Chili Peppers

Utforsk Chilipepperens Fascinerende Verden: Fra Historie til Helsefordeler

Chilipepper, med sin brennende varme og distinkte smak, har fascinert mennesker over hele verden i århundrer. Fra sine ydmyke røtter i Amerika har denne kraftfulle frukten spredt seg til alle verdenshjørner, og har blitt en integrert del av utallige kjøkken og kulturer. I denne omfattende guiden vil vi utforske chilipepperens spennende historie, de utallige variantene som finnes, praktiske tips for dyrking, inspirerende kulinariske bruksområder og de overraskende helsefordelene som denne brennende frukten kan tilby.

Chili Peppers

Chilipepperens Historiske Røtter: En Reise Gjennom Tiden

Chilipepperens historie strekker seg tusenvis av år tilbake i tid, med arkeologiske bevis som tyder på at den først ble domestisert i det som i dag er Mexico for over 6000 år siden. Funn i huler og gamle bosetninger har avslørt spor av chilipepperfrø og -rester, noe som vitner om dens tidlige betydning i menneskelig kosthold og kultur. Aztekerne og mayaene i Mellom-Amerika verdsatte chilipepper høyt, ikke bare som en smakstilsetning i matlagingen, men også for sine medisinske egenskaper og rituelle betydning. De brukte den i seremonier, som smertestillende middel og til og med som et våpen.

Christoffer Columbus og Chilipepperens Ankomst til Europa

Det var under Christoffer Columbus’ reiser til den nye verden på slutten av 1400-tallet at chilipepperen først ble introdusert til Europa. Columbus, som var på jakt etter en ny rute til India og de ettertraktede krydderne derfra, kom over denne brennende frukten i Karibia. Han ga den navnet «pepper» på grunn av dens likhet i smak til svart pepper, selv om de to plantene botanisk sett ikke er relatert. Chilipepperen ble raskt spredt over hele Europa av portugisiske og spanske oppdagelsesreisende og handelsmenn. Dens evne til å trives i ulike klima gjorde den til en verdifull og tilpasningsdyktig plante.

Chilipepperens Globale Spredning: En Verdensomspennende Favoritt

Fra Europa fant chilipepperen veien til Asia, Afrika og resten av verden, hvor den ble raskt adoptert og integrert i lokale kjøkken. I India ble den en sentral ingrediens i mange tradisjonelle retter, og det samme skjedde i Thailand, Kina, Korea og en rekke andre land. De lokale klimaforholdene og jordtypene i de ulike regionene bidro til utviklingen av et utall forskjellige chilisorter, hver med sin unike smaksprofil og varmenivå. I dag er chilipepper en av verdens mest dyrkede og konsumerte krydderplanter, og den spiller en avgjørende rolle i matkulturen til mange samfunn.

Chili Peppers

Mangfoldet av Chilipepper: En Reise Gjennom Ulike Varianter

Verden av chilipepper er utrolig mangfoldig, med tusenvis av forskjellige sorter som varierer i størrelse, form, farge, smak og ikke minst, varme. Denne variasjonen skyldes både naturlig seleksjon og menneskelig avl gjennom århundrer. For å forstå mangfoldet bedre, er det nyttig å se på noen av de mest kjente og populære chilisortene.

Capsicum Annuum: Basen for Mange Kjente Chili

Capsicum annuum er en av de mest utbredte artene innenfor chilipepperfamilien, og den inkluderer en rekke kjente varianter som paprika, jalapeño, serrano, cayenne og poblano. Disse chiliene varierer betydelig i styrke, fra de milde paprikaene til de mer brennende cayennepepperne. Capsicum annuum-arter er generelt enkle å dyrke og er svært tilpasningsdyktige til ulike klimaforhold.

Jalapeño: En Mild Favoritt med Allsidig Bruk

Jalapeño er en av de mest populære milde chilisortene, kjent for sin saftige tekstur og lette varme. Den har en Scoville-enhet (SHU) på mellom 2500 og 8000, noe som gjør den behagelig for de fleste. Jalapeños brukes i en rekke retter, fra meksikansk salsa og nachos til fylte og grillet varianter.

Serrano: En Skarpere Utfordrer med Frisk Smak

Serrano-pepper er en annen vanlig Capsicum annuum-variant, men den er betydelig sterkere enn jalapeño, med en SHU på mellom 10 000 og 23 000. Den har en lysere, mer urteaktig smak og brukes ofte i salsaer, marinader og asiatisk matlaging for å tilføre en merkbar varme.

