kjent gode – Generasjonsskifte landbruk

Dyrking Av Druer

november 21, 2024november 21, 2024 Mathias

Den Ultimative Guiden til Dyrking av Druer: Fra Valg av Vinstokk til Rikholdig Høsting

Velkommen til vår omfattende guide dedikert til kunsten og vitenskapen bak dyrking av druer. Enten du er en erfaren hagebruker eller en entusiastisk nybegynner, vil denne detaljerte artikkelen gi deg all den kunnskapen du trenger for å lykkes med å dyrke dine egne smakfulle druer. Vi vil utforske alle aspekter av druedyrking, fra det innledende valget av riktig vinstokk til den gledelige tiden for høsting. Målet vårt er å gi deg en så grundig forståelse at du kan produsere druer av høy kvalitet, tilpasset ditt lokale klima og dine spesifikke behov.

1. Introduksjon til Dyrking av Druer i Norge

Dyrking av druer i Norge kan virke som en utfordring på grunn av vårt nordlige klima, men med riktig kunnskap og tilnærming er det absolutt mulig å oppnå gode resultater. Klimaendringer har også bidratt til at flere regioner i Norge nå er egnet for dyrking av visse druesorter. Denne guiden vil fokusere spesifikt på de teknikkene og sortene som trives best under norske forhold, og gi deg innsikt i hvordan du kan optimalisere vekstforholdene for dine vindruer.

1.1. Hvorfor Dyrke Druer Selv?

Det er mange gode grunner til å vurdere hagebruk og fruktavl i form av druedyrking. For det første gir det en unik mulighet til å nyte ferske, hjemmedyrkede druer, hvis smak ofte overgår de du finner i butikken. Du har full kontroll over dyrkingsprosessen, noe som betyr at du kan velge økologiske metoder og unngå bruk av skadelige sprøytemidler. I tillegg kan det være en svært tilfredsstillende hobby som kobler deg nærmere naturen og gir deg en følelse av mestring når du ser dine egne vinstokker bære frukt. For de som er interessert i vinlaging hjemme, er tilgangen til egne druer av høy kvalitet et uvurderlig utgangspunkt.

1.2. Utfordringer og Muligheter med Druedyrking i Norge

Klimaet i Norge byr på spesielle utfordringer for druedyrking. Korte somre, lave temperaturer og risiko for frost kan påvirke vekst og modning av vindruer. Det er derfor avgjørende å velge druesorter som er tilpasset et kjøligere klima og har en relativt kort vekstsesong. På den annen side gir de lange lyse sommerdagene i Norge gode betingelser for fotosyntese, noe som kan bidra til god smak og sukkerinnhold i druene. Med riktig planlegging, beskyttelse og stell, kan du overkomme utfordringene og høste en overraskende god avling.

2. Valg av Riktig Druesort for Norske Forhold

Det første og kanskje viktigste steget i dyrking av druer er å velge riktig druesort. Ikke alle vinstokker trives like godt i det norske klimaet. Vi må fokusere på sorter som er hardføre, har en kort vekstsesong og er motstandsdyktige mot vanlige sykdommer. Her er en oversikt over noen av de mest anbefalte druesortene for druedyrking i Norge:

2.1. Blå Druesorter Anbefalt for Norge

Zilga: En svært hardfør og tidligmodnende sort som produserer blå, søte druer. Den er kjent for sin gode motstandskraft mot sykdommer og tåler temperaturer ned til -30°C. Zilga er et utmerket valg for nybegynnere og for de som bor i kaldere regioner.
Rondo: En annen hardfør blå sort som modner tidlig. Den gir middels store klaser med blå druer som er gode både for spising og for vinlaging hjemme. Rondo har god resistens mot soppsykdommer.
Spulga: En latvisk sort som er svært hardfør og produserer blå, saftige druer. Den modner relativt tidlig og er godt egnet for det norske klimaet.
Leon Millot: En fransk hybrid som er kjent for sin gode smak og tidlige modning. Den produserer små, blå druer som er velegnet for rødvinsproduksjon. Den har også god vinterherdighet.

