Borago

Borago: En Omfattende Guide til Agurkurtens Verden

Borago officinalis, mer kjent som agurkurt, er en bemerkelsesverdig ettårig urt som har fascinert mennesker i århundrer. Fra sine karakteristiske blå stjerneformede blomster til sine allsidige bruksområder innen medisin, matlaging og hagearbeid, fortjener borago virkelig vår oppmerksomhet. Denne dyptgående guiden vil utforske alle aspekter av denne fascinerende planten, og gi deg en komplett forståelse av dens historie, botanikk, helsefordeler, kulinariske anvendelser og dyrking.

Boragoens Historiske Røtter og Tradisjonelle Bruk

Borago har en lang og rik historie som strekker seg tilbake til antikken. Romerne verdsatte planten for dens påståtte evne til å gi mot og glede, og soldater drakk vin tilsatt borago før slag i troen på at det ville gjøre dem fryktløse. Plinius den eldre og Dioskorides, to fremtredende skikkelser innen antikkens medisin, omtalte begge borago i sine skrifter, og fremhevet dens ulike medisinske egenskaper. Gjennom middelalderen fortsatte borago å være en populær urt i europeisk folkemedisin, brukt for å lindre alt fra feber og hoste til melankoli og hjertesykdommer. Blomstene ble ofte kandisert og brukt som dekorasjon på kaker og desserter, noe som vitner om plantens tidlige kulinariske betydning.

Borago i Renessansen og Tidlig Moderne Tid

I renessansen ble borago fortsatt ansett som en verdifull medisinsk urt. Kjente urtebokforfattere som John Gerard og Nicholas Culpeper beskrev detaljert plantens egenskaper og bruksområder i sine omfattende verk. Gerard mente at borago «gjør hjertet glad og driver bort tristhet», mens Culpeper tilskrev planten en rekke helbredende krefter, spesielt knyttet til hjertet og blodet. Bruken av borago i matlaging fortsatte også, og de unge bladene ble ofte brukt i salater og supper for sin milde agurklignende smak. Blomstene ble fortsatt brukt til dekorasjon og for å gi en vakker blå farge til ulike retter og drikker.

Boragoens Rolle i Folketro og Overleveringer

Utover sine medisinske og kulinariske anvendelser, har borago også spilt en rolle i ulike folketro og overleveringer. I noen kulturer ble planten ansett for å ha beskyttende egenskaper og ble brukt i amuletter og besvergelser. Den blå fargen på blomstene ble ofte assosiert med himmelen og det guddommelige, og planten ble noen ganger brukt i religiøse seremonier. Selv om mange av disse overleveringene har bleknet med tiden, vitner de om den dype respekten og fascinasjonen mennesker har hatt for borago gjennom historien.

Botanisk Beskrivelse og Kjennetegn ved Borago Officinalis

Borago officinalis er en robust, ettårig urt som typisk når en høyde på 60-90 cm, men under optimale forhold kan den bli enda høyere. Planten er lett gjenkjennelig på sine karakteristiske trekk: de saftige, hårete stenglene, de store, ovale til lansettformede bladene dekket av stive hår, og de nydelige, himmelblå stjerneformede blomstene som henger i nikkende klaser. Alle deler av planten, bortsett fra røttene, er spiselige.

Bladene: Form, Tekstur og Bruksområder

Boragobladene er store og har en grov, rynkete tekstur på grunn av de mange stive hårene som dekker overflaten. De nedre bladene er større og har lengre stilker enn de øvre bladene, som er mer sittende. Smaken på unge boragoblad er mild og minner om agurk, noe som har gitt planten sitt vanlige navn, agurkurt. Eldre blader kan utvikle en mer bitter smak og en grovere tekstur. I matlaging brukes de unge bladene ofte i salater, supper, stuing og som en grønn garnityr. De kan også kokes lett som spinat eller brukes i fyllinger til pasta og pai.

Blomstene: Farge, Form og Spiselige Egenskaper

Boragoens mest iøynefallende trekk er utvilsomt de strålende blå blomstene. Hver blomst har fem spisse kronblader som danner en tydelig stjerneform, og i midten sitter fremtredende, mørke pollenbærere som stikker ut som en liten krone. Blomstene henger i løse, nikkende klaser og tiltrekker seg bier og andre pollinatorer i stor grad. Boragoblomstene har en mild, søtlig smak som også minner om agurk. De er ikke bare vakre å se på, men også spiselige og brukes ofte til å dekorere salater, desserter og drikker. De kan også kandiseres eller fryses i isbiter for en dekorativ og smakfull vri.

