Calanus finmarchicus

Calanus No

april 18, 2024april 18, 2024 Mathias

En Omfattende Guide til Calanus: Biologi, Økologi og Potensielle Anvendelser

Calanus, også kjent som raudåte, representerer en mangfoldig slekt av små krepsdyr som spiller en fundamental rolle i de marine økosystemene, spesielt i de kalde og tempererte havområdene på den nordlige halvkule. Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig og detaljert oversikt over Calanus, og dekker dets biologi, livssyklus, økologiske betydning, geografiske utbredelse, ernæringsmessige egenskaper og de mange potensielle anvendelsene som gjør denne organismen til et stadig viktigere fokus for forskning og industriell utvikling.

Calanus: En Introduksjon til Raudåten

Calanus tilhører underklassen Copepoda, som er den mest tallrike gruppen av flercellede dyr i verdenshavene. Innenfor denne underklassen utgjør Calanus en betydelig biomasse, spesielt i de arktiske og subarktiske regionene, samt langs kysten av Norge og andre nordatlantiske områder. Navnet «raudåte» refererer til den karakteristiske rød-oransje fargen som mange arter i denne slekten har, en farge som skyldes tilstedeværelsen av karotenoiden astaxanthin.

Taksonomi og Klassifisering av Calanus

Slekten Calanus omfatter flere nøkkelarter som er av stor økologisk og økonomisk betydning. De mest studerte og tallrike artene inkluderer Calanus finmarchicus, Calanus glacialis og Calanus hyperboreus. Hver av disse artene har sine egne spesifikke tilpasninger til ulike miljøforhold og spiller forskjellige roller i de respektive økosystemene de finnes i.

Calanus finmarchicus: Den Dominerende Arten i Nord-Atlanteren

Calanus finmarchicus er kanskje den mest kjente og studerte arten innenfor slekten. Den er utbredt i Nord-Atlanteren og utgjør en kritisk kobling mellom primærprodusenter (fytoplankton) og høyere trofiske nivåer, som fisk, sjøfugl og marine pattedyr. Dens livssyklus er nøye tilpasset de sesongmessige endringene i produksjon av fytoplankton i disse områdene.

Calanus glacialis: Arktis’ Viktige Planteeter

Calanus glacialis er en nøkkelart i de arktiske marine økosystemene. Den er spesielt tilpasset de kalde og ofte isdekte forholdene i Arktis og spiller en tilsvarende viktig rolle som Calanus finmarchicus i mer sørlige breddegrader ved å overføre energi fra alger til det arktiske næringsnettet.

Calanus hyperboreus: En Stor Copepod i Polare Strøk

Calanus hyperboreus er en av de største copepodene i slekten og finnes primært i de arktiske og subarktiske havene. Den er kjent for sin lange livssyklus og sin evne til å akkumulere store mengder lipider, noe som gjør den til en viktig energikilde for mange rovdyr i disse miljøene.

Morfologi og Anatomi hos Calanus

Calanus-arter har en typisk copepod-kroppsform, som er segmentert og består av et hode (cephalon), et bryst (thorax) med seks segmenter som bærer lemmer, og et abdomen med fem segmenter uten tydelige lemmer. Kroppen er vanligvis transparent eller har en rødlig fargetone på grunn av dietten og tilstedeværelsen av pigmenter som astaxanthin.

Kroppsdeler og Funksjoner

Hodet bærer flere par med antenner som brukes til sanseoppfatning og navigasjon. Munndelene er tilpasset filtrering av små partikler fra vannet, hovedsakelig fytoplankton. Brystsegmentene har ulike typer lemmer, inkludert maxillipeder som hjelper til med mating og svømmeføtter (pereiopoder) som brukes til bevegelse i vannsøylen. Abdomenet ender i en furca, et par avlange strukturer som også kan ha sensoriske funksjoner.

Størrelse og Vekst

Størrelsen på Calanus-arter varierer, men de fleste ligger i området 1 til 5 millimeter i lengde. Veksten skjer gjennom flere nauplius- og copepodittstadier, hvor hvert stadium etterfølges av et hudskifte (molting). Antall stadier og varigheten av hvert stadium er avhengig av faktorer som temperatur og tilgjengelighet av mat.