2.2. Grønne og Hvite Druesorter Anbefalt for Norge

Himrod: En tidligmodnende, grønn, steinfri druesort med en søt og aromatisk smak. Den er relativt hardfør og populær for spising. Himrod trives godt i drivhus, men kan også dyrkes på beskyttede steder utendørs i mildere deler av Norge.
Vanessa: En annen steinfri, rødlig-grønn sort som er kjent for sin gode smak og tidlige modning. Den er moderat hardfør og kan dyrkes i de mildeste regionene eller i drivhus.
Siegerrebe: En aromatisk, hvit sort som modner tidlig. Den produserer søte druer med en karakteristisk muskatell-lignende smak. Siegerrebe er best egnet for dyrking i drivhus eller på svært beskyttede steder.
Madeleine Angevine: En klassisk hvit sort som modner tidlig og er relativt hardfør. Den produserer middels store, grønne druer med en god smak.

2.3. Vurdering av Klima og Voksested

Før du bestemmer deg for en druesort, er det viktig å nøye vurdere ditt lokale klima og det tilgjengelige voksestedet. Faktorer som gjennomsnittlig temperatur, antall soltimer, nedbørsmengde og lengden på vekstsesongen vil spille en avgjørende rolle for hvilke sorter som vil trives best. Et solrikt og beskyttet voksested, for eksempel en sørvendt vegg, vil gi de beste forutsetningene for druedyrking i Norge. God drenering er også essensielt for å unngå rotrot og sikre sunn vekst av vinstokken.

3. Planting av Vinstokker: Steg-for-Steg Guide

Når du har valgt riktig druesort for ditt klima og voksested, er neste steg å plante vinstokken. Riktig planting er avgjørende for etableringen og den langsiktige helsen til planten. Her er en steg-for-steg guide for hvordan du planter vindruer:

3.1. Tidspunkt for Planting

Den beste tiden for å plante vinstokker i Norge er vanligvis om våren, etter at faren for frost er over og jorden har begynt å varme seg opp. Dette gir plantene god tid til å etablere seg før vinteren kommer. Hvis du bor i en mildere region, kan du også vurdere planting tidlig på høsten.

3.2. Forberedelse av Jorden

Vindruer trives best i en veldrenert, fruktbar jord med en pH-verdi mellom 6,0 og 7,0. Før planting bør du forberede jorden grundig ved å fjerne ugress, steiner og annet rusk. Det kan være lurt å forbedre jordstrukturen ved å tilsette kompost eller annen organisk materiale. Dette vil bidra til bedre drenering og tilførsel av næringsstoffer.

3.3. Grave Plantehullet

Grav et plantehull som er stort nok til å romme rotsystemet til vinstokken uten at røttene blir bøyd eller stuet sammen. Vanligvis bør hullet være minst 50 cm bredt og 50 cm dypt. Hvis du planter flere vinstokker, sørg for å ha tilstrekkelig avstand mellom dem. Anbefalt planteavstand varierer avhengig av sort og vekstform, men en avstand på 1-2 meter er vanlig.

3.4. Selve Plantingen

Plasser vinstokken forsiktig i plantehullet slik at den øverste delen av rotklumpen er i nivå med jordoverflaten.
Spre røttene forsiktig utover i hullet.
Fyll hullet gradvis med jord, og trykk lett rundt planten for å fjerne luftlommer.
Vann rikelig etter planting for å sikre god kontakt mellom røttene og jorden.
Dekk området rundt planten med et lag organisk mulch, for eksempel bark eller kompost, for å bevare fuktighet og undertrykke ugress.

3.5. Oppbinding og Støtte

Vinstokker trenger støtte for å vokse ordentlig. Ved planting bør du sette opp en form for støtte, for eksempel en espalier, et gjerde eller en pergola. Dette vil hjelpe planten med å klatre og sikre god luftsirkulasjon rundt bladverket, noe som reduserer risikoen for sykdommer.

4. Stell og Vedlikehold av Vinstokker

Etter planting krever vinstokkene jevnlig stell og vedlikehold for å trives og produsere en god avling. Dette inkluderer vanning, gjødsling, ugresskontroll og beskyttelse mot skadedyr og sykdommer.