Frøene: Kilde til Verdifull Boragoolje

Borago

Etter at blomstene har visnet, utvikler borago små, brune frø. Disse frøene er spesielt verdifulle fordi de inneholder en høy konsentrasjon av gamma-linolensyre (GLA), en omega-6 fettsyre som har vist seg å ha en rekke helsefordeler. Boragoolje, som utvinnes fra frøene ved kaldpressing, er en av de rikeste naturlige kildene til GLA. Den brukes i kosttilskudd og hudpleieprodukter på grunn av sine antiinflammatoriske og fuktighetsgivende egenskaper.

Borago

Rotsystemet: Enkelt og Effektivt

Borago har et relativt grunt, men effektivt rotsystem. Hovedroten er en kort pålerot med mange fine siderøtter som sprer seg utover i jordsmonnet. Dette rotsystemet gjør at planten trives best i veldrenert jord, men den er også relativt tilpasningsdyktig til ulike jordtyper. Selv om røttene ikke tradisjonelt brukes i matlaging eller medisin, spiller de en viktig rolle i plantens vekst og næringsopptak.

De Bemerkelsesverdige Helsefordelene ved Borago

Borago har lenge vært verdsatt for sine potensielle helsefordeler, og moderne forskning begynner nå å bekrefte mange av de tradisjonelle bruksområdene. Plantens rike innhold av gamma-linolensyre (GLA), essensielle fettsyrer, antioksidanter og andre bioaktive forbindelser bidrar til dens terapeutiske egenskaper.

Boragoolje og Dens Antiinflammatoriske Egenskaper

Boragoolje, utvunnet fra frøene til Borago officinalis, er en eksepsjonell kilde til gamma-linolensyre (GLA), en omega-6 fettsyre som spiller en viktig rolle i kroppens inflammatoriske prosesser. GLA omdannes i kroppen til dihomo-gamma-linolensyre (DGLA), som igjen kan omdannes til antiinflammatoriske eikosanoider. Dette gjør boragoolje til et potensielt verdifullt supplement for å lindre symptomer på inflammatoriske tilstander som revmatoid artritt, eksem og atopisk dermatitt. Flere studier har antydet at inntak av GLA kan bidra til å redusere smerte, stivhet og hevelse i leddene hos personer med revmatoid artritt, samt lindre kløe og irritasjon forbundet med eksem.

Borago som Støtte for Hudens Helse

De fuktighetsgivende og antiinflammatoriske egenskapene til boragoolje gjør den også gunstig for hudens helse. GLA bidrar til å styrke hudens naturlige barrierefunksjon, redusere vanntap og opprettholde en sunn fuktighetsbalanse. Dette kan være spesielt nyttig for personer med tørr hud, eksem eller andre hudproblemer som er forbundet med en svekket hudbarriere. Lokal påføring av boragoolje kan bidra til å lindre tørrhet, irritasjon og rødhet, og fremme en mykere og smidigere hud. Noen studier tyder også på at GLA kan spille en rolle i å redusere aldringstegn i huden.

Borago og Hormonell Balanse hos Kvinner

Borago

Boragoolje har tradisjonelt blitt brukt for å lindre symptomer knyttet til hormonelle svingninger hos kvinner, spesielt premenstruelt syndrom (PMS) og overgangsalder. GLA kan påvirke produksjonen av prostaglandiner, hormonlignende stoffer som er involvert i reguleringen av menstruasjonssyklusen og hormonbalansen. Noen kvinner har rapportert om lindring av symptomer som brystspenning, humørsvingninger, irritabilitet og oppblåsthet ved inntak av boragoolje. Selv om mer forskning er nødvendig på dette området, antyder de eksisterende studiene at borago kan være et naturlig supplement for å støtte kvinners hormonelle helse.

Borago

Boragoens Potensielle Kardiovaskulære Fordeler

Forskning tyder på at GLA i boragoolje kan ha positive effekter på hjerte- og karsystemet. GLA kan bidra til å redusere blodtrykket, senke nivåene av «dårlig» kolesterol (LDL) og triglyserider, og forhindre dannelse av blodpropper. Disse effektene kan bidra til å redusere risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer. Imidlertid er det viktig å merke seg at mer omfattende forskning på mennesker er nødvendig for å bekrefte disse potensielle fordelene.