Livssyklus og Reproduksjon hos Calanus

Livssyklusen til Calanus er kompleks og ofte synkronisert med de sesongmessige endringene i miljøet. Reproduksjonen er vanligvis seksuell, med separate hanner og hunner. Etter befruktning produserer hunnene egg som enten slippes fritt i vannet eller bæres i eggsekker.

Egg og Nauplius-stadier

De befruktede eggene klekkes til små larver kalt nauplier. Naupliene gjennomgår flere stadier (vanligvis seks) hvor de gradvis utvikler seg og øker i størrelse. I disse tidlige stadiene er de avhengige av egne energireserver og senere av små flagellater og andre mikroorganismer i vannet.

Copepoditt-stadier

Etter nauplius-stadiene følger copepoditt-stadiene (C1 til C5). I hvert copepodittstadium ligner organismen mer og mer på den voksne formen. Gjennom disse stadiene akkumulerer Calanus betydelige fettreserver, som er avgjørende for overlevelse i perioder med lav mattilgjengelighet og for reproduksjon.

Voksne Stadier og Reproduksjon

Det siste copepodittstadiet (C6) er det voksne stadiet. Voksne Calanus kan leve i flere måneder og reprodusere flere ganger i løpet av livet. Tidspunktet for gyting er ofte nøye tilpasset våroppblomstringen av fytoplankton, som sikrer at de nyklekte naupliene har tilgang til rikelig med mat.

Overvintring og Diapause

Mange Calanus-arter, spesielt de i høyere breddegrader, har utviklet strategier for å overleve de lange periodene med lav mattilgjengelighet om vinteren. En vanlig strategi er diapause, en tilstand av metabolsk hvile hvor copepodene trekker ned i dypere vannlag og lever av sine akkumulerte fettreserver. Når forholdene bedres om våren, stiger de opp igjen til overflaten for å beite og reprodusere.

Økologisk Betydning av Calanus

Calanus spiller en kritisk rolle i de marine økosystemene ved å danne en viktig kobling mellom primærprodusentene (fytoplankton) og de høyere trofiske nivåene. De er en primær matkilde for en rekke marine dyr, inkludert kommersielt viktige fiskearter, sjøfugl og marine pattedyr.

Koblingen mellom Primærproduksjon og Høyere Trofiske Nivåer

Gjennom beiting på fytoplankton overfører Calanus energi og næringsstoffer fra de mikroskopiske algene til større organismer. De er derfor en nøkkelkomponent i det marine næringsnettet og bidrar til produktiviteten og stabiliteten i disse økosystemene.

Matkilde for Fisk

Mange kommersielt viktige fiskearter, som sild, lodde, makrell og torsk, er i stor grad avhengig av Calanus som en viktig del av dietten, spesielt i visse perioder av året og i bestemte livsstadier. Endringer i Calanus-bestandene kan derfor ha betydelige konsekvenser for fiskebestandene og fiskeriene.

Matkilde for Sjøfugl og Marine Pattedyr

Sjøfugl som alkefugler og lundefugl, samt marine pattedyr som hval og sel, beiter også på Calanus. Store konsentrasjoner av Calanus kan tiltrekke seg store ansamlinger av disse rovdyrene, noe som understreker den sentrale rollen Calanus spiller i hele økosystemet.

Indikatorarter for Klimaendringer

Calanus-arter er også sensitive for endringer i miljøforhold, som temperatur og havstrømmer. Forskere bruker derfor Calanus-bestander som indikatorer for klimaendringer og deres innvirkning på marine økosystemer. Endringer i utbredelse, biomasse og livssyklus hos Calanus kan gi verdifull informasjon om hvordan klimaendringene påvirker havet.

Geografisk Utbredelse av Calanus

Calanus har en bred geografisk utbredelse i de kalde og tempererte havområdene på den nordlige halvkule. De finnes i store mengder i Nord-Atlanteren, inkludert Norskehavet, Barentshavet, Grønlandshavet og langs kysten av Nord-Amerika. De er også vanlige i deler av Stillehavet og i de arktiske havområdene.

Utbredelse i Nord-Atlanteren

I Nord-Atlanteren er Calanus finmarchicus den dominerende arten og finnes i store konsentrasjoner fra Biscayabukta i sør til Barentshavet i nord, og vestover til kysten av Nord-Amerika. Dens utbredelse er sterkt knyttet til de atlantiske havstrømmene og de sesongmessige endringene i primærproduksjonen.