Cayenne: Slank og Brennende med Intens Varme

Cayennepepper er en lang, slank chili som er kjent for sin intense varme, med en SHU på mellom 30 000 og 50 000. Den brukes ofte tørket og malt til krydder, men kan også brukes fersk i enkelte retter for å gi en kraftig smak og hete.

Poblano: Mild og Smakfull, Perfekt for Fylling

Poblano-pepper er en stor, mild chili med en rik og fruktig smak. Den har en SHU på mellom 1000 og 2000, noe som gjør den svært allsidig. Tørket poblano kalles ancho, og begge formene er populære i meksikansk matlaging, spesielt i retter som chiles rellenos (fylte paprika).

Capsicum Chinense: Hjemmet til Noen av Verdens Hottest Chili

Capsicum chinense-arten er kjent for å produsere noen av verdens aller sterkeste chilisorter, inkludert habanero, scotch bonnet, ghost pepper (bhut jolokia) og carolina reaper. Disse chiliene er beryktet for sin ekstreme varme, som kan overstige en million SHU. Til tross for varmen har mange av dem også en distinkt fruktig eller floral smak som gjør dem ettertraktet av chili-entusiaster.

Habanero: Tropisk Aroma med Intens Varme

Chili Peppers

Habanero-pepper er kjent for sin fruktige, nesten tropiske aroma og sin betydelige varme, med en SHU på mellom 100 000 og 350 000. Den er populær i karibisk og meksikansk matlaging og brukes ofte i sauser og marinader for å tilføre både smak og hete.

Scotch Bonnet: Søt Smak med En Brennende Avslutning

Scotch bonnet er en annen Capsicum chinense-variant som ligner på habanero i både utseende og varme (80 000 – 400 000 SHU), men den har ofte en litt søtere smak. Den er en viktig ingrediens i mange vestafrikanske og karibiske retter.

Bhut Jolokia (Ghost Pepper): En Tidligere Verdensrekordholder i Styrke

Bhut jolokia, eller ghost pepper, var en gang ansett som verdens sterkeste chili, med en SHU som overstiger en million. Den har en intens varme som kommer snikende og varer lenge. Den brukes forsiktig i spesialretter og ekstreme chili-utfordringer.

Carolina Reaper: Nåværende Konge av Chilihett

Chili Peppers

Carolina reaper innehar for tiden tittelen som verdens sterkeste chilipepper, med en gjennomsnittlig SHU på over 1,6 millioner og topper på over 2,2 millioner. Den ble avlet frem ved å krysse habanero og ghost pepper og har en fruktig smak under den intense varmen. Den bør håndteres med ekstrem forsiktighet.

Andre Viktige Capsicum-Arter

I tillegg til Capsicum annuum og Capsicum chinense finnes det også andre viktige arter som bidrar til mangfoldet av chilipepper:

Capsicum Frutescens: Hjemmet til Tabasco og Piri Piri

Capsicum frutescens inkluderer kjente varianter som tabasco og piri piri. Tabasco-pepper er grunnlaget for den berømte Tabasco-sausen og har en SHU på mellom 30 000 og 50 000. Piri piri, som er populær i afrikansk og portugisisk matlaging, har en lignende varmestyrke.

Capsicum Baccatum: Sødme og Fruktighet fra Sør-Amerika

Capsicum baccatum-arten er kjent for sine fruktige og ofte litt sitrusaktige smaker. Aji amarillo er en populær variant fra denne arten, mye brukt i peruansk matlaging, med en moderat varme på mellom 30 000 og 50 000 SHU.

Capsicum Pubescens: Rocoto med Svart Frø

Capsicum pubescens er unik blant de domestiserte chiliartene ved at den har svarte frø og trives i kjøligere klima. Rocoto-pepper fra denne arten er kjent for sin tykke fruktvegg og moderat til sterk varme (30 000 – 100 000 SHU) og brukes mye i Andesregionen.

Dyrking av Chilipepper: Fra Frø til Innhøsting

Chili Peppers

Å dyrke sine egne chilipepper kan være en givende opplevelse, enten du er en erfaren gartner eller en nybegynner. Chiliplanter er relativt enkle å dyrke, forutsatt at de får de rette forholdene. Her er en trinnvis guide for å dyrke dine egne chilipepper.