4.1. Vanning

Nyetablerte vinstokker trenger jevnlig vanning, spesielt i tørre perioder. Når plantene er godt etablert, er de mer tørketolerante, men det er fortsatt viktig å sørge for tilstrekkelig fuktighet, spesielt i blomstrings- og fruktsettingsperioden. Unngå overvanning, da dette kan føre til rotrot.

4.2. Gjødsling

Vindruer har moderat behov for næringsstoffer. En balansert gjødsel tidlig på våren kan bidra til god vekst. Unngå overgjødsling med nitrogen, da dette kan føre til overdreven bladm growth på bekostning av fruktproduksjonen. Organisk gjødsel, som kompost eller velrottet husdyrgjødsel, er et godt alternativ.

4.3. Ugresskontroll

Hold området rundt vinstokkene fritt for ugress. Ugress konkurrerer med plantene om vann og næringsstoffer, og kan også være vert for skadedyr og sykdommer. Regelmessig luking eller bruk av mulch kan bidra til å holde ugresset i sjakk.

4.4. Beskyttelse mot Frost

Vårfrost kan være en stor utfordring for druedyrking i Norge, spesielt for tidligspirende sorter. Hvis det er fare for frost, kan du dekke de unge skuddene med fiberduk eller annet beskyttende materiale. Høstfrost kan også skade umodne druer, så det er viktig å velge sorter som modner tidlig nok.

4.5. Beskyttelse mot Fugler og Andre Skadedyr

Fugler kan være svært glade i modne vindruer og kan raskt spise opp hele avlingen. Netting som dekker vinstokkene kan være en effektiv måte å beskytte druene på. Andre potensielle skadedyr inkluderer bladlus, edderkoppmidd og veps. Regelmessig inspeksjon av plantene kan hjelpe deg med å oppdage problemer tidlig, slik at du kan iverksette tiltak om nødvendig. Bruk fortrinnsvis miljøvennlige metoder for skadedyrkontroll.

5. Beskjæring av Vinstokker: En Viktig Del av Stell

Beskjæring av druer er en essensiell del av druedyrking som påvirker både avlingen og helsen til vinstokken. Riktig beskjæring bidrar til å opprettholde en god form på planten, fremmer god luftsirkulasjon, forbedrer fruktkvaliteten og forenkler høstingen.

5.1. Formålet med Beskjæring

Kontroll av vekst: Beskjæring hjelper med å begrense veksten og forhindre at vinstokken blir for tett og uhåndterlig.
Fremme fruktbarhet: Druer bæres på skudd som vokser fra fjorårets ved. Beskjæring sikrer at det er tilstrekkelig med fruktbærende ved.
Forbedre kvaliteten på druene: Ved å redusere antall fruktklaser kan planten konsentrere energien sin om å produsere færre, men større og mer smakfulle druer.
Forebygge sykdommer: God luftsirkulasjon som oppnås gjennom riktig beskjæring reduserer risikoen for soppsykdommer.

5.2. Ulike Beskjæringssystemer

Det finnes ulike beskjæringssystemer for vindruer, og valget av system avhenger av druesorten, vekstforholdene og hvordan du ønsker å dyrke planten (f.eks. espalier, pergola). Noen vanlige systemer inkluderer:

Sporebeskjæring (kort beskjæring): Dette systemet etterlater korte stubber (sporer) med 2-3 knopper på fjorårets ved. Det er vanlig for mange hardføre sorter.
Kordongbeskjæring (lang beskjæring): Her beholdes lengre grener (kordonger) som vokser horisontalt langs støttestrukturen. Fra disse kordongene vokser det skudd som bærer frukt.
Guyot-beskjæring (blandet beskjæring): Dette systemet kombinerer korte sporer med lengre fruktved (10-15 knopper). Det er fleksibelt og kan tilpasses ulike sorter.

5.3. Tidspunkt for Beskjæring

Hovedbeskjæringen av vindruer utføres vanligvis sent på vinteren eller tidlig på våren, før sevjen begynner å stige. Dette er kjent som vinterskjæring. Sommerbeskjæring kan også være nødvendig for å fjerne sideskudd og tynne ut bladverket for å forbedre luftsirkulasjonen og sollyset til druene.

