Dyrking Av Tomater I Drivhus

Dyrking Av Tomater I Drivhus

Den Ultimate Guiden til Vellykket Dyrking av Tomater i Drivhus

Å dyrke tomater i et drivhus kan være en svært givende opplevelse, som gir deg tilgang til ferske, smakfulle tomater lenge etter at utendørssesongen er over. Et drivhusmiljø gir deg kontroll over viktige faktorer som temperatur, fuktighet og beskyttelse mot vær og vind, noe som kan resultere i en betydelig større og bedre avling sammenlignet med friland. Denne omfattende guiden vil ta deg gjennom alle aspekter av tomatdyrking i drivhus, fra de første forberedelsene til høsting av modne frukter.

1. Valg av Riktige Tomatsorter for Drivhusdyrking

Utvalget av tomatsorter er enormt, og det er viktig å velge sorter som trives spesielt godt i et drivhusmiljø. Noen sorter er mer motstandsdyktige mot sykdommer som ofte forekommer i drivhus, mens andre er kjent for sin høye avling eller unike smaksprofil. Her er en grundig oversikt over populære og anbefalte tomatsorter for drivhus:

1.1. Klasetomater (Cherry-, Plomme- og Cocktailtomater)

Disse små, smakfulle tomatene vokser i store klaser og er svært populære for drivhusdyrking på grunn av deres tidlige modning og høye avling. De er ideelle for snacks, salater og matlaging.

1.1.1. Cherrytomater

Cherrytomater er små, runde og søte. De produserer ofte store mengder frukt over en lang periode. Populære sorter inkluderer ‘Sungold’ (oransje, svært søt), ‘Sweet Million’ (rød, produktiv), og ‘Black Cherry’ (mørk, rik smak). Disse sortene trives godt i drivhus og er relativt enkle å dyrke.

1.1.2. Plommetomater

Plommetomater er ovale og har et fast fruktkjøtt med få frø. De er utmerkede for saus, hermetisering og tørking. ‘Roma’ og ‘San Marzano’ er klassiske plommesorter som presterer godt i drivhus og gir en rik smak.

1.1.3. Cocktailtomater

Cocktailtomater er større enn cherrytomater, men mindre enn vanlige salattomater. De har en balansert sødme og syrlighet og er perfekte som mellommåltid eller i salater. ‘Sweet Baby Girl’ er en populær og produktiv cocktailsort for drivhus.

1.2. Biff- og Salattomater

Disse større tomatene er ideelle for skiving i salater og på smørbrød. Biff-tomatene er de største og har ofte et kjøttfullt indre.

1.2.1. Biff-tomater

Biff-tomater kan bli svært store og har en fyldig smak. De krever ofte god støtte på grunn av vekten av fruktene. ‘Brandywine’ (arvesort med utmerket smak), ‘Beefmaster’ (hybrid med god sykdomsresistens) og ‘Big Boy’ (klassisk stor tomat) er populære valg for drivhus, selv om de kan ta litt lengre tid å modne.

1.2.2. Salattomater

Salattomater er middels store og har en god balanse mellom sødme og syrlighet. ‘Early Girl’ (tidlig modning), ‘Celebrity’ (allround med god smak) og ‘Better Boy’ (høy avling og god smak) er pålitelige sorter for drivhusdyrking.

1.3. Spesialsorter og Arvesorter

For de som ønsker noe utenom det vanlige, finnes det et bredt utvalg av spesialsorter og arvesorter med unike farger, former og smaker. Disse kan være mer krevende å dyrke, men belønner deg med en unik smaksopplevelse. Eksempler inkluderer ‘Green Zebra’ (grønne striper, syrlig smak), ‘Pineapple’ (gul med røde striper, fruktig smak) og ‘Cherokee Purple’ (mørk rosa/lilla, rik smak). Mange arvesorter trives godt i drivhusmiljøet hvor de er beskyttet mot ytre påvirkninger.

1.4. Hybrid vs. Frøekte Sorter

Når du velger tomatsorter, vil du støte på begrepene hybrid og frøekte. Hybridsorter erResultatet av krysning mellom to forskjellige foreldresorter for å oppnå spesifikke egenskaper som høy avling, sykdomsresistens eller tidlig modning. Frø fra hybrider vil ikke nødvendigvis produsere planter med de samme egenskapene. Frøekte sorter, derimot, vil produsere avkom som er genetisk like foreldreplanten, noe som gjør det mulig å samle frø for fremtidig dyrking. Begge typer sorter kan dyrkes i drivhus, og valget avhenger av dine preferanser og behov.

