populære høstbringebærsorter inkluderer ‘Autumn Bliss’, en tidlig og pålitelig sort med god smak, og ‘Polka’, kjent for sin høye avling av faste og smakfulle bær. Vurder en høstbringebærsort hvis du ønsker en lang høstsesong og enklere vedlikehold.

Unike Bringebærsorter: Gule og Svarte Bringebær

I tillegg til de tradisjonelle røde bringebærsortene, finnes det også spennende varianter med andre farger, som gule og svarte bringebær. Gule bringebær har ofte en mildere og søtere smak enn de røde, og de kan være et flott tillegg til hagen for variasjonens skyld. Svarte bringebær, selv om de botanisk sett er nært beslektet med bjørnebær, dyrkes og brukes på lignende måte som andre bringebær. De har en rik og litt syrlig smak og er fulle av antioksidanter. Hvis du er ute etter noe litt annerledes, kan det være verdt å utforske disse unike bringebærsortene.

Viktige Faktorer Ved Valg av Bringebærsort

Når du velger bringebærsort, er det flere viktige faktorer du bør ta hensyn til:

Klima: Noen sorter er mer hardføre enn andre og trives bedre i visse klimasoner. Sjekk at den valgte sorten er egnet for ditt lokale klima.
Jordsmonn: Selv om bringebærplanter generelt er tilpasningsdyktige, foretrekker de godt drenert og fruktbar jord. Noen sorter kan være mer tolerante overfor dårligere jordsmonn enn andre.
Modningstidspunkt: Hvis du ønsker en lang høstsesong, kan du vurdere å plante flere sorter med forskjellige modningstidspunkter.
Smak og bruk: Tenk på hvordan du planlegger å bruke bringebærene. Noen sorter er bedre egnet for ferskt konsum, mens andre er ideelle for syltetøy, saft eller frysing.
Motstand mot sykdommer og skadedyr: Velg sorter som er kjent for å ha god motstand mot vanlige problemer i ditt område for å redusere behovet for plantevernmidler.
Plass: Vurder hvor mye plass du har tilgjengelig, da noen bringebærsorter kan spre seg mer enn andre.

Optimal Planting av Dine Bringebærplanter

Når du har valgt de perfekte bringebærsortene for din hage, er neste steg å sørge for optimal planting. Riktig planting er avgjørende for at bringebærplantene skal etablere seg godt og gi en rik avling i årene som kommer. Vi vil nå se nærmere på de viktigste aspektene ved planting av bringebærplanter, inkludert tidspunkt, valg av plantested og selve planteprosessen.

Beste Tidspunkt for Planting av Bringebær

Det ideelle tidspunktet for planting av bringebærplanter er vanligvis enten sen høst eller tidlig vår, når jorden er bearbeidbar og risikoen for ekstremvær er lav. Høstplanting gir plantene tid til å etablere røtter før vinteren setter inn, slik at de er klare til å vokse kraftig når våren kommer. Vårplanting bør skje så snart jorden kan bearbeides, etter at faren for hard frost er over. Unngå å plante bringebærplanter i perioder med ekstrem varme eller tørke, da dette kan stresse de unge plantene.

Valg av Plantested: Solrikt og Vel Drenert

Bringebærplanter trives best på et solrikt sted med minst seks til åtte timer med direkte sollys per dag. Solen er avgjørende for god fruktsetting og modning av bærene. I tillegg er det viktig at plantestedet har godt drenert jord. Bringebærplanter er følsomme for stående vann, som kan føre til rotråte og andre problemer. Hvis jorden i hagen din er tung og leireholdig, kan du forbedre dreneringen ved å tilsette organisk materiale som kompost eller sand før planting. Unngå å plante bringebær på steder der det tidligere har vokst andre planter i samme familie (som tomater, poteter eller paprika), da dette kan øke risikoen for jordbårne sykdommer.

Forberedelse av Jorden før Planting

Før du planter bringebærplantene, er det viktig å forberede jorden grundig. Start med å fjerne alt ugress og røtter fra plantestedet. Deretter bør du løsne jorden godt med en spade eller et hagefork. Bringebærplanter foretrekker en lett sur til nøytral pH-verdi, ideelt sett mellom 6,0 og 6,5. Hvis du er usikker på pH-verdien i jorden din, kan du ta en jordprøve og justere den om nødvendig ved å tilsette kalk for å øke pH-verdien eller svovel for å senke den. Tilfør rikelig med organisk materiale, som godt kompostert husdyrgjødsel eller kompost, for å forbedre jordstrukturen, fruktbarheten og dreneringen. Dette vil gi bringebærplantene en god start.