Utbredelse i Arktiske Områder

I de arktiske områdene er Calanus glacialis og Calanus hyperboreus de viktigste artene. De er tilpasset de ekstreme forholdene i Arktis, inkludert lave temperaturer og lange perioder med isdekke. Deres utbredelse strekker seg over hele Polhavet og de tilstøtende havområdene.

Utbredelse i Stillehavet

I Stillehavet finnes flere arter av Calanus, selv om de kanskje ikke er like dominerende i biomasse som i Atlanteren og Arktis. Calanus plumchrus og Calanus marshallae er viktige arter i det nordlige Stillehavet, hvor de spiller lignende økologiske roller som sine atlantiske slektninger.

Faktorer som Påvirker Utbredelsen

Utbredelsen av Calanus-arter påvirkes av en rekke miljøfaktorer, inkludert temperatur, saltholdighet, tilgjengelighet av mat (fytoplankton) og havstrømmer. Klimaendringer og endringer i disse faktorene kan føre til forskyvninger i utbredelsesmønstrene og endringer i bestandenes størrelse.

Ernæringsmessige Egenskaper ved Calanus

Calanus er kjent for sitt høye innhold av næringsstoffer, spesielt lipider (fett), proteiner og karotenoider. Dette gjør dem til en verdifull ressurs for både marine dyr og potensielt for mennesker og husdyr.

Høyt Innhold av Lipider og Omega-3 Fettsyrer

En av de mest bemerkelsesverdige egenskapene ved Calanus er det høye innholdet av lipider, som kan utgjøre en betydelig andel av kroppsvekten, spesielt hos voksne individer og i copepodittstadium C5 før overvintring. Disse lipidene er rike på omega-3 fettsyrer, spesielt eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA), som er kjent for sine positive helseeffekter hos mennesker.

Proteininnhold og Aminosyrer

Calanus inneholder også en betydelig mengde proteiner, som er essensielle for vekst og utvikling. Proteininnholdet varierer avhengig av art, livsstadium og sesong, men det er generelt høyt og inneholder et bredt spekter av essensielle aminosyrer.

Karotenoider og Astaxanthin

Den karakteristiske rød-oransje fargen hos mange Calanus-arter skyldes tilstedeværelsen av karotenoiden astaxanthin. Astaxanthin er en kraftig antioksidant som har vist seg å ha en rekke helsefordeler, både for marine dyr og potensielt for mennesker. Det beskytter også Calanus mot skadelig UV-stråling i de øvre vannlagene.

Andre Viktige Næringsstoffer

I tillegg til lipider, proteiner og karotenoider inneholder Calanus også andre viktige næringsstoffer som vitaminer og mineraler, selv om disse kanskje ikke er like fremtredende som de tre hovedkomponentene.

Variasjoner i Næringsinnhold

Det nøyaktige næringsinnholdet i Calanus kan variere betydelig avhengig av art, livsstadium, geografisk lokalitet og tid på året. For eksempel har copepoditter i sen stadium som forbereder seg på overvintring en tendens til å ha et høyere lipidinnhold enn individer i vekst eller reproduksjon.

Potensielle Anvendelser av Calanus

De rike ernæringsmessige egenskapene til Calanus har ført til økende interesse for deres potensielle anvendelser innen en rekke områder, inkludert akvakultur, human ernæring og den farmasøytiske industrien.

Calanus som Fôr i Akvakultur

Calanus har vist seg å være et svært næringsrikt fôr for en rekke arter i akvakultur, inkludert fisk og krepsdyr. Deres høye innhold av proteiner, lipider og astaxanthin kan bidra til bedre vekst, helse og farge hos oppdrettsdyrene.

Fordeler med Calanus-basert Fôr

Bruk av Calanus som fôr kan ha flere fordeler sammenlignet med tradisjonelle fôrkilder. Det høye innholdet av naturlige omega-3 fettsyrer kan forbedre kvaliteten på oppdrettsproduktene. Astaxanthin bidrar til den rosa farg

april 17, 2024april 17, 2024 Mathias

En Omfattende Guide til Calanus Finmarchicus: Biologi, Økologi og Betydning i Nordlige Hav

I de kalde og næringsrike farvannene i nordlige havområder spiller en liten, men usedvanlig viktig organisme en sentral rolle i det marine økosystemet: Calanus finmarchicus, bedre kjent som raudåte. Denne lille hoppekrepsen er ikke bare en tallrik innbygger i planktonsamfunnet, men også en kritisk brikke i næringskjeden, en primær matkilde for en rekke kommersielt viktige fiskearter, sjøfugl og marine pattedyr. Denne omfattende guiden dykker dypt ned i biologien, økologien, utbredelsen og den økende betydningen av Calanus finmarchicus i lys av klimaendringer og menneskelig aktivitet.