2. Forberedelse av Drivhuset og Jordsmonnet

Et godt forberedt drivhus og jordsmonn er avgjørende for sunne tomatplanter og en rikholdig avling. Rengjøring, ventilasjon og jordforbedring er viktige steg i denne prosessen.

2.1. Rengjøring av Drivhuset

Før du starter en ny dyrkingssesong, er det viktig å rengjøre drivhuset grundig. Dette fjerner potensielle overvintrende skadedyr og sykdomssporer. Vask alle overflater, inkludert glass, rammer og gulv, med en mild såpeløsning. Skyll godt med rent vann. Desinfiser eventuelt med en egnet drivhusdesinfeksjon for å eliminere patogener.

2.2. Sikre God Ventilasjon

God ventilasjon er essensielt i et drivhus for å regulere temperatur og fuktighet, samt forhindre utvikling av soppsykdommer. Sørg for at alle ventilasjonsluker og dører fungerer som de skal. Vurder å installere automatiske vindusåpnere som reagerer på temperaturendringer for å sikre et jevnt klima.

2.3. Forbedring av Jordsmonnet

Tomater trives best i en veldrenert, næringsrik jord med en pH-verdi mellom 6,0 og 6,8. Hvis du dyrker direkte i bakken i drivhuset, bør du forbedre jordsmonnet ved å tilsette organisk materiale som kompost eller godt rågnet husdyrgjødsel. Dette forbedrer jordstrukturen, dreneringen og næringsinnholdet. Hvis du bruker potter eller plantekasser, sørg for å bruke en høykvalitets pottejord som er spesielt formulert for grønnsaker.

2.3.1. Jordtesting

En jordtest kan gi deg verdifull informasjon om jordens pH-verdi og næringsinnhold. Basert på testresultatene kan du justere pH-verdien med kalk eller svovel, og tilføre nødvendige næringsstoffer før planting.

2.3.2. Bruk av Dekkmateriale

Et lag med dekkmateriale, som for eksempel bark eller halm, kan bidra til å holde på fuktigheten i jorden, undertrykke ugress og regulere jordtemperaturen. Dette er spesielt nyttig i drivhus hvor temperaturen kan svinge raskt.

3. Forkultivering av Tomatplanter

I de fleste klimaer er det nødvendig å forkultivere tomatplanter innendørs før de plantes ut i drivhuset. Dette gir plantene en tidlig start og forlenger vekstsesongen.

3.1. Såing av Frø

Start såingen av tomatfrø 6-8 uker før forventet utplanting i drivhuset. Bruk små potter eller såbrett fylt med såjord. Så frøene grunt (ca. 0,5-1 cm dypt) og hold jorden jevnt fuktig. Plasser såbrettene på et lyst og varmt sted (optimal temperatur er 20-25°C). En minidrivhus eller et varmt undervanningsbrett kan forbedre spireforholdene.

3.2. Prikling og Ompotting

Når de små plantene har utviklet sine første ekte bladpar (etter de to frøbladene), er det tid for prikling. Forsiktig skill plantene fra hverandre og plant dem over i individuelle potter fylt med pottejord. Grav et hull stort nok til røttene og plasser planten slik at de nederste bladene er rett over jordoverflaten. Vann forsiktig. Etter hvert som plantene vokser, kan det være nødvendig å potte dem om i større potter for å gi røttene mer plass til å utvikle seg.

3.3. Herding av Planter

Før du planter tomatplantene ut i drivhuset, må de gradvis tilvennes de nye forholdene. Dette kalles herding. Start med å sette plantene ut på et beskyttet sted (f.eks. en skyggefull krok utendørs eller i drivhuset med god ventilasjon) i noen timer hver dag. Øk gradvis eksponeringen for sol og vind over en ukes tid. Dette vil hjelpe plantene å tilpasse seg det nye miljøet og redusere risikoen for sjokk ved utplanting.