Selve Planteprosessen Steg for Steg

Når jorden er forberedt, er du klar til å plante bringebærplantene dine. Følg disse trinnene for en vellykket planting:

Grav hullene: Grav hull som er store nok til å romme rotsystemet til bringebærplantene uten at røttene bøyes eller stues sammen. Avstanden mellom hullene bør være tilpasset den spesifikke sorten du har valgt. Generelt anbefales en avstand på 60-90 cm mellom plantene i raden og 1,5-2 meter mellom radene.
Plassering av plantene: Plasser bringebærplantene forsiktig i hullene. Toppen av rotklumpen bør være i nivå med eller like under jordoverflaten. Unngå å plante dem for dypt, da dette kan hindre vekst.
Spre røttene: Spre røttene forsiktig utover i hullet. Hvis plantene er barrotsplanter, sørg for at røttene ikke er tørre. Du kan eventuelt bløtlegge dem i vann i en times tid før planting.
Fyll igjen hullet: Fyll igjen hullet med den forberedte jorden. Trykk jorden lett rundt planten for å fjerne eventuelle luftlommer, men unngå å pakke jorden for hardt.
Vanning: Vann bringebærplantene grundig etter planting. Dette hjelper jorden å sette seg rundt røttene og gir plantene den nødvendige fuktigheten for å etablere seg.

Beskjæring etter planting: Etter planting bør du beskjære skuddene ned til ca. 25-30 cm over bakkenivå. Dette kan virke drastisk, men det oppmuntrer planten til å utvikle sterke nye skudd fra bakken.
Dekking med mulch: Legg et lag med organisk mulch, som for eksempel bark, flis eller halm, rundt bringebærplantene. Dette hjelper med å holde på fuktigheten i jorden, undertrykke ugress og regulere jordtemperaturen. Pass på at mulchen ikke kommer for nær stammen på plantene.

Støtte for Bringebærplanter: Espalier og Staur

Mange bringebærsorter, spesielt de som produserer lange skudd og tunge bær, vil ha nytte av støtte. Et espalier eller en rekke med staur og tråder kan forhindre at skuddene knekker under vekten av bærene og gjør det lettere å høste. For sommerbringebær kan skuddene bindes opp til et espalier etter hvert som de vokser. For høstbringebær, som bærer frukt på de øverste delene av de nye skuddene, kan et enkelt system med staur og horisontale tråder være tilstrekkelig for å holde plantene oppreist.

Stell av Bringebærplanter for Optimal Vekst og Avling

Når bringebærplantene er etablert, er regelmessig stell avgjørende for å sikre sunn vekst og en rik bringebærhøst. Dette inkluderer vanning, gjødsling, ugresskontroll og beskyttelse mot skadedyr og sykdommer. Ved å gi bringebærplantene de rette forholdene, vil du kunne nyte hjemmedyrkede bringebær i mange år fremover.

Vanning: Viktig for Saftige Bær

Riktig vanning er spesielt viktig i tørre perioder og når bærene utvikler seg. Bringebærplanter trenger jevn fuktighet i jorden, men de tåler ikke å stå i vann. Vann dypt og sjelden i stedet for hyppige, overflatiske vaninger. Dette oppmuntrer til dypere rotvekst, noe som gjør plantene mer motstandsdyktige mot tørke. Et lag med mulch rundt plantene vil bidra til å holde på fuktigheten i jorden og redusere behovet for vanning. Vær spesielt oppmerksom på vanning i løpet av blomstringen og fruktsettingen, da mangel på vann i denne perioden kan redusere avlingen og kvaliteten på bærene.

Gjødsling: Næring for Rikelig Frukt

Bringebærplanter har behov for tilstrekkelig med næringsstoffer for å vokse godt og produsere en stor avling av smakfulle bær. En balansert gjødsling vil bidra til sunn vekst, god blomstring og rikelig fruktsetting. Tidlig om våren, før veksten starter for alvor, kan du gi en organisk gjødsel som er rik på nitrogen, for eksempel kompostert husdyrgjødsel eller blodmel. Etter blomstring og under bærdannelsen kan en gjødsel med høyere innhold av kalium og fosfor være fordelaktig for å fremme god fruktutvikling og modning. Unngå overgjødsling med nitrogen, da dette kan føre til kraftig vegetativ vekst på bekostning av fruktsettingen. Følg alltid anbefalingene på gjødselpakken og tilpass gjødslingen etter jordanalyser og plantenes behov.