Start med Frø eller Planter

Du kan starte chilipepper fra frø innendørs 6-8 uker før siste forventede frost. Bruk et godt såjord og hold jorden jevnt fuktig og varm (20-25°C). Når plantene har utviklet noen få ekte blader og faren for frost er over, kan de plantes utendørs på et solrikt sted med godt drenert jord. Alternativt kan du kjøpe ferdige chiliplanter fra et hagesenter.

Jord og Plassering: Sol og God Drenering er Nøkkelen

Chiliplanter trives best i full sol (minst 6-8 timer per dag) og i godt drenert jord som er rik på organisk materiale. Forbered jorden ved å tilsette kompost eller annen organisk gjødsel før planting. Sørg for at det er tilstrekkelig avstand mellom plantene (30-60 cm avhengig av sorten) for god luftsirkulasjon.

Vanning og Gjødsling: Balanse er Viktig

Vann chiliplantene jevnlig, spesielt i tørre perioder. Jorden bør holdes fuktig, men ikke våt. Overvanning kan føre til rotråte. Gjødsle plantene forsiktig med en balansert gjødsel etter at de har etablert seg og igjen når de begynner å blomstre og sette frukt. Unngå overgjødsling med nitrogen, da dette kan føre til mye bladv growth på bekostning av fruktproduksjon.

Støtte og Beskjæring: Fremme Sunn Vekst

Høye chiliplanter, spesielt de med mange frukter, kan trenge støtte i form av pinner eller bur for å hindre at grenene knekker. Beskjæring er vanligvis ikke nødvendig, men du kan fjerne døde eller gule blader for å fremme god luftsirkulasjon og forebygge sykdommer.

Skadedyr og Sykdommer: Forebygging og Bekjempelse

Chiliplanter kan være utsatt for ulike skadedyr som bladlus, trips og edderkoppmidd, samt soppsykdommer. Regelmessig inspeksjon av plantene kan hjelpe deg med å oppdage problemer tidlig. Bruk miljøvennlige metoder for skadedyrbekjempelse, som insektssåpe eller neemolje. Sørg for god luftsirkulasjon og unngå overvanning for å forebygge soppsykdommer.

Innhøsting: Når er Chiliene Modne?

Tiden det tar før chilipepper er moden varierer avhengig av sorten, men det tar vanligvis 60-90 dager fra planting. Chiliene er klare for innhøsting når de har fått sin endelige farge (som kan være grønn, rød, gul, oransje eller lilla avhengig av sorten) og føles faste. Du kan klippe dem av planten med en saks eller knipe dem forsiktig av stilken.

Kulinarisk Bruk av Chilipepper: En Smaksrik Verden

Chilipepper er en utrolig allsidig ingrediens i matlagingen, og den brukes i et bredt spekter av retter over hele verden. Fra milde til ekstremt sterke, chili kan tilføre både varme og kompleks smak til en rekke forskjellige kjøkken.

Fersk Chili: Direkte Varme og Smak

Fersk chili kan brukes hel, skivet, hakket eller finhakket i en rekke retter. Varmenivået kan justeres ved å fjerne frøene og de hvite membranene (placenta), som inneholder mesteparten av capsaicinet, stoffet som gir chili sin styrke. Fersk chili tilfører en umiddelbar varme og en frisk, ofte fruktig smak til retter som salsaer, salater, stir-fries og gryter.

Tørket Chili: Dypere Smak og Lang Holdbarhet

Tørket chili har en tendens til å ha en dypere, mer konsentrert smak enn fersk chili. De kan brukes hele i gryteretter, knuses til flak for å strø over pizza eller pasta, eller males til et fint pulver som brukes som krydder. Mange tørkede chilisorter har også unike smaksprofiler, som den røyksmakende chipotle (tørket jalapeño) eller den fruktige ancho (tørket poblano).

Chili Peppers

Chilisaus og Olje: Intens Smak i Flytende Form

Chilisaus og chiliolje er populære måter å tilføre varme og smak til retter. Chilisauser varierer i ingredienser og styrke, fra milde og søte til ekstremt sterke og komplekse. Chilioljer lages ved å trekke chili i varm olje, noe som gir en smakfull og krydret olje som kan brukes til å ringle over ferdige retter eller som en ingrediens i matlagingen.