4. Utplanting av Tomatplanter i Drivhuset

Tidspunktet for utplanting avhenger av klimaet og temperaturen i drivhuset. Vent til faren for frost er helt over og jordtemperaturen er stabil rundt 15°C.

Dyrking Av Tomater I Drivhus

4.1. Forberedelse av Plantebed eller Potter

Hvis du planter direkte i bakken, grav hull som er store nok til rotklumpen. Hvis du bruker potter eller plantekasser, sørg for at de er tilstrekkelig store for den valgte tomatsorten (minst 10-15 liter for de fleste sorter, større for biff-tomater). Tilsett eventuelt litt kompost eller organisk gjødsel i bunnen av plantehullet eller potten.

4.2. Planteavstand

Riktig planteavstand er viktig for god luftsirkulasjon og for å unngå konkurranse om lys og næring. Generelt anbefales en avstand på 45-60 cm mellom plantene og 75-90 cm mellom radene. For busktomater kan avstanden være litt mindre.

4.3. Selve Utplantingen

Fjern forsiktig tomatplanten fra potten og plasser den i plantehullet eller potten. Plant den gjerne litt dypere enn den sto i potten, da dette kan fremme utviklingen av flere røtter langs stammen. Fyll hullet med jord og trykk lett rundt planten. Vann grundig etter utplanting.

4.4. Oppbinding og Støtte

De fleste tomatsorter trenger oppbinding og støtte for å holde stammene oppe når plantene vokser og bærer frukt. Dette forbedrer luftsirkulasjonen, gjør det lettere å høste og reduserer risikoen for at tunge frukter knekker grenene. Vanlige metoder for oppbinding inkluderer bruk av bambusstokker, espalier, snorer eller tomatbur.

Dyrking Av Tomater I Drivhus

5. Stell og Vedlikehold av Tomatplanter i Drivhus

Regelmessig stell er avgjørende for sunne tomatplanter og en god avling. Dette inkluderer vanning, gjødsling, beskjæring og overvåking for skadedyr og sykdommer.

Dyrking Av Tomater I Drivhus

5.1. Vanning

Vanning er spesielt viktig for tomater i drivhus. Jorden bør holdes jevnt fuktig, men ikke våt. Unngå å vanne bladene, da dette kan fremme soppsykdommer. Vann heller ved roten av planten. Hyppigheten av vanning avhenger av værforhold, temperatur og plantenes størrelse. I varmt vær kan det være nødvendig å vanne daglig. Vurder å bruke et dryppvanningssystem for å sikre jevn og effektiv vanning.

5.2. Gjødsling

Tomater er næringskrevende planter og trenger regelmessig gjødsling for å produsere en god avling. Start med en grunngjødsling ved utplanting ved å tilsette kompost eller organisk gjødsel. Gjennom vekstsesongen bør du tilføre flytende gjødsel med høyt kaliuminnhold (spesielt etter at blomstringen har startet) hver 2-3 uke. Følg anvisningene på gjødselpakken. Unngå overgjødsling, da dette kan skade plantene.

5.3. Beskjæring

Beskjæring av tomater i drivhus er viktig for å fremme god luftsirkulasjon, konsentrere plantens energi om fruktproduksjon og gjøre det lettere å håndtere plantene. De fleste drivhustomater er indeterminante (fortsetter å vokse i høyden) og danner sideskudd (tyver) som bør fjernes regelmessig. Fjern sideskuddene så snart de dukker opp, helst når de er små (2-5 cm lange). Klem dem forsiktig av med fingrene. For determinate (busk)tomater er beskjæring vanligvis ikke nødvendig, bortsett fra å fjerne eventuelle døde eller syke blader.

5.4. Pollinering

I et lukket drivhusmiljø kan pollinering av tomatblomstene være nødvendig for å sikre fruktsetting. Tomatblomster er selvpollinerende, men vind og insekter hjelper til med prosessen utendørs. I drivhus kan du hjelpe til ved å forsiktig riste plantene eller bruke en myk børste for å overføre pollen fra en blomst til en annen. Du kan også vurdere å introdusere humler i drivhuset, da de er svært effektive pollinatorer.

