Borreliose: En Dybdegående Veiledning om Symptomer, Diagnose, Behandling og Forebygging
Borreliose, også kjent som Lyme-sykdom, er en infeksjonssykdom som overføres til mennesker via bitt fra infiserte skogflått (*Ixodes ricinus*). Denne komplekse sykdommen kan påvirke flere organsystemer i kroppen, inkludert huden, nervesystemet, leddene og hjertet. Med økende popularitet for friluftsliv og ekspedisjoner, slik som de Lars Monsen er kjent for, er det avgjørende å ha inngående kunnskap om borreliose for å kunne forebygge infeksjon og gjenkjenne symptomer tidlig.

Hva er Borreliose og Hvordan Overføres Den?
Borreliose forårsakes av bakterien *Borrelia burgdorferi* (i Europa også *Borrelia afzelii* og *Borrelia garinii*). Disse bakteriene overføres primært gjennom bitt fra skogflått. Flåtten blir smittet ved å suge blod fra infiserte dyr, som mus, fugler og andre små pattedyr. Deretter kan den overføre bakteriene til mennesker ved neste blodmåltid. Det er viktig å merke seg at flåtten vanligvis må sitte fast på huden i minst 24-48 timer for at smitteoverføring skal være sannsynlig. Risikoen for smitte øker med tiden flåtten sitter fast.
Livssyklusen til Skogflåtten og Smittespredning
Skogflåtten gjennomgår fire livsstadier: egg, larve, nymfe og voksen. Både nymfer og voksne flått kan overføre borreliabakterier til mennesker. Nymfene er svært små, ofte bare 1-2 mm store, og kan derfor være vanskelige å oppdage. De er mest aktive om våren og sommeren og er ansvarlige for de fleste tilfeller av borreliose hos mennesker. Voksne flått er større og er mer aktive om høsten og våren.
Symptomer på Borreliose: En Trinnvis Utvikling
Symptomene på borreliose kan variere betydelig fra person til person og utvikler seg ofte i stadier. Tidlig diagnose og behandling er avgjørende for å forhindre alvorlige og langvarige komplikasjoner.
Tidlig Stadium (Lokalisert Infeksjon)
Det vanligste og mest karakteristiske symptomet i det tidlige stadiet av borreliose er et utslett som kalles erythema migrans. Dette utslettet oppstår vanligvis 3 til 30 dager etter flåttbittet (gjennomsnittlig rundt 7 dager) og begynner som en liten rød flekk som gradvis utvider seg. Utslettet er ofte ringformet med en klarere sentral del, noe som gir det et klassisk «okseskive»-utseende. Det kan variere i størrelse fra noen få centimeter til over 30 centimeter i diameter. Erythema migrans er vanligvis ikke kløende eller smertefullt, men det kan være varmt å ta på. Det er viktig å understreke at ikke alle som blir smittet med borreliose utvikler dette utslettet.

I tillegg til erythema migrans, kan man i det tidlige stadiet oppleve influensalignende symptomer som:
- Feber og frysninger
- Hodepine
- Muskel- og leddsmerter
- Tretthet og utmattelse
- Hovne lymfeknuter
Disse symptomene er uspesifikke og kan lett forveksles med andre virusinfeksjoner. Derfor er det viktig å være oppmerksom på om man nylig har hatt et flåttbitt, spesielt hvis man oppholder seg i områder der borreliose er vanlig.
Tidlig Disseminert Infeksjon (Spredning i Kroppen)
Hvis borreliose ikke behandles i det tidlige stadiet, kan bakteriene spre seg til andre deler av kroppen og forårsake en mer omfattende infeksjon. Dette stadiet kan inntreffe uker eller måneder etter det første flåttbittet og kan manifestere seg på ulike måter:
Hudmanifestasjoner
- Multiple erythema migrans-utslett: Flere utslett som ligner det første, men ofte mindre.
- Lymfocytom: En godartet, rødblå hevelse i huden, vanligvis på øreflippen hos barn eller brystvorten hos voksne.
Nevrologiske Manifestasjoner (Nevroborreliose)
- Meningitt: Betennelse i hjernehinnene, som kan gi kraftig hodepine, stiv nakke, feber og lysskyhet.
- Radikulitt: Betennelse i nerverøttene, som kan forårsake sterke smerter som stråler ut i armer eller ben (Bannwarths syndrom). Smertene kan være verre om natten.
- Facialisparese (Bell’s parese): Lammelse eller svakhet i ansiktsmusklene på den ene eller begge sider av ansiktet. Dette kan føre til problemer med å lukke øyet, smile eller rynke pannen.
- Nevropati: Skade på perifere nerver, som kan gi nummenhet, prikking, brennende smerter eller svakhet i hender og føtter.
Affeksjon av Ledd (Lyme-artritt)
- Intermitterende artritt: Anfall av leddbetennelse, vanligvis i store ledd som knær, albuer eller ankler. Leddene kan bli hovne, smertefulle og varme. Anfallene kan vare i uker eller måneder og kan komme og gå.