Chili i Ulike Kjøkken: En Global Ingrediens

Chilipepper spiller en sentral rolle i mange av verdens mest kjente kjøkken:

Meksikansk Mat: Fra Milde til Brennende Retter

I meksikansk mat brukes et bredt spekter av ferske og tørkede chilisorter for å skape komplekse smaker og varierende varmenivåer i retter som tacos, enchiladas, moles og salsaer.

Indisk Mat: Krydderblandinger og Curryretter

Indisk mat er kjent for sin bruk av en rekke krydder, og chili er en viktig

Agurkplante

Den komplette guiden til agurkplanten: Fra spire til suksessrik høsting

Velkommen til vår dyptgående utforskning av agurkplanten (Cucumis sativus), en av de mest populære og allsidige grønnsakene dyrket i hager og drivhus over hele verden. Enten du er en erfaren gartner eller en nybegynner med grønne fingre, vil denne omfattende guiden gi deg all den informasjonen du trenger for å dyrke frodige agurkplanter og høste en rikelig avling av sprø og smakfulle agurker. Vi vil dekke alle aspekter av agurkdyrking, fra valg av riktig sort og forberedelse av jorden til planting, stell, beskjæring, gjødsling, vanning, håndtering av skadedyr og sykdommer, og til slutt, den gledelige prosessen med å høste dine egne, hjemmedyrkede agurker.

Forstå agurkplantens botanikk og vekstsyklus

Agurkplanten tilhører gresskarfamilien (Cucurbitaceae), en stor og mangfoldig familie som også inkluderer squash, melon og gresskar. Den er en ettårig plante, noe som betyr at den fullfører livssyklusen sin i løpet av ett vekstår. Agurkplanten kjennetegnes av sine klatrende stengler, store håndflikete blader og gule blomster. Frukten, som vi kjenner som agurken, utvikler seg fra de hunnlige blomstene etter pollinering.

De ulike delene av agurkplanten

  • Rotssystemet: Agurkplanten har et grunt, men vidt forgrenet rotsystem som hovedsakelig absorberer næring og vann fra de øvre jordlagene.
  • Stengelen: Stengelen er rankende og kan bli flere meter lang, avhengig av sorten og vekstforholdene. Den er dekket av små hår og har slyngtråder som planten bruker til å klatre og feste seg til støtter.
  • Bladene: Bladene er store, grønne og har en ru overflate. De er håndflikete med tre til fem lapper og sitter spredt langs stengelen. Bladene er essensielle for fotosyntesen, prosessen der planten produserer sin egen mat ved hjelp av sollys.
  • Blomstene: Agurkplanten har separate hann- og hunnblomster som sitter på samme plante (enbo). Hannblomstene er mindre og vokser i klaser, mens hunnblomstene sitter enkeltvis eller i små grupper og har en liten fruktknute under blomsten. Pollinering, vanligvis ved hjelp av insekter som bier, er nødvendig for at hunnblomstene skal utvikle seg til agurker. Partenokarpe sorter kan produsere frukt uten pollinering.
  • Frukten (Agurken): Frukten er botanisk sett en type bær. Den varierer i størrelse, form, farge og smak avhengig av sorten. Overflaten kan være glatt eller ha pigger.
  • Slyngtråder: Disse tynne, spiralformede utvekstene hjelper agurkplanten med å klatre og feste seg til støtter som espalier, netting eller pinner.

Agurkplantens vekstsyklus

  1. Spiring: Under de rette forholdene med fuktighet og varme, vil agurkfrøet spire og utvikle en liten spire som vokser oppover mot lyset og røtter som vokser nedover i jorden.
  2. Vegetativ vekst: Etter spiring fokuserer planten på å utvikle blader, stengler og røtter. Denne fasen er viktig for å bygge opp en sterk og sunn plante som kan bære frukt senere.
  3. Blomstring: Når planten er tilstrekkelig moden, begynner den å produsere blomster. Først kommer vanligvis hannblomstene, etterfulgt av hunnblomstene.
  4. Pollinering og befruktning: Pollen fra hannblomstene må overføres til hunnblomstene for at befruktning skal skje og frukten skal begynne å utvikle seg. Dette skjer vanligvis ved hjelp av insekter.
  5. Fruktutvikling: Etter befruktning svulmer fruktknuten opp og utvikler seg til en agurk.
  6. Modning og høsting: Agurkene når sin optimale størrelse, farge og smak avhengig av sorten og vekstforholdene. De er klare for høsting når de er faste og har en jevn farge.
  7. Avslutning av livssyklusen: Etter at planten har produsert frukt, vil den gradvis begynne å visne og dø, spesielt når temperaturene synker mot slutten av vekstsesongen.