5.4. Hvordan Beskjære Steg-for-

Drueplanter

oktober 23, 2024oktober 23, 2024 Mathias

Introduksjon: Drømmen om Egenproduserte Druer i Norge

Å dyrke sine egne druer i Norge kan virke som en fjern drøm for mange. Men med riktig kunnskap, tålmodighet og valg av robuste sorter tilpasset vårt klima, er det absolutt mulig å høste smakfulle druer fra egen hage. Denne omfattende guiden tar deg gjennom alle aspekter ved dyrking av drueplanter, fra de innledende vurderingene til den gledelige innhøstingen. Vi vil utforske et bredt spekter av temaer, inkludert valg av passende druesorter for ulike klimasoner i Norge, den nøyaktige prosessen for planting og etablering, kunsten å beskjære for optimal vekst og fruktsetting, strategier for å håndtere sykdommer og skadedyr på en bærekraftig måte, og til slutt, hemmelighetene bak en vellykket høsting og etterbehandling av dine verdifulle druer.

Kapittel 1: Valg av Riktig Druesort for Norske Forhold

Det første og kanskje viktigste steget mot en vellykket druehøst er å velge de riktige druesortene som trives i det norske klimaet. Norge har et variert klima med store forskjeller i temperatur, nedbør og vekstsesongens lengde fra sør til nord. Derfor er det avgjørende å velge sorter som er tilstrekkelig hardføre og som modner tidlig nok til å produsere en god avling før vinteren setter inn. Vi vil her presentere et utvalg av anbefalte druesorter for ulike deler av landet, med fokus på deres egenskaper, fordeler og potensielle utfordringer.

1.1 Tidligmodnende Druesorter for Kjøligere Klima

For de som bor i områder med kortere somre og kjøligere klima, er det essensielt å velge svært tidligmodnende druesorter. Disse sortene har en kortere vekstsesong og kan derfor rekke å utvikle modne druer selv under mindre optimale forhold. Noen utmerkede eksempler inkluderer:

‘Zilga’: En svært hardfør og tidligmodnende blå druesort fra Latvia. Den er kjent for sin gode smak og motstand mot sykdommer. ‘Zilga’ produserer middels store klaser med søte, saftige bær som er fine å spise ferske eller bruke til saft og vin.
‘Spulga’: En annen hardfør og tidligmodnende blå sort fra Latvia. Den ligner ‘Zilga’, men kan være noe tidligere i modning. ‘Spulga’ har en god sødme og er også relativt motstandsdyktig mot sykdommer.
‘Supaga’: Nok en lovende sort fra Latvia, ‘Supaga’ er en grønn, tidligmodnende drue med en frisk og søt smak. Den er kjent for sin gode avling og tilpasningsevne til kjøligere klima.
‘Rondo’: En blå, tidligmodnende sort som er mye brukt i vinproduksjon i nordlige klima. ‘Rondo’ er hardfør og gir druer med god farge og syre, egnet for rødvin.
‘Solaris’: En tidligmodnende, grønn druesort som er populær for sin gode smak og relativt høye sukkerinnhold. Den er ofte brukt til hvitvinsproduksjon i kjøligere regioner.

1.2 Middels Tidligmodnende Druesorter for Mildere Klima

I de mildere kystområdene og regioner med lengre vekstsesong, kan man vurdere middels tidligmodnende druesorter. Disse sortene har fortsatt behov for tilstrekkelig med sol og varme, men har en litt lengre modningstid enn de aller tidligste. Noen interessante alternativer inkluderer:

‘Vanessa’: En rød, kjernefri spisedrue med god smak og middels tidlig modning. Den er relativt hardfør og populær for sin sødme og sprøhet.
‘Himrod’: En grønn, kjernefri spisedrue som modner middels tidlig. Den har en søt og aromatisk smak og er kjent for sin gode avling.
‘New York Muscat’: En blå druesort med en karakteristisk muskatellsmak. Den modner middels tidlig og er relativt hardfør.
‘Somerset Seedless’: En rød, kjernefri spisedrue med en behagelig sødme og middels tidlig modning. Den er kjent for sin gode vinterherdighet.