Borago som Kilde til Antioksidanter

I tillegg til GLA inneholder borago også ulike antioksidanter, som bidrar til å beskytte kroppen mot skadelige frie radikaler. Frie radikaler er ustabile molekyler som kan skade celler og bidra til aldring og utvikling av kroniske sykdommer. Antioksidanter nøytraliserer disse frie radikalene og bidrar dermed til å opprettholde en god helse. Selv om konsentrasjonen av spesifikke antioksidanter i borago kan variere, bidrar plantens generelle innhold til dens potensielle helsefremmende egenskaper.

Tradisjonell Bruk av Borago i Urtemedisin

Historisk sett har borago blitt brukt i urtemedisin for en rekke forskjellige formål. Planten ble ansett for å ha vanndrivende, slimløsende og svettedrivende egenskaper. Den ble brukt for å lindre hoste, forkjølelse og feber, samt for å fremme utskillelse av avfallsstoffer fra kroppen. Borago ble også tradisjonelt brukt for å styrke hjertet og forbedre humøret. Selv om mange av disse tradisjonelle bruksområdene ikke er fullstendig støttet av moderne vitenskapelig forskning, vitner de om plantens lange historie som en verdsatt medisinsk urt.

Viktig Å Merke Seg: Forsiktighetsregler og Mulige Bivirkninger

Borago

Selv om borago generelt anses som trygt for de fleste, er det viktig å være klar over noen potensielle forsiktighetsregler og bivirkninger. Personer som tar blodfortynnende medisiner bør konsultere legen sin før de bruker boragoolje, da GLA kan ha en blodfortynnende effekt. Gravide og ammende kvinner bør også unngå bruk av boragoolje med mindre det er anbefalt av lege. I sjeldne tilfeller kan inntak av borago føre til milde gastrointestinale problemer. Det er også viktig å sikre at borago som brukes er dyrket uten bruk av skadelige kjemikalier.

Kulinarisk Bruk av Borago: Fra Blader til Blomster

Borago

Borago er ikke bare en medisinsk urt, men også en allsidig ingrediens i matlaging. Både bladene og blomstene har en mild, agurklignende smak som kan tilføre en frisk og unik dimensjon til en rekke retter.

Unge Blader i Salater og Supper

De unge, møre bladene av borago er en utmerket tilsetning til friske salater. Deres milde agurksmak utfyller andre grønnsaker og dressinger på en subtil måte. Bladene kan også hakkes fint og tilsettes kalde supper som agurksuppe eller gazpacho for en ekstra friskhet. I varme supper og stuing kan boragobladene tilsettes mot slutten av koketiden for å bevare smaken og teksturen best mulig.

Blomster som Dekorativt og Smakfullt Garnityr

De strålende blå blomstene av borago er en fryd for øyet og en delikat smakstilsetning. De kan brukes som en vakker og spiselig garnityr for salater, desserter, kaker og drikker. Dryss noen hele blomster over en grønn salat for en fargeklatt, eller bruk dem til å dekorere en kremkake eller en fruktsalat. Blomstene kan også fryses i isbiter for å gi en dekorativ og lett smakfull vri til sommerdrikker.

Kandiserte Boragoblomster: En Søt Delikatesse

Kandiserte boragoblomster er en tradisjonell måte å bevare blomstenes skjønnhet og smak. De kan brukes som en elegant dekorasjon på kaker, cupcakes og andre desserter, eller nytes som en søt liten godbit i seg selv. Prosessen innebærer å dyppe blomstene i en sukkerlake og deretter la dem tørke sakte til de blir sprø og krystalliserte.

Borago i Drikker: Te og Infusjoner

Både bladene og blomstene av borago kan brukes til å lage en mild og forfriskende te. En infusjon av boragoblader har en lett agurksmak og kan drikkes varm eller kald. Blomstene tilfører en subtil sødme og en vakker blå farge til teen. Borago te har tradisjonelt blitt brukt for sine potensielle beroligende og oppløftende egenskaper. Den kan også være en fin måte å nyte plantens fordeler på en mild og behagelig måte.