Calanus Finmarchicus: En Introduksjon til Havets Nøkkelorganisme

Calanus finmarchicus tilhører slekten *Calanus* og ordenen hoppekreps (Copepoda), som er en av de mest tallrike gruppene av flercellede dyr på planeten. Denne spesifikke arten er karakterisert av sin lille størrelse, typisk mellom 2 og 4 millimeter i lengde, og sin distinkte oransjerøde farge, som skyldes tilstedeværelsen av karotenoider i dietten. Selv om den kan virke ubetydelig ved første øyekast, utgjør Calanus finmarchicus enorme biomasser i de nordlige havområdene, og dens tilstedeværelse og helse har vidtrekkende konsekvenser for hele økosystemet.

Morfologi og Identifikasjon av Calanus Finmarchicus

For å identifisere Calanus finmarchicus er det viktig å kjenne til dens grunnleggende morfologi. Kroppen er typisk for en hoppekreps, delt inn i tre hoveddeler: cephalosomet (hode og brystsegment), metasomet (de resterende brystsegmentene) og urosomet (abdomen). Antennene er lange og velutviklede, essensielle for svømming, sensorisk persepsjon og manipulering av matpartikler. De fem parene med svømmebein (svømmeføtter) er kraftige og brukes til aktiv bevegelse i vannsøylen. Et karakteristisk trekk ved Calanus finmarchicus er den relativt korte første antennen sammenlignet med andre beslektede arter. Videre har den spesifikke sett av børster og spines på sine munnappendiks og svømmeføtter som hjelper til med filtrering av fødepartikler fra vannet.

Viktige Morfologiske Kjennetegn:

Størrelse: Voksne individer varierer typisk mellom 2 og 4 mm i lengde.
Farge: Vanligvis oransjerød på grunn av karotenoidrikt kosthold.
Antenner: Lange, segmenterte og viktige for svømming og sansing. Den første antennen er relativt kort.
Svømmeføtter: Fem par kraftige appendages for aktiv bevegelse.
Munnappendiks: Spesialisert for filtrering av fytoplankton.
Kroppssegmentering: Tydelig inndeling i cephalosom, metasom og urosom.

Livssyklus og Utvikling hos Calanus Finmarchicus

Livssyklusen til Calanus finmarchicus er kompleks og sterkt påvirket av sesongmessige endringer i miljøet, spesielt tilgangen på mat og temperaturen i vannet. Den typiske livssyklusen inkluderer seks naupliusstadier (N1-N6), fem copepodittstadier (C1-C5) og det voksne stadiet (C6). Hvert stadium er karakterisert av gradvis økning i størrelse og utvikling av appendages. Utviklingstiden fra egg til voksen varierer med temperatur og mattilgang, men tar vanligvis flere måneder.

Detaljert Gjennomgang av Livsstadiene:

Eggstadiet: Hunnen legger egg fritt i vannsøylen. Klekketiden er temperaturavhengig.
Naupliusstadier (N1-N6): Små larver som primært lever av eggeplomme og senere begynner å filtrere små partikler fra vannet. De gjennomgår flere hudskifter (molting) mellom hvert stadium.
Copepodittstadier (C1-C5): Mer avanserte stadier som ligner den voksne formen, men er gradvis større og har flere segmenter og appendages. De spiser aktivt fytoplankton og lagrer energireserver i form av lipider.
Voksent stadium (C6): Det siste og reproduktive stadiet. Voksne individer kan leve i flere måneder og gjennomgå flere gyteperioder. Hos hunnene er eggproduksjonen sterkt avhengig av mattilgang og temperatur.