1.3 Faktorer som Påvirker Valget av Druesort

Når du velger druesort, er det flere faktorer du bør ta hensyn til i tillegg til modningstid:

Klimasone: Sjekk hvilken klimasone du befinner deg i for å sikre at sorten er tilstrekkelig hardfør for vintertemperaturene.
Tilgjengelig sol: Druer trenger mye sol for å modne ordentlig. Velg etPlantested med minst 6-8 timer med direkte sollys per dag.
Jordtype: De fleste druer foretrekker godt drenert, lett sandholdig jord. Vi kommer tilbake til jordforberedelse senere i guiden.
Bruksområde: Ønsker du spisedruer, druer til saft, eller kanskje til og med for å prøve deg på hjemmelaget vin? Noen sorter er bedre egnet for visse bruksområder enn andre.
Sykdomsresistens: Noen druesorter er mer motstandsdyktige mot vanlige druesykdommer enn andre. Dette kan redusere behovet for plantevernmidler.
Smakspreferanser: Forskjellige druesorter har ulike smaksnyanser. Gjør litt research for å finne sorter du tror du vil like.

Kapittel 2: Forberedelse og Planting av Drueplanter

Når du har valgt den rette druesorten for ditt klima og dine preferanser, er neste steg å forberedePlantestedet og plante dine nye drueplanter på riktig måte. En god start er avgjørende for plantenes etablering og fremtidige vekst og avling.

2.1 Valg av Plantested: Sol, Le og Jordforhold

Som nevnt tidligere, trives drueplanter best på etPlantested med mye sol. Velg en plassering som får minst 6-8 timer med direkte sollys hver dag. I tillegg er det fordelaktig å velge etPlantested som er beskyttet mot sterk vind. Vind kan skade de unge skuddene og blomstene, og også gjøre det vanskeligere for pollineringen. Jorden bør være godt drenert og lett. Tung leirjord kan holde på for mye fuktighet, noe som kan føre til rotproblemer. Hvis du har leirjord, kan du forbedre dreneringen ved å blande inn sand og organisk materiale som kompost eller bark.

2.2 Jordforberedelse: Optimalisering for Druevekst

Før planting er det viktig å forberede jorden grundig. Start med å fjerne eventuell ugress og steiner fraPlantestedet. Grav deretter et hull som er minst dobbelt så bredt og like dypt som rotklumpen til drueplanten. Dette gir røttene god plass til å etablere seg. Hvis jorden er dårlig, kan du blande inn kompost eller annen organisk gjødsel for å forbedre jordstrukturen og tilføre næringsstoffer. pH-verdien i jorden bør helst ligge mellom 6,0 og 7,0 for de fleste druesorter.

2.3 Selve Planteprosessen: Steg for Steg

Vanning av rotklumpen: Før du planter, bør du vanne rotklumpen godt. Sett gjerne planten i en bøtte med vann i en times tid.
Plassering i hullet: Plasser drueplanten forsiktig i hullet. Toppen av rotklumpen bør være i nivå med jordoverflaten. Hvis planten er podet, sørg for at podestedet er godt over bakkenivå for å unngå at grunnstammen utvikler skudd.
Fylling av hullet: Fyll hullet forsiktig med den forberedte jorden. Trykk jorden lett rundt planten for å fjerne eventuelle luftlommer.
Vanning etter planting: Vann planten rikelig etter planting for å hjelpe jorden å sette seg rundt røttene.
Støtte: Unge drueplanter trenger ofte støtte i starten. Sett opp en støttepinne eller et espalier ved siden av planten.
Dekking med bark: Et lag med bark rundt planten kan bidra til å holde på fuktigheten i jorden og redusere ugressvekst.

2.4 Avstand mellom Planter: Sikre God Luftsirkulasjon

Riktig avstand mellom drueplantene er viktig for å sikre god luftsirkulasjon og redusere risikoen for sykdommer. Anbefalt avstand varierer avhengig av sort og hvordan du planlegger å lede plantene (f.eks. espalier eller pergola). Generelt bør det være minst 1-2 meter mellom hver plante og 2-3 meter mellom radene.

Kapittel 3: Beskjæring av Drueplanter: Kunsten for Optimal Avling

Beskjæring er en essensiell del av stellet av drueplanter. Riktig beskjæring fremmer god vekst, sikrer en jevn og god avling, og bidrar til å opprettholde plantens helse og form. Beskjæring kan virke komplisert i begynnelsen, men med litt øvelse vil du mestre teknikken. Vi vil her gå gjennom de grunnleggende prinsippene for beskjæring av drueplanter.