Ugresskontroll: Konkurranse om Ressurser

Ugress kan konkurrere med bringebærplantene om vann, næring og lys, og det kan også være vertskap for skadedyr og sykdommer. Det er derfor viktig å holde området rundt bringebærplantene fritt for ugress. Regelmessig luking er nødvendig, spesielt i de tidlige stadiene av plantenes vekst. Vær forsiktig så du ikke skader de overfladiske røttene til bringebærplantene når du luker. Et tykt lag med organisk mulch vil bidra til å undertrykke ugressvekst og redusere behovet for luking. Du kan også vurdere å bruke fiberduk rundt plantene for å hindre ugress i å spire.

Beskyttelse mot Skadedyr og Sykdommer

Bringebærplanter kan være utsatt for ulike skadedyr og sykdommer som kan redusere avlingen og svekke plantenes helse. Regelmessig inspeksjon av plantene vil hjelpe deg med å opp

Agurkplante

juni 20, 2022juni 20, 2022 Mathias

Den komplette guiden til agurkplanten: Fra spire til suksessrik høsting

Velkommen til vår dyptgående utforskning av agurkplanten (Cucumis sativus), en av de mest populære og allsidige grønnsakene dyrket i hager og drivhus over hele verden. Enten du er en erfaren gartner eller en nybegynner med grønne fingre, vil denne omfattende guiden gi deg all den informasjonen du trenger for å dyrke frodige agurkplanter og høste en rikelig avling av sprø og smakfulle agurker. Vi vil dekke alle aspekter av agurkdyrking, fra valg av riktig sort og forberedelse av jorden til planting, stell, beskjæring, gjødsling, vanning, håndtering av skadedyr og sykdommer, og til slutt, den gledelige prosessen med å høste dine egne, hjemmedyrkede agurker.

Forstå agurkplantens botanikk og vekstsyklus

Agurkplanten tilhører gresskarfamilien (Cucurbitaceae), en stor og mangfoldig familie som også inkluderer squash, melon og gresskar. Den er en ettårig plante, noe som betyr at den fullfører livssyklusen sin i løpet av ett vekstår. Agurkplanten kjennetegnes av sine klatrende stengler, store håndflikete blader og gule blomster. Frukten, som vi kjenner som agurken, utvikler seg fra de hunnlige blomstene etter pollinering.

De ulike delene av agurkplanten

Rotssystemet: Agurkplanten har et grunt, men vidt forgrenet rotsystem som hovedsakelig absorberer næring og vann fra de øvre jordlagene.
Stengelen: Stengelen er rankende og kan bli flere meter lang, avhengig av sorten og vekstforholdene. Den er dekket av små hår og har slyngtråder som planten bruker til å klatre og feste seg til støtter.
Bladene: Bladene er store, grønne og har en ru overflate. De er håndflikete med tre til fem lapper og sitter spredt langs stengelen. Bladene er essensielle for fotosyntesen, prosessen der planten produserer sin egen mat ved hjelp av sollys.
Blomstene: Agurkplanten har separate hann- og hunnblomster som sitter på samme plante (enbo). Hannblomstene er mindre og vokser i klaser, mens hunnblomstene sitter enkeltvis eller i små grupper og har en liten fruktknute under blomsten. Pollinering, vanligvis ved hjelp av insekter som bier, er nødvendig for at hunnblomstene skal utvikle seg til agurker. Partenokarpe sorter kan produsere frukt uten pollinering.
Frukten (Agurken): Frukten er botanisk sett en type bær. Den varierer i størrelse, form, farge og smak avhengig av sorten. Overflaten kan være glatt eller ha pigger.
Slyngtråder: Disse tynne, spiralformede utvekstene hjelper agurkplanten med å klatre og feste seg til støtter som espalier, netting eller pinner.