Hjerteaffeksjon (Lyme-karditt)
- Hjerteblokk: Forstyrrelse i hjertets elektriske ledningssystem, som kan føre til svimmelhet, besvimelse eller kortpustethet.
- Myokarditt eller perikarditt: Betennelse i hjertemuskelen eller hjerteposen, som kan gi brystsmerter, hjertebank eller tung pust.
Andre Symptomer
- Øyeproblemer: Betennelse i øyet (konjunktivitt, uveitt), dobbeltsyn eller tåkesyn.
- Leverbetennelse (hepatitt): Sjelden, men kan forekomme.
- Kraftig trøtthet og utmattelse som vedvarer.
- Kognitive problemer: Vanskeligheter med hukommelse, konsentrasjon og tankeprosesser.

Sent Stadium (Kronisk Infeksjon)
Hos noen individer kan borreliose utvikle seg til et sent stadium, som kan inntreffe måneder eller til og med år etter det første flåttbittet. Symptomene i dette stadiet kan være kroniske og invalidiserende:
- Kronisk Lyme-artritt: Vedvarende leddbetennelse, ofte i ett eller noen få store ledd, spesielt kneet. Dette kan føre til erosjon av brusk og bein.
- Akrodermatitt chronica atrophicans (ACA): En kronisk hudlidelse som vanligvis rammer ekstremitetene (hender og føtter). Huden blir tynn, rødblå og kan etter hvert bli sklerotisk (hard og stram).
- Kronisk nevroborreliose: Vedvarende nevrologiske symptomer som encefalopati (hjernepåvirkning med kognitive problemer, humørsvingninger), polynevropati (smerter, nummenhet og svakhet i armer og ben) og sjeldnere parese.
- Vedvarende utmattelse og muskelsmerter som kan påvirke livskvaliteten betydelig.
Det er viktig å understreke at det finnes betydelig debatt og uenighet i det medisinske miljøet rundt begrepet «kronisk borreliose» og langvarige symptomer etter behandling. Mange av de uspesifikke symptomene som tilskrives kronisk borreliose kan også ha andre årsaker.
Diagnostisering av Borreliose: En Utfordring
Diagnostisering av borreliose kan være utfordrende, spesielt i de senere stadiene av sykdommen, da symptomene kan være vage og overlappende med andre tilstander. Diagnosen baseres vanligvis på en kombinasjon av pasientens sykehistorie (inkludert mulig flåttbitt og opphold i risikoområder), kliniske funn (symptomer og tegn) og laboratorieprøver.
Anamnese og Klinisk Undersøkelse
Legen vil spørre detaljert om pasientens symptomer, når de startet, hvordan de har utviklet seg, og om det har vært noe nylig flåttbitt eller opphold i områder med mye flått. En grundig klinisk undersøkelse vil bli utført for å se etter tegn på borreliose, som erythema migrans, leddhevelse, nevrologiske utfall eller hudforandringer.
Laboratorieprøver

