Drueplanter – Generasjonsskifte landbruk

Introduksjon: Drømmen om Egenproduserte Druer i Norge

Å dyrke sine egne druer i Norge kan virke som en fjern drøm for mange. Men med riktig kunnskap, tålmodighet og valg av robuste sorter tilpasset vårt klima, er det absolutt mulig å høste smakfulle druer fra egen hage. Denne omfattende guiden tar deg gjennom alle aspekter ved dyrking av drueplanter, fra de innledende vurderingene til den gledelige innhøstingen. Vi vil utforske et bredt spekter av temaer, inkludert valg av passende druesorter for ulike klimasoner i Norge, den nøyaktige prosessen for planting og etablering, kunsten å beskjære for optimal vekst og fruktsetting, strategier for å håndtere sykdommer og skadedyr på en bærekraftig måte, og til slutt, hemmelighetene bak en vellykket høsting og etterbehandling av dine verdifulle druer.

Kapittel 1: Valg av Riktig Druesort for Norske Forhold

Det første og kanskje viktigste steget mot en vellykket druehøst er å velge de riktige druesortene som trives i det norske klimaet. Norge har et variert klima med store forskjeller i temperatur, nedbør og vekstsesongens lengde fra sør til nord. Derfor er det avgjørende å velge sorter som er tilstrekkelig hardføre og som modner tidlig nok til å produsere en god avling før vinteren setter inn. Vi vil her presentere et utvalg av anbefalte druesorter for ulike deler av landet, med fokus på deres egenskaper, fordeler og potensielle utfordringer.

1.1 Tidligmodnende Druesorter for Kjøligere Klima

For de som bor i områder med kortere somre og kjøligere klima, er det essensielt å velge svært tidligmodnende druesorter. Disse sortene har en kortere vekstsesong og kan derfor rekke å utvikle modne druer selv under mindre optimale forhold. Noen utmerkede eksempler inkluderer:

‘Zilga’: En svært hardfør og tidligmodnende blå druesort fra Latvia. Den er kjent for sin gode smak og motstand mot sykdommer. ‘Zilga’ produserer middels store klaser med søte, saftige bær som er fine å spise ferske eller bruke til saft og vin.
‘Spulga’: En annen hardfør og tidligmodnende blå sort fra Latvia. Den ligner ‘Zilga’, men kan være noe tidligere i modning. ‘Spulga’ har en god sødme og er også relativt motstandsdyktig mot sykdommer.
‘Supaga’: Nok en lovende sort fra Latvia, ‘Supaga’ er en grønn, tidligmodnende drue med en frisk og søt smak. Den er kjent for sin gode avling og tilpasningsevne til kjøligere klima.
‘Rondo’: En blå, tidligmodnende sort som er mye brukt i vinproduksjon i nordlige klima. ‘Rondo’ er hardfør og gir druer med god farge og syre, egnet for rødvin.
‘Solaris’: En tidligmodnende, grønn druesort som er populær for sin gode smak og relativt høye sukkerinnhold. Den er ofte brukt til hvitvinsproduksjon i kjøligere regioner.

1.2 Middels Tidligmodnende Druesorter for Mildere Klima

I de mildere kystområdene og regioner med lengre vekstsesong, kan man vurdere middels tidligmodnende druesorter. Disse sortene har fortsatt behov for tilstrekkelig med sol og varme, men har en litt lengre modningstid enn de aller tidligste. Noen interessante alternativer inkluderer:

‘Vanessa’: En rød, kjernefri spisedrue med god smak og middels tidlig modning. Den er relativt hardfør og populær for sin sødme og sprøhet.
‘Himrod’: En grønn, kjernefri spisedrue som modner middels tidlig. Den har en søt og aromatisk smak og er kjent for sin gode avling.
‘New York Muscat’: En blå druesort med en karakteristisk muskatellsmak. Den modner middels tidlig og er relativt hardfør.
‘Somerset Seedless’: En rød, kjernefri spisedrue med en behagelig sødme og middels tidlig modning. Den er kjent for sin gode vinterherdighet.