Andre Kreative Bruksområder i Matlaging

Med sin milde smak og attraktive utseende åpner borago for mange kreative bruksområder i matlaging. Hakkede boragoblader kan blandes inn i omeletter, quicher og andre

Angelica Archangelica

Angelica Archangelica: En Dybdegående Guide til Fjellkvannens Magi og Medisinske Bruk

I den frodige og mangfoldige verdenen av medisinske planter, skinner Angelica archangelica, også kjent som fjellkvann, som en særlig bemerkelsesverdig art. Denne imponerende planten, med sine høye stengler, frodige blader og distinkte duft, har en lang og fascinerende historie som strekker seg over kulturer og århundrer. Fra dens tradisjonelle bruk i folkemedisinen til dens moderne anvendelser innen farmasøytisk forskning og kulinarisk kunst, fortsetter fjellkvannen å fenge vår interesse og tilby et vell av potensielle fordeler. Denne omfattende guiden har som mål å utforske alle aspekter av Angelica archangelica, og dykke dypt inn i dens botaniske egenskaper, historiske betydning, medisinske anvendelser, dyrkingsmetoder, kulinariske bruksområder og mye mer. Bli med oss på en reise for å avdekke hemmelighetene og underverkene til denne kraftfulle planten.

Botanisk Beskrivelse av Angelica Archangelica

Angelica archangelica tilhører skjermplantefamilien (Apiaceae), en stor og viktig plantefamilie som inkluderer kjente arter som persille, gulrot og selleri. Fjellkvannen er en toårig urt som i sitt første år utvikler en robust rosett av store, flikete blader. Disse bladene er ofte dypt innskåret og har en karakteristisk aromatisk duft når de knuses. I sitt andre år skyter planten opp en imponerende, hul stengel som kan nå en høyde på opptil to meter eller mer. Stengelen er vanligvis glatt, ribbet og har en lys grønn farge, ofte med en purpurfarget skjær nederst.

Blomsterstanden og Blomstene

Blomsterstanden til Angelica archangelica er en stor, sammensatt skjerm som kan bestå av flere hundre små, grønnhvite eller gulgrønne blomster. Disse blomstene er typiske for skjermplanter, med fem små kronblader og fem pollenbærere. Blomstringen skjer vanligvis i løpet av sommeren, og de duftende blomstene tiltrekker seg et bredt spekter av pollinatorer, inkludert bier og fluer. Etter befruktning utvikles små, ovale og flate frukter, kjent som spaltefrukter, som inneholder frøene.

Rotsystemet

Fjellkvannen har en kraftig og tykk pælerot som er ansvarlig for å forankre planten og lagre næringsstoffer. Roten er ofte forgrenet og har en karakteristisk aromatisk lukt, som er enda sterkere enn bladene og stengelen. Det er spesielt roten som er rik på de bioaktive forbindelsene som gir planten dens medisinske egenskaper.

Utbredelse og Habitat

Angelica archangelica har en naturlig utbredelse i de nordlige delene av Europa og Asia, samt i visse områder av Nord-Amerika. Den trives best i fuktige og næringsrike jordsmonn, og finnes ofte langs elvebredder, i fuktige enger, skogkanter og i fjellområder. Planten er tilpasset et kjølig klima og er relativt hardfør. I Norge finnes fjellkvann viltvoksende i store deler av landet, spesielt i nordlige og fjellrike områder. Den har også blitt introdusert og dyrket i andre deler av verden på grunn av sine medisinske og kulinariske egenskaper.

Historisk og Etnobotanisk Betydning

Angelica archangelica har en lang og rik historie med bruk i tradisjonell medisin og folklore i mange kulturer. Navnet «angelica» antas å stamme fra en legende som hevder at planten først blomstret på erkeengelen Mikaels dag, og at den hadde guddommelige helbredende krefter. Dette har gitt planten en aura av hellighet og beskyttelse gjennom tidene.

Tradisjonell Bruk i Europa

Angelica Archangelica

I Europa har fjellkvann blitt brukt i århundrer, spesielt i de nordiske landene og i Sentral-Europa. Vikingene skal ha verdsatt planten for dens medisinske egenskaper og brukt den mot en rekke plager. I middelalderen ble Angelica archangelica ansett som en viktig beskyttelse mot pest og andre smittsomme sykdommer. Røttene og bladene ble brukt i ulike preparater for å styrke immunforsvaret og bekjempe infeksjoner.

I folkemedisinen har fjellkvann tradisjonelt blitt brukt for å behandle fordøyelsesproblemer, som kolikk, luft i magen og dårlig appetitt. Planten ble også ansett for å ha krampeløsende, slimløsende og svettedrivende egenskaper, og ble brukt mot forkjølelse, hoste og feber. Utvortes ble den brukt for å lindre muskelsmerter og revmatisme.