Overvintringsstrategier: Diapause hos Calanus Finmarchicus

En bemerkelsesverdig tilpasning hos Calanus finmarchicus til de sesongmessige variasjonene i nordlige hav er diapause. Dette er en fysiologisk tilstand av dvalelignende hvile som inntreffer når mattilgangen reduseres, typisk om høsten. I diapause stopper utviklingen på et sent copepodittstadium (vanligvis C5), metabolismen reduseres kraftig, og individene synker ned til dypere vannlag (flere hundre meter) hvor temperaturen er lavere og energiforbruket minimeres. De akkumulerte lipidreservene brukes sakte for å overleve vinteren. Når våren kommer og fytoplanktonoppblomstringen starter, migrerer de diapausende individene opp til overflaten for å fullføre utviklingen til voksne og reprodusere.

Kosthold og Ernæring hos Calanus Finmarchicus

Hoveddietten til Calanus finmarchicus består primært av fytoplankton, mikroskopiske alger som utgjør grunnlaget for den marine næringskjeden. Spesielt diatomeer (kiselalger) er en viktig energikilde, spesielt under vårblomstringen når de er svært tallrike. Hoppekrepsene filtrerer vannet ved hjelp av spesialiserte børster på munnappendiksene for å fange disse små plantecellene. I tillegg til fytoplankton kan de også konsumere andre små partikler som mikroorganismer og organisk detritus, spesielt når tilgangen på fytoplankton er begrenset. Kvaliteten og kvantiteten på dietten har en direkte innvirkning på vekst, utvikling, reproduksjon og lagring av energireserver i form av lipider (fett). Disse lipidreservene er avgjørende for overlevelse under perioder med lav mattilgang, som vinteren.

Viktige Bestanddeler i Dietten:

Diatomeer (Kiselalger): En primær energikilde, spesielt under vårblomstringen.
Andre Fytoplanktonarter: Dinoflagellater, coccolithophorider og andre mikroalger.
Mikroorganismer: Bakterier og protister.
Organisk Detritus: Dødt organisk materiale.

Økologisk Rolle og Betydning av Calanus Finmarchicus

Den økologiske rollen til Calanus finmarchicus kan knapt overvurderes. Som en av de mest tallrike dyreplanktonartene i nordlige hav fungerer den som et kritisk bindeledd mellom primærproduksjon (fytoplankton) og høyere trofiske nivåer. De enorme biomassene av Calanus finmarchicus utgjør en essensiell matkilde for en rekke kommersielt viktige fiskearter, inkludert sild, lodde, torsk og sei. I tillegg er de en viktig del av dietten til mange sjøfuglarter, som lundefugl og alke, samt marine pattedyr som hvaler og sel. Svingninger i populasjonene av Calanus finmarchicus kan derfor ha betydelige konsekvenser for hele økosystemet.

Calanus Finmarchicus som Nøkkelart i Næringskjeden

Begrepet nøkkelart brukes om arter som har en uforholdsmessig stor innvirkning på økosystemet i forhold til sin biomasse. Calanus finmarchicus er et utmerket eksempel på en slik art. Dens evne til å konvertere energi fra primærprodusenter til biomasse som er tilgjengelig for en lang rekke predatorer gjør den fundamental for funksjonen og stabiliteten i de nordlige marine økosystemene. Uten de store populasjonene av Calanus finmarchicus ville næringsnettet kollapse, med alvorlige følger for de artene som er avhengige av den som matkilde.

Vertikal Migrasjon: Døgnrytme og Sesongvariasjoner

Calanus finmarchicus viser en markant vertikal migrasjonsatferd, både på døgnbasis og sesongbasis. Døgnvertikal migrasjon innebærer at de stiger opp til de øvre vannlagene om natten for å beite på fytoplankton og deretter synker ned til dypere lag om dagen for å unngå predasjon fra visuelt jagende predatorer som fisk. Denne atferden påvirker fordelingen av næringsstoffer i vannsøylen og bidrar til karbonsekvestrering ved at karbonrikt materiale fra overflaten transporteres ned i dypet gjennom avføring og respirasjon. Sesongmessig vertikal migrasjon er knyttet til diapauseres overvintringsstrategi, hvor de tilbringer vintermånedene i dypere vannlag i en metabolsk inaktiv tilstand.

Implikasjoner av Vertikal Migrasjon:

Predasjon: Unngåelse av visuelle predatorer i de øvre vannlagene på dagtid.
Beiting: Tilgang til fytoplankton i de øvre vannlagene om natten.

Næringstransport: Bidrag til transport av organisk materiale og næringsstoffer ned i dypere vannlag.
Energiøkonomi: Reduksjon av energiforbruk i kaldere, dypere vannlag under diapause.