Agurkplantens vekstsyklus

Spiring: Under de rette forholdene med fuktighet og varme, vil agurkfrøet spire og utvikle en liten spire som vokser oppover mot lyset og røtter som vokser nedover i jorden.
Vegetativ vekst: Etter spiring fokuserer planten på å utvikle blader, stengler og røtter. Denne fasen er viktig for å bygge opp en sterk og sunn plante som kan bære frukt senere.
Blomstring: Når planten er tilstrekkelig moden, begynner den å produsere blomster. Først kommer vanligvis hannblomstene, etterfulgt av hunnblomstene.
Pollinering og befruktning: Pollen fra hannblomstene må overføres til hunnblomstene for at befruktning skal skje og frukten skal begynne å utvikle seg. Dette skjer vanligvis ved hjelp av insekter.
Fruktutvikling: Etter befruktning svulmer fruktknuten opp og utvikler seg til en agurk.
Modning og høsting: Agurkene når sin optimale størrelse, farge og smak avhengig av sorten og vekstforholdene. De er klare for høsting når de er faste og har en jevn farge.
Avslutning av livssyklusen: Etter at planten har produsert frukt, vil den gradvis begynne å visne og dø, spesielt når temperaturene synker mot slutten av vekstsesongen.

Valg av agurksort: Finn den perfekte for din hage

Det finnes et bredt utvalg av agurksorter, hver med sine egne unike egenskaper når det gjelder smak, størrelse, form, tekstur og motstand mot sykdommer. Valget av riktig sort er avgjørende for å lykkes med agurkdyrkingen. Her er en oversikt over noen vanlige typer og viktige faktorer du bør vurdere:

Typer av agurker

Slangeagurker (Salatagurker): Lange, slanke agurker med tynt skall og få eller ingen synlige frø. Disse er ofte partenokarpe og trenger ikke pollinering for å sette frukt. De er populære for salater og spises ofte med skallet på.
Sylteagurker (Småagurker): Kortere og tykkere agurker med en mer robust smak og tykkere skall. De er ideelle for sylting.
Vorteagurker (Innleggingsagurker): Korte, ovale agurker med en knudrete overflate. De brukes ofte til sylting og har en god smak.
Asiatiske agurker (Orientalske agurker): Lange og slanke med en tynn, spiselig hud og en mild smak. De er ofte partenokarpe og trives godt i varmt klima.
Sitronagurker: Runde, gule agurker med en mild og litt søt smak. De er dekorative og har en sprø tekstur.
Engelske drivhusagurker: Lange, seedless agurker som vanligvis dyrkes i drivhus. De har en mild smak og et tynt skall.

Faktorer å vurdere ved valg av sort

Bruksområde: Vil du spise agurkene ferske i salater, bruke dem til sylting eller begge deler? Noen sorter er bedre egnet for spesifikke bruksområder.
Vekstforhold: Har du et drivhus eller skal du dyrke agurkene på friland? Noen sorter trives bedre under bestemte forhold. Klimaet i din region er også viktig å vurdere.
Plass: Har du begrenset plass? Det finnes buskformede agurksorter som tar mindre plass enn de klatrende variantene.
Pollinering: Ønsker du en sort som trenger pollinering eller en partenokarp sort som setter frukt uten? Hvis du dyrker i drivhus og ikke har mange insekter, kan partenokarpe sorter være en fordel.
Sykdomsresistens: Noen sorter er mer resistente mot vanlige agurksykdommer som meldugg og agurkmosaikkvirus. Hvis du har hatt problemer med dette tidligere, kan det være lurt å velge en resistent sort.
Smak og tekstur: Foretrekker du en mild eller mer robust smak? En sprø eller mykere tekstur? Les beskrivelser av de ulike sortene for å finne en som passer din smak.
Avlingstidlighet: Noen sorter modner tidligere enn andre. Hvis du ønsker en lang høstesesong, kan du vurdere å plante flere sorter med forskjellig modningstid.

Populære agurksorter i Norge

Her er noen eksempler på agurksorter som er populære å dyrke i Norge:

‘Marketmore 76’: En pålitelig frilandssort som gir gode avlinger av middels lange, mørkegrønne agurker. God motstand mot flere sykdommer.
‘Lemon Crystal Apple’: En unik sort som produserer runde, gule agurker med en mild smak. Morsom og annerledes!
‘Long English Telegraph’: En klassisk lang, seedless drivhusagurk med en mild smak og tynt skall.
‘Mini Munch’: En populær snackagurk som produserer små, sprø agurker uten bitterhet. Partenokarp.
‘Delikatess’: En tidlig frilandssort som gir middels lange, velsmakende agurker.
‘Picolino F1’: En produktiv sort som gir mange små, velsmakende cocktailagurker. Partenokarp.

‘Cornichon’: Små, knudrete agurker som er ideelle for sylting. Krever pollinering.

Gjør litt research og velg de agurksortene som best passer dine behov og forhold. Du kan finne informasjon om de ulike sortene i frøkataloger, på nettsider til frøleverandører og i hagebøker.