Bruk i Samisk Kultur

For det samiske folket har Angelica archangelica, eller várri som den kalles på samisk, hatt en svært viktig rolle både som matkilde og som medisinplante. De unge stenglene ble skrellet og spist rå eller kokt, og var en viktig kilde til vitaminer og mineraler, spesielt tidlig på våren. Røttene ble også brukt medisinsk mot ulike plager.

Folklore og Overleveringer

Rundt om i Europa finnes det mange folkeeventyr og overleveringer knyttet til Angelica archangelica. Planten ble ofte ansett for å ha magiske egenskaper og ble brukt i beskyttende amuletter og ritualer. Noen trodde at den kunne beskytte mot onde ånder og hekseri. Den sterke duften ble også antatt å ha rensende og beskyttende virkning.

Kjemisk Sammensetning og Farmakologiske Egenskaper

Den imponerende rekken av medisinske egenskaper til Angelica archangelica kan tilskrives dens komplekse kjemiske sammensetning. Planten inneholder en rekke bioaktive forbindelser, inkludert eteriske oljer, kumariner, furanokumariner, flavonoider, polysakkarider og organiske syrer.

Angelica Archangelica

Eteriske Oljer

De eteriske oljene i fjellkvann, som finnes i alle deler av planten, men er mest konsentrert i røttene og frøene, er ansvarlige for dens karakteristiske aromatiske duft. Hovedkomponentene i disse oljene inkluderer monoterpener som \\alpha-pinen, \\beta-pinen, myrcen og limonen, samt seskviterpener som \\beta-bisabolen og cariofyllen. Eteriske oljer fra Angelica archangelica har vist seg å ha antimikrobielle, antifungale og antiinflammatoriske effekter i laboratoriestudier.

Kumariner og Furanokumariner

Fjellkvann inneholder en rekke kumariner og furanokumariner, som er kraftige fytokjemikalier med ulike biologiske aktiviteter. Kumariner som umbelliferon og osthol har vist antioksidant- og antiinflammatoriske egenskaper. Furanokumariner, som angelicin, bergapten og psoralen, er kjent for sin fotosensibiliserende effekt, noe som betyr at de kan øke hudens følsomhet for ultrafiolett (UV) stråling. Dette er viktig å være klar over ved bruk av planten, spesielt utvortes.

Flavonoider

Flavonoider er en annen gruppe av antioksidantrike forbindelser som finnes i Angelica archangelica. Disse inkluderer quercetin, rutin og kaempferol, som har vist seg å ha en rekke helsefordeler, inkludert antiinflammatoriske, antioksidant- og kardiovaskulære beskyttende effekter.

Polysakkarider

Polysakkaridene i fjellkvann, spesielt de som finnes i roten, har vist immunmodulerende egenskaper. Dette betyr at de kan bidra til å styrke og regulere immunforsvaret, noe som kan være gunstig for å forebygge og bekjempe infeksjoner.

Organiske Syrer

Planten inneholder også ulike organiske syrer, som sitronsyre, eplesyre og eddiksyre, som kan bidra til dens smak og potensielle helsefordeler.

Medisinske Anvendelser og Helsefordeler

Angelica Archangelica

Takket være sin rike kjemiske sammensetning har Angelica archangelica et bredt spekter av potensielle medisinske anvendelser og helsefordeler. Selv om mye av forskningen fortsatt er på et preklinisk stadium, støtter tradisjonell bruk og nyere vitenskapelige studier flere av plantens historiske anvendelser.

Fordøyelsesproblemer

Tradisjonelt har fjellkvann vært mye brukt for å lindre ulike fordøyelsesproblemer. De bitre stoffene i planten kan stimulere produksjonen av magesyre og fordøyelsesenzymer, noe som kan forbedre appetitten og fordøyelsen. Dens krampeløsende egenskaper kan bidra til å lindre magekramper og luft i magen. Forskning har også antydet at visse forbindelser i fjellkvann kan ha en beskyttende effekt på mage-tarmslimhinnen.

Luftveisinfeksjoner

Fjellkvann har tradisjonelt blitt brukt for å behandle forkjølelse, hoste og andre luftveisinfeksjoner. Dens slimløsende egenskaper kan bidra til å løsne opp slim i luftveiene, mens dens antimikrobielle og antiinflammatoriske effekter kan bidra til å bekjempe infeksjonen og lindre symptomer.