5.5. Temperaturkontroll

Å opprettholde en optimal temperatur i drivhuset er viktig for tomatenes vekst og utvikling. Idealtemperaturen ligger mellom 20 og 25°C på dagen og ikke under 15°C om natten. For høy temperatur (over 30°C) kan føre til dårlig fruktsetting og økt risiko for skadedyrangrep. Sørg for god ventilasjon på varme dager. Om natten

Dyrke Bringebaer

Dyrke Bringebær: Steg-for-Steg Guiden til En Overflod av Søte Bær

Bringebær er en favoritt blant mange, med sin søte og litt syrlige smak som minner om sommer. Å dyrke bringebær hjemme er ikke bare givende, men sikrer også tilgang til ferske, smakfulle bær uten sprøytemidler. Denne omfattende guiden tar deg gjennom alle aspekter av bringebærdyrking, fra valg av riktig sort til stell gjennom hele sesongen og høsting av en rik avling.

1. Valg av Riktig Bringebærsort for Din Hage

Det finnes et bredt utvalg av bringebærsorter, hver med sine unike egenskaper når det gjelder smak, størrelse, farge på bærene, modningstidspunkt og motstand mot sykdommer. Ved å velge riktig sort for dine spesifikke forhold og preferanser, legger du grunnlaget for en vellykket bringebærdyrking.

1.1 Sommerbringebær: En Rikholdig Avling Tidlig i Sesongen

Sommerbringebær, også kjent som en gangsbærende sorter, produserer en stor avling av bær i løpet av en relativt kort periode midtsommers, vanligvis i juli. Disse sortene bærer frukt på fjorårets skudd. Det er viktig å forstå vekstsyklusen til sommerbringebær for korrekt beskjæring og stell.

Populære Sommerbringebærsorter:

  • ‘Malling Promise’: En tidlig sort med store, faste og velsmakende bær. God motstand mot sykdommer.
  • ‘Glen Ample’: En svært populær sort kjent for sin høye avling av store, lyse røde bær med god smak og lang holdbarhet. Relativt motstandsdyktig mot rotråte.
  • ‘Tulameen’: Produserer lange, koniske bær med en utmerket aromatisk smak. Modner litt senere enn ‘Malling Promise’.
  • ‘Asker’: En norsk sort som er hardfør og godt tilpasset nordiske forhold. Gir middels store, smakfulle bær.
  • Dyrke Bringebaer
  • ‘Ottawa’: En tidlig og produktiv sort med middels store, lyse røde bær. God smak.

1.2 Høstbringebær: Kontinuerlig Høsting Gjennom Høsten

Høstbringebær, også kjent som remonterende eller to gangerbærende sorter, produserer bær på årets nye skudd. Dette resulterer i en avling sent på sommeren eller tidlig på høsten, og i noen tilfeller en mindre avling på de samme skuddene året etter. Høstbringebær er ofte enklere å beskjære da alle skudd kan klippes ned til bakkenivå etter siste høsting.

Populære Høstbringebærsorter:

  • ‘Polka’: En svært populær høstsort som gir en tidlig og rikelig avling av middels store, faste og smakfulle bær. God motstand mot sykdommer.
  • ‘Autumn Bliss’: En tidlig høstsort med middels store, mørkerøde bær. God smak og høy avling.
  • ‘Fallgold’: En unik sort som produserer vakre, gylne bær med en søt og mild smak. Modner tidlig.
  • ‘Himbo Top’: En relativt ny sort som gir svært store, koniske bær med god smak og høy avling.
  • ‘Sugana’: En sen høstsort som produserer store, faste bær med god smak. Kan gi en tidlig sommeravling i tillegg.
Dyrke Bringebaer

1.3 Svartbringebær og Andre Spesialsorter

I tillegg til de vanlige røde bringebærene finnes det også svartbringebær og andre spesialsorter som tilbyr variasjon i smak, farge og vekstform. Svartbringebær har en distinkt, litt mer intens smak og er ofte mer buskete i veksten.

Eksempler på Spesialsorter:

  • ‘Bristol’ (Svartbringebær): Gir middels store, blanke svarte bær med en rik smak. Krever god drenering.
  • ‘Jewel’ (Svartbringebær): En produktiv sort med store, faste svarte bær. God motstand mot sykdommer.
  • Gule Bringebærsorter: Som ‘Fallgold’ nevnt ovenfor, tilbyr et søtt og mildt alternativ til røde bær.