3.1 Formålet med Beskjæring: Vekst, Avling og Helse

Hovedmålene med beskjæring av drueplanter er flere:

Kontrollere veksten: Uten beskjæring kan drueplanter bli svært kraftige og produsere mye blader, men lite frukt. Beskjæring hjelper til med å dirigere plantens energi mot fruktproduksjon.
Fremme god avling: Ved å fjerne overflødige skudd og greiner, sikrer du at planten kan konsentrere seg om å utvikle færre, men større og bedre druer.
Opprettholde plantens form: Beskjæring hjelper til med å forme planten slik at den er lett å håndtere, gir god luftsirkulasjon og får tilstrekkelig med sollys.
Fjerne skadet og sykt treverk: Regelmessig beskjæring gir deg muligheten til å fjerne greiner som er døde, skadet eller viser tegn på sykdom, noe som bidrar til å holde planten frisk.

3.2 Tidspunkt for Beskjæring: Vinterbeskjæring vs. Sommerbeskjæring

Det finnes to hovedtyper beskjæring for drueplanter:

Vinterbeskjæring (hvilebeskjæring): Dette er den viktigste beskjæringen og utføres sent på vinteren eller tidlig på våren, mens planten er i hvile og før sevjen begynner å stige. På dette tidspunktet er det lettere å se plantens struktur og bestemme hvilke greiner som skal beholdes og hvilke som skal fjernes. Vinterbeskjæringen legger grunnlaget for årets vekst og fruktsetting.
Sommerbeskjæring (grønn beskjæring): Denne utføres i løpet av vekstsesongen og innebærer fjerning av sideskudd (tyver), bladverk som skygger for druene, og eventuelt topping av skudd for å kontrollere veksten og fremme modning av druene. Sommerbeskjæringen bidrar til bedre luftsirkulasjon, mer sollys til druene, og kan også påvirke størrelsen og kvaliteten på avlingen.

3.3 Grunnleggende Beskjæringsteknikker: Spurs og Canes

Det finnes ulike beskjæringssystemer for drueplanter, men de fleste baserer seg på to hovedprinsipper:

Spurs (korte greiner): Ved spur-beskjæring beholdes korte greiner (spurs) med 2-3 knopper hver. Disse knoppene vil utvikle de nye skuddene som bærer frukt. Denne metoden er vanlig for mange spisedruesorter.
Canes (lange greiner): Ved cane-beskjæring beholdes lengre greiner (canes) med 8-15 knopper hver. Disse canes festes deretter til støttesystemet. Denne metoden brukes ofte for vindruesorter.

Valget av beskjæringsmetode avhenger av druesorten og vekstvanene til planten.

3.4 Beskjæring Steg for Steg: En Praktisk Tilnærming

Selv om detaljene kan variere avhengig av sort og beskjæringssystem, er her noen generelle steg for vinterbeskjæring:

Fjern alt dødt, sykt og skadet treverk. Klipp helt inn til frisk ved.
Fjern svake og tynne skudd. Behold de kraftigste og mest velplasserte skuddene fra forrige sesong.
Bestem deg for om du skal bruke spur- eller cane-beskjæring.
For spur-beskjæring: Klipp de beholdte skuddene tilbake til 2-3 knopper. Sørg for at det er jevn avstand mellom spursene langs hovedgrenene (armen).
For cane-beskjæring: Velg 1-2 kraftige skudd (canes) fra forrige sesong som skal bære frukt. Klipp disse tilbake til ønsket lengde (8-15 knopper). Fjern de andre skuddene fra samme punkt. Du kan også beholde noen kortere spurs nær basis for å sikre ny vekst for neste år.
Ta hensyn til plantens alder og vekstkraft. Yngre planter trenger ofte en annen beskjæring enn eldre, etablerte planter.
Sørg for en åpen struktur som gir god luftsirkulasjon og lysinnslipp.

3.5 Verktøy for Beskjæring: Skarpe og Rengjorte Redskaper

For å utføre beskjæringen på en effektiv og skånsom måte, trenger du riktig verktøy.