Forberedelse til planting: Optimaliser jorden for agurkplantene

En god start er avgjørende for sunne og produktive agurkplanter. Riktig jordforberedelse legger grunnlaget for et sterkt rotsystem og god tilgang på næring og vann. Agurker trives best i en varm, veldrenert og næringsrik jord med en pH-verdi mellom 6,0 og 7,0.

Velge riktig voksested

Sol: Agurkplanter trenger minst 6-8 timer med direkte sollys per dag for å vokse godt og produsere rikelig med frukt. Velg et solrikt sted i hagen din.
Le: Unngå vindfulle steder, da sterk vind kan skade de skjøre stenglene og bladene. Hvis du ikke har et naturlig lunt sted, kan du vurdere å sette opp en form for vindskjerming.
God drenering: Agurker tåler ikke å stå i vannmettet jord, da dette kan føre til rotråte. Sørg for at jorden drenerer godt. Hvis du har tung leirejord, kan du forbedre dreneringen ved å tilsette sand og organisk materiale.
Jordtype: Ideelt sett bør jorden være løs, humusrik og lett sandholdig leirjord. Dette gir god drenering samtidig som den holder på fuktigheten og næringen.
Vekstskifte: Unngå å plante agurker på samme sted år etter år, da dette kan øke risikoen for jordbårne sykdommer og næringsmangel. Det er bra å veksle mellom ulike plantefamilier i hagen din.

Forbedre jorden

Organisk materiale: Tilfør rikelig med kompost, godt omdannet husdyrgjødsel eller annen organisk materiale til jorden før planting. Dette forbedrer jordstrukturen, dreneringen og tilfører viktige næringsstoffer. Grav det godt ned i de øverste 20-30 cm av jorden.
pH-justering: Test pH-verdien i jorden din. Hvis den er for sur (under 6,0), kan du tilsette dolomittkalk for å heve pH-verdien. Følg instruksjonene på kalkpakken.
Grunngjødsling: Du kan også tilføre en balansert gjødsel med moderat innhold av nitrogen, fosfor og kalium ved planting. Arbeid gjødselen forsiktig inn i jorden.

Jordbearbeiding: Løs opp jorden godt ved å grave eller frese den. Fjern eventuelle steiner, røtter og ugress. En løs og smuldrete jord gir røttene gode vekstforhold.
Bygge opp bed: Hvis du har dårlig drenering, kan det være en fordel å bygge opphøyde bed. Dette sikrer bedre drenering og varmer opp jorden raskere om våren.

Forkultivering eller direktesåing?

Agurker er varmekjære planter og trives best når jorden har varmet seg opp til minst 15-18°C. I Norge er det vanlig å forkultivere agurkplanter innendørs 3-4 uker før forventet utplanting for å få en tidligere start på sesongen. Direktesåing kan gjøres når faren for nattefrost er helt over og jorden er varm.

Forkultivering:

Såtidspunkt: Start forkultiveringen i april-mai, avhengig av hvor du bor i landet og når du forventer at det blir varmt nok til å plante ut.
Såmedium: Bruk en god såjord eller en blanding av torv og sand.
Sådybde: Så frøene ca. 1-2 cm dypt i små potter eller pluggbrett.
Vanning: Hold jorden jevnt fuktig, men ikke for våt.
Temperatur: Optimal spiretemperatur er 20-25°C. Plasser såpottene på et varmt sted, for eksempel i et minidrivhus eller over en varmekabel.
Lys: Når spirene kommer opp, trenger de mye lys for å unngå at de blir lange og svake. Plasser dem i et lyst vindu eller under vekstlys.
Herding: Før utplanting må plantene herdes gradvis ved å venne dem til utendørsklimaet. Begynn med å sette dem ut på et lunt og skyggefullt sted noen timer om dagen og øk gradvis tiden og soleksponeringen over en ukes tid.

Direktesåing:

Såtidspunkt: Vent til jorden er varm (minst 15°C) og faren for nattefrost er helt over (vanligvis i slutten av mai eller begynnelsen av juni i Sør-Norge, senere i nord).
Sådybde: Så frøene ca. 2-3 cm dypt i rader eller grupper.
Avstand: Hold anbefalt avstand mellom frøene og radene i henhold til sortens spesifikasjoner.
Vanning: Vann forsiktig etter såing og hold jorden jevnt fuktig til spiring.
Tyn