2. Forberedelse av Jordsmonn og Planting av Bringebær

En god start er avgjørende for sunn vekst og rikelig avling. Riktig forberedelse av jordsmonnet og korrekt plantingsteknikk er essensielt når du skal plante bringebær.

2.1 Velge Riktig Voksested: Solrikt og Luftig

Bringebær trives best på et solrikt sted med minst seks til åtte timer med direkte sollys per dag. Dette sikrer god modning av bærene og reduserer risikoen for soppsykdommer. Et luftig voksested er også viktig for å forebygge sykdommer og sikre god pollinering.

2.2 Forbedring av Jordsmonnet: Næringsrikt og Veldrenert

Bringebær foretrekker et næringsrikt, veldrenert jordsmonn med en pH-verdi mellom 6,0 og 6,5. Tung leirjord bør forbedres ved å tilsette organisk materiale som kompost eller godt råtnet husdyrgjødsel for å sikre god drenering. Sandholdig jord bør også forbedres med organisk materiale for å øke vannretensjonen og næringsinnholdet.

Trinn for Forbedring av Jordsmonnet:

  1. Fjern alt ugress og røtter fra området.
  2. Grav et hull som er dobbelt så bredt og like dypt som rotklumpen til bringebærplanten.
  3. Bland inn rikelig med kompost eller annen organisk materiale i jorden som graves ut.
  4. Test eventuelt pH-verdien i jorden og juster den om nødvendig med kalk (for å øke pH) eller svovel (for å senke pH).

2.3 Planting av Bringebærplanter: Avstand og Dybde

Tidspunktet for planting av bringebær avhenger av klimaet i ditt område og typen planter du har anskaffet (barrotplanter eller containerplanter). Vår eller tidlig høst er generelt gode tidspunkter for planting.

Plantingsteknikk:

  1. Grav et hull stort nok til å romme rotklumpen uten å bøye røttene.
  2. Plasser planten i hullet slik at den øverste delen av rotklumpen er i nivå med jordoverflaten. For barrotplanter, sørg for at de øverste røttene er like under jordoverflaten.
  3. Fyll hullet med den forbedrede jorden og trykk lett rundt planten for å fjerne luftlommer.
  4. Vann grundig etter planting.

Planteavstand:

  • For sommerbringebær anbefales en avstand på 0,5 til 1 meter mellom plantene i raden og 1,5 til 2 meter mellom radene.
  • For høstbringebær kan avstanden mellom plantene i raden være noe mindre, rundt 0,3 til 0,6 meter, med samme avstand mellom radene.
  • For svartbringebær anbefales en større avstand, rundt 1 til 1,5 meter mellom plantene og 2 til 2,5 meter mellom radene, da de har en mer buskete vekstform.
Dyrke Bringebaer

2.4 Oppbinding og Støtte for Bringebærplanter

Mange bringebærsorter, spesielt de som produserer store bær, trenger støtte for å hindre at skuddene knekker under vekten av bærene eller i sterk vind. Oppbinding bidrar også til bedre luftsirkulasjon og lettere høsting.

Metoder for Oppbinding:

  • Staur og tråd: Plasser staver i endene av radene og med jevne mellomrom langs radene. Strekk kraftig tråd (for eksempel ståltråd eller kraftig nylontråd) langs begge sider av raden i forskjellige høyder (for eksempel 50 cm og 100 cm). Skuddene kan deretter vokse mellom trådene og få støtte.
  • Espalier: En mer permanent løsning der du bygger en ramme med horisontale spiler eller tråder som skuddene kan festes til.
  • Individuelle støttepinner: For enkeltstående planter kan kraftige bambusstokker eller lignende brukes for å gi støtte.

3. Stell og Vedlikehold av Bringebærplanter Gjennom Sesongen

Regelmessig stell av bringebær er avgjørende for å sikre sunn vekst, god avling og forebygge problemer med skadedyr og sykdommer.

3.1 Vanning: Viktig Spesielt i Etableringsfasen og under Tørkeperioder

Nyplantede bringebær trenger jevnlig vanning for å etablere seg godt. Etablerte planter bør vannes grundig under lange tørkeperioder, spesielt når bærene utvikler seg og modner. Unngå overvanning, da dette kan føre til rotråte.