1.3 Faktorer som Påvirker Valget av Druesort

Når du velger druesort, er det flere faktorer du bør ta hensyn til i tillegg til modningstid:

Klimasone: Sjekk hvilken klimasone du befinner deg i for å sikre at sorten er tilstrekkelig hardfør for vintertemperaturene.
Tilgjengelig sol: Druer trenger mye sol for å modne ordentlig. Velg etPlantested med minst 6-8 timer med direkte sollys per dag.
Jordtype: De fleste druer foretrekker godt drenert, lett sandholdig jord. Vi kommer tilbake til jordforberedelse senere i guiden.
Bruksområde: Ønsker du spisedruer, druer til saft, eller kanskje til og med for å prøve deg på hjemmelaget vin? Noen sorter er bedre egnet for visse bruksområder enn andre.
Sykdomsresistens: Noen druesorter er mer motstandsdyktige mot vanlige druesykdommer enn andre. Dette kan redusere behovet for plantevernmidler.
Smakspreferanser: Forskjellige druesorter har ulike smaksnyanser. Gjør litt research for å finne sorter du tror du vil like.

Kapittel 2: Forberedelse og Planting av Drueplanter

Når du har valgt den rette druesorten for ditt klima og dine preferanser, er neste steg å forberedePlantestedet og plante dine nye drueplanter på riktig måte. En god start er avgjørende for plantenes etablering og fremtidige vekst og avling.

2.1 Valg av Plantested: Sol, Le og Jordforhold

Som nevnt tidligere, trives drueplanter best på etPlantested med mye sol. Velg en plassering som får minst 6-8 timer med direkte sollys hver dag. I tillegg er det fordelaktig å velge etPlantested som er beskyttet mot sterk vind. Vind kan skade de unge skuddene og blomstene, og også gjøre det vanskeligere for pollineringen. Jorden bør være godt drenert og lett. Tung leirjord kan holde på for mye fuktighet, noe som kan føre til rotproblemer. Hvis du har leirjord, kan du forbedre dreneringen ved å blande inn sand og organisk materiale som kompost eller bark.

2.2 Jordforberedelse: Optimalisering for Druevekst

Før planting er det viktig å forberede jorden grundig. Start med å fjerne eventuell ugress og steiner fraPlantestedet. Grav deretter et hull som er minst dobbelt så bredt og like dypt som rotklumpen til drueplanten. Dette gir røttene god plass til å etablere seg. Hvis jorden er dårlig, kan du blande inn kompost eller annen organisk gjødsel for å forbedre jordstrukturen og tilføre næringsstoffer. pH-verdien i jorden bør helst ligge mellom 6,0 og 7,0 for de fleste druesorter.

2.3 Selve Planteprosessen: Steg for Steg

Vanning av rotklumpen: Før du planter, bør du vanne rotklumpen godt. Sett gjerne planten i en bøtte med vann i en times tid.
Plassering i hullet: Plasser drueplanten forsiktig i hullet. Toppen av rotklumpen bør være i nivå med jordoverflaten. Hvis planten er podet, sørg for at podestedet er godt over bakkenivå for å unngå at grunnstammen utvikler skudd.
Fylling av hullet: Fyll hullet forsiktig med den forberedte jorden. Trykk jorden lett rundt planten for å fjerne eventuelle luftlommer.
Vanning etter planting: Vann planten rikelig etter planting for å hjelpe jorden å sette seg rundt røttene.
Støtte: Unge drueplanter trenger ofte støtte i starten. Sett opp en støttepinne eller et espalier ved siden av planten.
Dekking med bark: Et lag med bark rundt planten kan bidra til å holde på fuktigheten i jorden og redusere ugressvekst.

2.4 Avstand mellom Planter: Sikre God Luftsirkulasjon

Riktig avstand mellom drueplantene er viktig for å sikre god luftsirkulasjon og redusere risikoen for sykdommer. Anbefalt avstand varierer avhengig av sort og hvordan du planlegger å lede plantene (f.eks. espalier eller pergola). Generelt bør det være minst 1-2 meter mellom hver plante og 2-3 meter mellom radene.