Valg av agurksort: Finn den perfekte for din hage

Det finnes et bredt utvalg av agurksorter, hver med sine egne unike egenskaper når det gjelder smak, størrelse, form, tekstur og motstand mot sykdommer. Valget av riktig sort er avgjørende for å lykkes med agurkdyrkingen. Her er en oversikt over noen vanlige typer og viktige faktorer du bør vurdere:

Typer av agurker

  • Slangeagurker (Salatagurker): Lange, slanke agurker med tynt skall og få eller ingen synlige frø. Disse er ofte partenokarpe og trenger ikke pollinering for å sette frukt. De er populære for salater og spises ofte med skallet på.
  • Sylteagurker (Småagurker): Kortere og tykkere agurker med en mer robust smak og tykkere skall. De er ideelle for sylting.
  • Vorteagurker (Innleggingsagurker): Korte, ovale agurker med en knudrete overflate. De brukes ofte til sylting og har en god smak.
  • Asiatiske agurker (Orientalske agurker): Lange og slanke med en tynn, spiselig hud og en mild smak. De er ofte partenokarpe og trives godt i varmt klima.
  • Sitronagurker: Runde, gule agurker med en mild og litt søt smak. De er dekorative og har en sprø tekstur.
  • Engelske drivhusagurker: Lange, seedless agurker som vanligvis dyrkes i drivhus. De har en mild smak og et tynt skall.
Agurkplante

Faktorer å vurdere ved valg av sort

  • Bruksområde: Vil du spise agurkene ferske i salater, bruke dem til sylting eller begge deler? Noen sorter er bedre egnet for spesifikke bruksområder.
  • Vekstforhold: Har du et drivhus eller skal du dyrke agurkene på friland? Noen sorter trives bedre under bestemte forhold. Klimaet i din region er også viktig å vurdere.
  • Plass: Har du begrenset plass? Det finnes buskformede agurksorter som tar mindre plass enn de klatrende variantene.
  • Pollinering: Ønsker du en sort som trenger pollinering eller en partenokarp sort som setter frukt uten? Hvis du dyrker i drivhus og ikke har mange insekter, kan partenokarpe sorter være en fordel.
  • Sykdomsresistens: Noen sorter er mer resistente mot vanlige agurksykdommer som meldugg og agurkmosaikkvirus. Hvis du har hatt problemer med dette tidligere, kan det være lurt å velge en resistent sort.
  • Smak og tekstur: Foretrekker du en mild eller mer robust smak? En sprø eller mykere tekstur? Les beskrivelser av de ulike sortene for å finne en som passer din smak.
  • Avlingstidlighet: Noen sorter modner tidligere enn andre. Hvis du ønsker en lang høstesesong, kan du vurdere å plante flere sorter med forskjellig modningstid.
Agurkplante

Populære agurksorter i Norge

Her er noen eksempler på agurksorter som er populære å dyrke i Norge:

Agurkplante
  • ‘Marketmore 76’: En pålitelig frilandssort som gir gode avlinger av middels lange, mørkegrønne agurker. God motstand mot flere sykdommer.
  • ‘Lemon Crystal Apple’: En unik sort som produserer runde, gule agurker med en mild smak. Morsom og annerledes!
  • ‘Long English Telegraph’: En klassisk lang, seedless drivhusagurk med en mild smak og tynt skall.
  • ‘Mini Munch’: En populær snackagurk som produserer små, sprø agurker uten bitterhet. Partenokarp.
  • ‘Delikatess’: En tidlig frilandssort som gir middels lange, velsmakende agurker.
  • ‘Picolino F1’: En produktiv sort som gir mange små, velsmakende cocktailagurker. Partenokarp.
  • Agurkplante
  • ‘Cornichon’: Små, knudrete agurker som er ideelle for sylting. Krever pollinering.

Gjør litt research og velg de agurksortene som best passer dine behov og forhold. Du kan finne informasjon om de ulike sortene i frøkataloger, på nettsider til frøleverandører og i hagebøker.