Angelica Archangelica

Angst og Stress

Noen studier har antydet at visse komponenter i Angelica archangelica kan ha beroligende og angstdempende effekter. Dette kan skyldes interaksjoner med nevrotransmittere i hjernen. Tradisjonelt har planten også blitt brukt for å fremme avslapning og redusere stress.

Antiinflammatoriske Egenskaper

De antiinflammatoriske forbindelsene i fjellkvann, inkludert kumariner og flavonoider, kan bidra til å redusere betennelse i kroppen. Dette kan være gunstig for tilstander som leddgikt og muskelsmerter. Utvortes bruk av preparater basert på fjellkvann har tradisjonelt blitt brukt for å lindre smerter og hevelser.

Antimikrobielle Egenskaper

Eteriske oljer og andre forbindelser i Angelica archangelica har vist antimikrobielle effekter mot ulike bakterier og sopp i laboratoriestudier. Dette antyder at planten kan ha potensial i behandlingen av visse infeksjoner. Mer forskning er imidlertid nødvendig for å bekrefte disse effektene hos mennesker.

Antioxidantvirkning

Fjellkvann er rik på antioksidanter, som bidrar til å beskytte kroppen mot skadelige frie radikaler. Disse forbindelsene kan bidra til å forebygge celle skade og redusere risikoen for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft.

Menstruasjonsproblemer

Tradisjonelt har fjellkvann også blitt brukt for å lindre menstruasjonssmerter og regulere menstruasjonssyklusen. Noen av plantens forbindelser kan ha krampeløsende og hormonregulerende effekter.

Dyrking av Angelica Archangelica

Angelica archangelica kan dyrkes i hagen, men krever visse forhold for å trives godt. Her er noen viktige aspekter ved dyrking av fjellkvann:

Jordsmonn og Lysforhold

Fjellkvann foretrekker fuktig, næringsrik og godt drenert jordsmonn. Den trives best i halvskygge, men kan også vokse i full sol, spesielt i kjøligere klima. Det er viktig å sikre at jorden holder på fuktigheten, spesielt i tørre perioder.

Såing og Planting

Fjellkvann kan sås direkte i jorden om høsten eller tidlig på våren. Frøene trenger en periode med kulde for å spire (stratifikasjon). Alternativt kan frøene forkultiveres innendørs noen uker før siste frost. Plantene bør plantes ut med god avstand, da de kan bli ganske store.

Vanning og Gjødsling

Regelmessig vanning er viktig, spesielt i tørre perioder. Fjellkvann er en næringskrevende plante, og det kan være gunstig å tilføre organisk gjødsel eller kompost jevnlig for å sikre god vekst.

Angelica Archangelica

Høsting

De ulike delene av fjellkvann kan høstes på forskjellige tidspunkter. Røttene høstes vanligvis om høsten det første året eller tidlig på våren det andre året, før planten begynner å blomstre. Stenglene kan høstes når de er unge og saftige, vanligvis tidlig på sommeren. Bladene kan høstes gjennom hele vekstsesongen. Frøene høstes når de er modne og har begynt å tørke.

Overvintring

Som en toårig plante vil Angelica archangelica dø etter blomstring og frøsetting det andre året. Det er derfor viktig å la noen planter sette frø hvis man ønsker at den skal selvså seg eller for å samle frø til neste sesong.

Bruk av Angelica Archangelica i Matlaging

Angelica Archangelica

I tillegg til sine medisinske egenskaper har Angelica archangelica også en lang tradisjon for bruk i matlaging, spesielt i de nordiske landene. Alle deler av planten har en distinkt aromatisk smak som kan tilføre en unik karakter til ulike retter og drikker.

Stengler

De unge, skrelte stenglene er kanskje den mest kjente delen av fjellkvannen som brukes i matlaging. De har en søt, aromatisk smak med en lett bitterhet. Stenglene kan spises rå, kandiseres, syltes eller brukes i desserter, kaker og likører. Kandiserte engelske stengler var tidligere en populær konfekt.

Blader

De unge bladene kan brukes som en aromatisk urt i salater, supper og stuinger. De har en kraftigere smak enn stenglene og bør brukes med forsiktighet. Bladene kan også tørkes og brukes som te.

Røtter

Røttene har en enda kraftigere og mer bitter smak enn stenglene og bladene. De brukes sjelden rå, men kan kokes eller brukes til å smaksette drikker, som for eksempel bitter og snaps. Røttene er også den