Det finnes ulike laboratorieprøver som kan brukes for å støtte diagnosen borreliose. Det er viktig å være klar over at ingen enkelt test er 100 % sikker, og resultatene må alltid tolkes i sammenheng med pasientens kliniske bilde.
Blodprøver
- ELISA (Enzyme-Linked Immunosorbent Assay): Dette er en screeningtest som måler antistoffer (IgM og IgG) mot *Borrelia*-bakteriene i blodet. IgM-antistoffer sees vanligvis tidlig i infeksjonen (2-4 uker etter smitte), mens IgG-antistoffer utvikles senere (6-8 uker) og kan vedvare i lang tid. En positiv ELISA-test bør bekreftes med en mer spesifikk test.
- Western blot (immunoblot): Dette er en bekreftelsestest som identifiserer spesifikke antistoffproteiner mot *Borrelia*-bakteriene. Den brukes vanligvis for å bekrefte et positivt eller tvetydig ELISA-resultat.
Det er viktig å merke seg at blodprøver kan være negative tidlig i infeksjonen før kroppen har rukket å danne tilstrekkelig med antistoffer. Derfor kan det være nødvendig å ta flere prøver over tid.
Spinalvæskeundersøkelse (Lumbalpunksjon)
Ved mistanke om nevroborreliose kan det være nødvendig å undersøke spinalvæsken (væsken som omgir hjernen og ryggmargen). Dette gjøres ved en lumbalpunksjon, der en nål føres inn i korsryggen for å tappe litt væske. Spinalvæsken kan analyseres for antistoffer mot *Borrelia*, antall hvite blodceller og proteininnhold.
PCR (Polymerase Chain Reaction)
PCR er en metode som kan påvise DNA fra *Borrelia*-bakteriene i ulike kroppsvæsker, som leddvæske eller hudbiopsier (fra erythema migrans). PCR er mest nyttig i tidlig stadium av infeksjonen eller ved artritt, men kan ha begrenset sensitivitet i blod og spinalvæske.
Viktigheten av Klinisk Vurdering
På grunn av begrensningene ved de tilgjengelige laboratorieprøvene, er det avgjørende at legen foretar en grundig klinisk vurdering av pasienten. Diagnosen borreliose bør baseres på en helhetlig vurdering av symptomer, sykehistorie og eventuelle positive testresultater. En negativ blodprøve utelukker ikke nødvendigvis borreliose, spesielt hvis pasienten har typiske symptomer som erythema migrans.
Behandling av Borreliose: Effektiv Antibiotikakur
Borreliose er i de fleste tilfeller en behandlingsbar sykdom, spesielt hvis den oppdages og behandles tidlig. Behandlingen består primært av antibiotika.
Tidlig Lokalisert Infeksjon
Ved erythema migrans og tidlige influensalignende symptomer er oral antibiotikabehandling vanligvis tilstrekkelig. Vanlig brukte antibiotika inkluderer:
- Doksysyklin: Anbefales ofte som førstevalg for voksne og barn over 12 år. Behandlingsvarigheten er vanligvis 10-21 dager.
- Amoksicillin: Et alternativ for barn under 12 år og gravide kvinner, med en behandlingsvarighet på 14-21 dager.
- Cefuroksim aksetil: Et annet alternativ, spesielt ved kontraindikasjoner mot doksysyklin eller amoksicillin, med en behandlingsvarighet på 14-21 dager.
De fleste pasienter blir fullstendig friske etter en slik antibiotikakur.
Tidlig Disseminert Infeksjon
Behandlingen av tidlig disseminert borreliose avhenger av hvilke organsystemer som er involvert og alvorlighetsgraden av symptomene.
Nevroborreliose
Ved nevroborreliose (meningitt, radikulitt, facialisparese) er intravenøs antibiotikabehandling ofte nødvendig, spesielt ved alvorlige symptomer. Vanlig brukte antibiotika inkluderer:
- Ceftriakson: Gis intravenøst i 14-28 dager.
- Penicillin G: Et annet alternativ som gis intravenøst i 14-28 dager.
Ved mildere former for nevroborreliose, som isolert facialisparese, kan oral doksysyklin også være tilstrekkelig i 21-28 dager.
Lyme-artritt
Lyme-artritt behandles vanligvis med orale antibiotika i 28 dager. Doksysyklin eller amoksicillin er vanlige valg. Ved vedvarende artritt kan det være nødvendig med gjentatte antibiotikakurer eller andre behandlingsmetoder, som intraartikulære kortikosteroidinjeksjoner i affiserte ledd.
Lyme-karditt
Lyme-karditt behandles vanligvis med intravenøs antibiotika (ceftriakson eller penicillin G) i 14-21 dager. Pasienter med hjerteaffeksjon vil også trenge overvåkning av hjertefunksjonen.
Sent Stadium (Kronisk Infeksjon)
Behandlingen av sent stadium borreliose er mer kompleks og kontroversiell. Ved kronisk Lyme-artritt kan langvarige kurer med orale antibiotika være forsøkt, men effekten er ikke alltid like god. Symptomlindrende behandling, som smertestillende og fysioterapi, kan være viktig. Ved akrodermatitt chronica atrophicans er langvarig oral antibiotikabehandling (f.eks. doksysyklin) vanligvis effektiv.
Det er viktig å understreke at langvarige antibiotikakurer for vedvarende uspesifikke symptomer som