Utbredelse og Habitat til Calanus Finmarchicus

Calanus finmarchicus har en bred utbredelse i de nordlige delene av Atlanterhavet og tilstøtende arktiske havområder. Den finnes i store mengder i Norskehavet, Barentshavet, Grønlandshavet, langs kysten av Nord-Amerika (fra New England til Labrador) og i deler av Østersjøen. Den trives best i kalde, tempererte og subarktiske farvann med tilstrekkelig dypde og tilgang på næringsstoffer for å støtte fytoplanktonproduksjon. Utbredelsen kan variere sesongmessig og årlig påvirket av strømmer, temperatur og mattilgang.

Faktorer som Påvirker Utbredelsen:

Temperatur: Foretrekker kalde til tempererte farvann.
Salinitet: Tåler et visst spekter av saltholdighet.
Dybde: Finnes i både kystnære og offshore områder, med sesongmessige vertikale vandringer.
Næringstilgang: Avhengig av fytoplanktonproduksjon, som igjen er knyttet til tilgjengelighet av lys og næringsstoffer.
Strømmer: Havstrømmer kan transportere populasjoner over store avstander og påvirke lokal abundans.

Trusler og Utfordringer for Calanus Finmarchicus

Selv om Calanus finmarchicus er en svært tallrik art, står den overfor økende trusler og utfordringer, primært knyttet til klimaendringer og menneskelig aktivitet. Endringer i havtemperatur, forsuring av havet og endringer i strømsystemer kan ha betydelige effekter på artens fysiologi, livssyklus, utbredelse og overlevelse. I tillegg kan direkte og indirekte effekter av fiskeri, forurensning og habitatødeleggelse også påvirke populasjonene negativt.

Klimaendringenes Innvirkning:

Oppvarming av Havet:

Økende havtemperaturer kan påvirke Calanus finmarchicus på flere måter. Det kan føre til endringer i veksthastighet, utviklingstid og reproduksjonssuksess. Noen studier antyder at varmere temperaturer kan favorisere mindre, varmtvannstolerante arter av dyreplankton, noe som kan føre til konkurranse og forskyvninger i planktonsamfunnet. Endringer i temperatur kan også påvirke synkroniseringen mellom fytoplanktonoppblomstringen og Calanus finmarchicus sin livssyklus, noe som er kritisk for larvenes overlevelse.

Forsuring av Havet:

Opptaket av økende mengder karbondioksid (CO₂) fra atmosfæren fører til at havet blir surere. Dette kan ha negative effekter på marine organismer med kalkskall eller -skjelett, selv om Calanus finmarchicus ikke har et slikt ytre skjelett. Imidlertid kan forsuring indirekte påvirke dem ved å endre sammensetningen og kvaliteten på fytoplanktonet de spiser, eller ved å påvirke andre deler av næringsnettet som de er avhengige av.

Endringer i Havstrømmer:

Klimaendringer kan også føre til endringer i globale havstrømsystemer. Dette kan påvirke transporten av næringsrikt vann og Calanus finmarchicus selv, potensielt endre deres utbredelse og tilgjengelighet i ulike områder.

Menneskelig Aktivitet:

Fiskeri:

Selv om Calanus finmarchicus ikke er et direkte mål for storskala fiskeri i de fleste områder, kan indirekte effekter av fiske på høyere trofiske nivåer påvirke populasjonene. For eksempel kan overfiske av predatorer som fisk føre til økte populasjoner av Calanus finmarchicus i noen områder, mens endringer i fiskebestander kan også påvirke konkurransen og predasjonspresset på hoppekrepsene.

Forurensning:

Ulike former for forurensning, inkludert oljesøl, kjemikalier og plastforurensning, kan ha skadelige effekter på marine organismer, inkludert Calanus finmarchicus. Oljesøl kan være direkte giftig, mens mikroplast kan inntas og potensielt forstyrre fordøyelsen og opptaket av næringsstoffer. Kjemisk forurensning kan også ha subletale effekter på fysiologi og reproduksjon.

Habitatødeleggelse:

Selv om Calanus finmarchicus er en pelagisk art som lever i de frie vannmassene, kan menneskelig aktivitet som påvirker kystnære områder indirekte påvirke dem ved å endre næringstilførselen og de generelle miljøforholdene i havområdene de er avhengige av.