Kapittel 3: Beskjæring av Drueplanter: Kunsten for Optimal Avling

Beskjæring er en essensiell del av stellet av drueplanter. Riktig beskjæring fremmer god vekst, sikrer en jevn og god avling, og bidrar til å opprettholde plantens helse og form. Beskjæring kan virke komplisert i begynnelsen, men med litt øvelse vil du mestre teknikken. Vi vil her gå gjennom de grunnleggende prinsippene for beskjæring av drueplanter.

3.1 Formålet med Beskjæring: Vekst, Avling og Helse

Hovedmålene med beskjæring av drueplanter er flere:

Kontrollere veksten: Uten beskjæring kan drueplanter bli svært kraftige og produsere mye blader, men lite frukt. Beskjæring hjelper til med å dirigere plantens energi mot fruktproduksjon.
Fremme god avling: Ved å fjerne overflødige skudd og greiner, sikrer du at planten kan konsentrere seg om å utvikle færre, men større og bedre druer.
Opprettholde plantens form: Beskjæring hjelper til med å forme planten slik at den er lett å håndtere, gir god luftsirkulasjon og får tilstrekkelig med sollys.
Fjerne skadet og sykt treverk: Regelmessig beskjæring gir deg muligheten til å fjerne greiner som er døde, skadet eller viser tegn på sykdom, noe som bidrar til å holde planten frisk.

3.2 Tidspunkt for Beskjæring: Vinterbeskjæring vs. Sommerbeskjæring

Det finnes to hovedtyper beskjæring for drueplanter:

Vinterbeskjæring (hvilebeskjæring): Dette er den viktigste beskjæringen og utføres sent på vinteren eller tidlig på våren, mens planten er i hvile og før sevjen begynner å stige. På dette tidspunktet er det lettere å se plantens struktur og bestemme hvilke greiner som skal beholdes og hvilke som skal fjernes. Vinterbeskjæringen legger grunnlaget for årets vekst og fruktsetting.
Sommerbeskjæring (grønn beskjæring): Denne utføres i løpet av vekstsesongen og innebærer fjerning av sideskudd (tyver), bladverk som skygger for druene, og eventuelt topping av skudd for å kontrollere veksten og fremme modning av druene. Sommerbeskjæringen bidrar til bedre luftsirkulasjon, mer sollys til druene, og kan også påvirke størrelsen og kvaliteten på avlingen.

3.3 Grunnleggende Beskjæringsteknikker: Spurs og Canes

Det finnes ulike beskjæringssystemer for drueplanter, men de fleste baserer seg på to hovedprinsipper:

Spurs (korte greiner): Ved spur-beskjæring beholdes korte greiner (spurs) med 2-3 knopper hver. Disse knoppene vil utvikle de nye skuddene som bærer frukt. Denne metoden er vanlig for mange spisedruesorter.
Canes (lange greiner): Ved cane-beskjæring beholdes lengre greiner (canes) med 8-15 knopper hver. Disse canes festes deretter til støttesystemet. Denne metoden brukes ofte for vindruesorter.

Valget av beskjæringsmetode avhenger av druesorten og vekstvanene til planten.

3.4 Beskjæring Steg for Steg: En Praktisk Tilnærming

Selv om detaljene kan variere avhengig av sort og beskjæringssystem, er her noen generelle steg for vinterbeskjæring:

Fjern alt dødt, sykt og skadet treverk. Klipp helt inn til frisk ved.
Fjern svake og tynne skudd. Behold de kraftigste og mest velplasserte skuddene fra forrige sesong.
Bestem deg for om du skal bruke spur- eller cane-beskjæring.
For spur-beskjæring: Klipp de beholdte skuddene tilbake til 2-3 knopper. Sørg for at det er jevn avstand mellom spursene langs hovedgrenene (armen).
For cane-beskjæring: Velg 1-2 kraftige skudd (canes) fra forrige sesong som skal bære frukt. Klipp disse tilbake til ønsket lengde (8-15 knopper). Fjern de andre skuddene fra samme punkt. Du kan også beholde noen kortere spurs nær basis for å sikre ny vekst for neste år.
Ta hensyn til plantens alder og vekstkraft. Yngre planter trenger ofte en annen beskjæring enn eldre, etablerte planter.
Sørg for en åpen struktur som gir god luftsirkulasjon og lysinnslipp.