Forberedelse til planting: Optimaliser jorden for agurkplantene

En god start er avgjørende for sunne og produktive agurkplanter. Riktig jordforberedelse legger grunnlaget for et sterkt rotsystem og god tilgang på næring og vann. Agurker trives best i en varm, veldrenert og næringsrik jord med en pH-verdi mellom 6,0 og 7,0.

Velge riktig voksested

  • Sol: Agurkplanter trenger minst 6-8 timer med direkte sollys per dag for å vokse godt og produsere rikelig med frukt. Velg et solrikt sted i hagen din.
  • Le: Unngå vindfulle steder, da sterk vind kan skade de skjøre stenglene og bladene. Hvis du ikke har et naturlig lunt sted, kan du vurdere å sette opp en form for vindskjerming.
  • God drenering: Agurker tåler ikke å stå i vannmettet jord, da dette kan føre til rotråte. Sørg for at jorden drenerer godt. Hvis du har tung leirejord, kan du forbedre dreneringen ved å tilsette sand og organisk materiale.
  • Jordtype: Ideelt sett bør jorden være løs, humusrik og lett sandholdig leirjord. Dette gir god drenering samtidig som den holder på fuktigheten og næringen.
  • Vekstskifte: Unngå å plante agurker på samme sted år etter år, da dette kan øke risikoen for jordbårne sykdommer og næringsmangel. Det er bra å veksle mellom ulike plantefamilier i hagen din.

Forbedre jorden

  • Organisk materiale: Tilfør rikelig med kompost, godt omdannet husdyrgjødsel eller annen organisk materiale til jorden før planting. Dette forbedrer jordstrukturen, dreneringen og tilfører viktige næringsstoffer. Grav det godt ned i de øverste 20-30 cm av jorden.
  • pH-justering: Test pH-verdien i jorden din. Hvis den er for sur (under 6,0), kan du tilsette dolomittkalk for å heve pH-verdien. Følg instruksjonene på kalkpakken.
  • Grunngjødsling: Du kan også tilføre en balansert gjødsel med moderat innhold av nitrogen, fosfor og kalium ved planting. Arbeid gjødselen forsiktig inn i jorden.
  • Agurkplante
  • Jordbearbeiding: Løs opp jorden godt ved å grave eller frese den. Fjern eventuelle steiner, røtter og ugress. En løs og smuldrete jord gir røttene gode vekstforhold.
  • Bygge opp bed: Hvis du har dårlig drenering, kan det være en fordel å bygge opphøyde bed. Dette sikrer bedre drenering og varmer opp jorden raskere om våren.

Forkultivering eller direktesåing?

Agurker er varmekjære planter og trives best når jorden har varmet seg opp til minst 15-18°C. I Norge er det vanlig å forkultivere agurkplanter innendørs 3-4 uker før forventet utplanting for å få en tidligere start på sesongen. Direktesåing kan gjøres når faren for nattefrost er helt over og jorden er varm.

Forkultivering:

  1. Såtidspunkt: Start forkultiveringen i april-mai, avhengig av hvor du bor i landet og når du forventer at det blir varmt nok til å plante ut.
  2. Såmedium: Bruk en god såjord eller en blanding av torv og sand.
  3. Sådybde: Så frøene ca. 1-2 cm dypt i små potter eller pluggbrett.
  4. Vanning: Hold jorden jevnt fuktig, men ikke for våt.
  5. Temperatur: Optimal spiretemperatur er 20-25°C. Plasser såpottene på et varmt sted, for eksempel i et minidrivhus eller over en varmekabel.
  6. Lys: Når spirene kommer opp, trenger de mye lys for å unngå at de blir lange og svake. Plasser dem i et lyst vindu eller under vekstlys.
  7. Herding: Før utplanting må plantene herdes gradvis ved å venne dem til utendørsklimaet. Begynn med å sette dem ut på et lunt og skyggefullt sted noen timer om dagen og øk gradvis tiden og soleksponeringen over en ukes tid.

Direktesåing:

  1. Såtidspunkt: Vent til jorden er varm (minst 15°C) og faren for nattefrost er helt over (vanligvis i slutten av mai eller begynnelsen av juni i Sør-Norge, senere i nord).
  2. Sådybde: Så frøene ca. 2-3 cm dypt i rader eller grupper.
  3. Avstand: Hold anbefalt avstand mellom frøene og radene i henhold til sortens spesifikasjoner.
  4. Vanning: Vann forsiktig etter såing og hold jorden jevnt fuktig til spiring.
  5. Tyn

    Agurkplante