Tips for Vanning:

  • Vann dypt og sjelden i stedet for overfladisk og ofte. Dette oppmuntrer til dypere rotvekst.
  • Dyrke Bringebaer
  • Vann tidlig på dagen for å gi bladene tid til å tørke før kvelden, noe som reduserer risikoen for soppsykdommer.
  • Bruk gjerne dryppvanning for å levere vann direkte til røttene og redusere fuktighet på bladene.

3.2 Gjødsling: Sikre Tilførsel av Næringsstoffer for God Vekst og Avling

Bringebær har behov for jevn tilførsel av næringsstoffer for å vokse godt og produsere rikelig med bær. Gjødsling av bringebær bør tilpasses jordtypen og plantenes vekstfase.

Gjødslingsanbefalinger:

  • Ved planting: Bland inn kompost eller godt råtnet husdyrgjødsel i jorden.
  • Dyrke Bringebaer
  • Vår: Gi en balansert organisk gjødsel eller en NPK-gjødsel med lavt nitrogeninnhold for å fremme god vekst uten for mye bladmasse.
  • Etter høsting: En ny runde med kompost eller en kaliumrik gjødsel kan bidra til å styrke plantene før vinteren og fremme blomstring neste sesong.
  • Unngå overgjødsling med nitrogen, da dette kan føre til mye bladmasse på bekostning av bærene og gjøre plantene mer utsatt for sykdommer.

3.3 Luking: Konkurranse om Vann og Næring

Hold området rundt bringebærplantene fritt for ugress. Ugress konkurrerer med bringebærene om vann og næringsstoffer, og kan også være vertskap for skadedyr og sykdommer. Regelmessig luking er derfor viktig.

Dyrke Bringebaer

Tips for Luking:

  • Luk tidlig og ofte, før ugresset får etablert seg.
  • Vær forsiktig så du ikke skader bringebærenes overflaterøtter under luking.
  • Bruk eventuelt mulch (for eksempel bark, flis eller halm) rundt plantene for å undertrykke ugressvekst og holde på fuktigheten i jorden.

3.4 Beskjæring: Fremme God Avling og Sunn Vekst

Beskjæring av bringebær er essensielt for å opprettholde god avling, fremme sunn vekst og forebygge sykdommer. Beskjæringstidspunkt og -metode varierer avhengig av om du har sommer- eller høstbringebær.

Beskjæring av Sommerbringebær:

  • Etter at sommerbringebærene har høstet ferdig (vanligvis i slutten av juli eller begynnelsen av august), skal alle skudd som har båret frukt klippes helt ned til bakkenivå. Disse skuddene vil ikke produsere bær igjen.
  • Velg ut de sterkeste nye skuddene som har vokst opp i løpet av sommeren (ca. 5-7 per meter rad). Disse skuddene vil bære frukt neste år. Fjern alle svake og tynne skudd.
  • Kort eventuelt inn de gjenværende skuddene litt hvis de er svært lange, for å oppmuntre til sideskudd og mer bærproduksjon. Dette gjøres vanligvis på våren.

Beskjæring av Høstbringebær:

  • For å få en stor høstavling, klipp alle skuddene ned til bakkenivå sent på høsten eller tidlig på våren (før ny vekst starter). Dette vil føre til at alle skuddene produserer bær på toppen neste høst.
  • Hvis du ønsker en tidligere sommeravling i tillegg til høstavlingen, kan du la noen av de sterkeste skuddene fra året før stå. Disse vil da bære frukt tidlig på sommeren, og deretter kan du klippe dem ned etter høsting for å fremme ny vekst for høstavlingen. Vær imidlertid oppmerksom på at dette kan redusere den totale høstavlingen noe.

Beskjæring av Svartbringebær:

  • Svartbringebær beskjæres annerledes enn røde bringebær. Etter høsting klippes de skuddene som har båret frukt ned til bakkenivå.
  • På våren bør de gjenværende skuddene toppes ved ca. 75-90 cm høyde for å oppmuntre til sideskudd og mer bærproduksjon. Sideskuddene kan også kortes inn til ca. 30-40 cm lengde.

4. Håndtering av Skadedyr og Sykdommer på Bringebær

Selv om bringebær generelt er relativt robuste, kan de bli angrepet av ulike skadedyr og sykdommer. Fore