Agurkplante

Den komplette guiden til agurkplanten: Fra spire til suksessrik høsting

Velkommen til vår dyptgående utforskning av agurkplanten (Cucumis sativus), en av de mest populære og allsidige grønnsakene dyrket i hager og drivhus over hele verden. Enten du er en erfaren gartner eller en nybegynner med grønne fingre, vil denne omfattende guiden gi deg all den informasjonen du trenger for å dyrke frodige agurkplanter og høste en rikelig avling av sprø og smakfulle agurker. Vi vil dekke alle aspekter av agurkdyrking, fra valg av riktig sort og forberedelse av jorden til planting, stell, beskjæring, gjødsling, vanning, håndtering av skadedyr og sykdommer, og til slutt, den gledelige prosessen med å høste dine egne, hjemmedyrkede agurker.

Forstå agurkplantens botanikk og vekstsyklus

Agurkplanten tilhører gresskarfamilien (Cucurbitaceae), en stor og mangfoldig familie som også inkluderer squash, melon og gresskar. Den er en ettårig plante, noe som betyr at den fullfører livssyklusen sin i løpet av ett vekstår. Agurkplanten kjennetegnes av sine klatrende stengler, store håndflikete blader og gule blomster. Frukten, som vi kjenner som agurken, utvikler seg fra de hunnlige blomstene etter pollinering.

De ulike delene av agurkplanten

• Rotssystemet: Agurkplanten har et grunt, men vidt forgrenet rotsystem som hovedsakelig absorberer næring og vann fra de øvre jordlagene.
• Stengelen: Stengelen er rankende og kan bli flere meter lang, avhengig av sorten og vekstforholdene. Den er dekket av små hår og har slyngtråder som planten bruker til å klatre og feste seg til støtter.
• Bladene: Bladene er store, grønne og har en ru overflate. De er håndflikete med tre til fem lapper og sitter spredt langs stengelen. Bladene er essensielle for fotosyntesen, prosessen der planten produserer sin egen mat ved hjelp av sollys.
• Blomstene: Agurkplanten har separate hann- og hunnblomster som sitter på samme plante (enbo). Hannblomstene er mindre og vokser i klaser, mens hunnblomstene sitter enkeltvis eller i små grupper og har en liten fruktknute under blomsten. Pollinering, vanligvis ved hjelp av insekter som bier, er nødvendig for at hunnblomstene skal utvikle seg til agurker. Partenokarpe sorter kan produsere frukt uten pollinering.
• Frukten (Agurken): Frukten er botanisk sett en type bær. Den varierer i størrelse, form, farge og smak avhengig av sorten. Overflaten kan være glatt eller ha pigger.
• Slyngtråder: Disse tynne, spiralformede utvekstene hjelper agurkplanten med å klatre og feste seg til støtter som espalier, netting eller pinner.

Agurkplantens vekstsyklus

1. Spiring: Under de rette forholdene med fuktighet og varme, vil agurkfrøet spire og utvikle en liten spire som vokser oppover mot lyset og røtter som vokser nedover i jorden.
2. Vegetativ vekst: Etter spiring fokuserer planten på å utvikle blader, stengler og røtter. Denne fasen er viktig for å bygge opp en sterk og sunn plante som kan bære frukt senere.
3. Blomstring: Når planten er tilstrekkelig moden, begynner den å produsere blomster. Først kommer vanligvis hannblomstene, etterfulgt av hunnblomstene.
4. Pollinering og befruktning: Pollen fra hannblomstene må overføres til hunnblomstene for at befruktning skal skje og frukten skal begynne å utvikle seg. Dette skjer vanligvis ved hjelp av insekter.
5. Fruktutvikling: Etter befruktning svulmer fruktknuten opp og utvikler seg til en agurk.
6. Modning og høsting: Agurkene når sin optimale størrelse, farge og smak avhengig av sorten og vekstforholdene. De er klare for høsting når de er faste og har en jevn farge.
7. Avslutning av livssyklusen: Etter at planten har produsert frukt, vil den gradvis begynne å visne og dø, spesielt når temperaturene synker mot slutten av vekstsesongen.

Valg av agurksort: Finn den perfekte for din hage

Det finnes et bredt utvalg av agurksorter, hver med sine egne unike egenskaper når det gjelder smak, størrelse, form, tekstur og motstand mot sykdommer. Valget av riktig sort er avgjørende for å lykkes med agurkdyrkingen. Her er en oversikt over noen vanlige typer og viktige faktorer du bør vurdere:

Typer av agurker

• Slangeagurker (Salatagurker): Lange, slanke agurker med tynt skall og få eller ingen synlige frø. Disse er ofte partenokarpe og trenger ikke pollinering for å sette frukt. De er populære for salater og spises ofte med skallet på.
• Sylteagurker (Småagurker): Kortere og tykkere agurker med en mer robust smak og tykkere skall. De er ideelle for sylting.
• Vorteagurker (Innleggingsagurker): Korte, ovale agurker med en knudrete overflate. De brukes ofte til sylting og har en god smak.
• Asiatiske agurker (Orientalske agurker): Lange og slanke med en tynn, spiselig hud og en mild smak. De er ofte partenokarpe og trives godt i varmt klima.
• Sitronagurker: Runde, gule agurker med en mild og litt søt smak. De er dekorative og har en sprø tekstur.
• Engelske drivhusagurker: Lange, seedless agurker som vanligvis dyrkes i drivhus. De har en mild smak og et tynt skall.

Faktorer å vurdere ved valg av sort

• Bruksområde: Vil du spise agurkene ferske i salater, bruke dem til sylting eller begge deler? Noen sorter er bedre egnet for spesifikke bruksområder.
• Vekstforhold: Har du et drivhus eller skal du dyrke agurkene på friland? Noen sorter trives bedre under bestemte forhold. Klimaet i din region er også viktig å vurdere.
• Plass: Har du begrenset plass? Det finnes buskformede agurksorter som tar mindre plass enn de klatrende variantene.
• Pollinering: Ønsker du en sort som trenger pollinering eller en partenokarp sort som setter frukt uten? Hvis du dyrker i drivhus og ikke har mange insekter, kan partenokarpe sorter være en fordel.
• Sykdomsresistens: Noen sorter er mer resistente mot vanlige agurksykdommer som meldugg og agurkmosaikkvirus. Hvis du har hatt problemer med dette tidligere, kan det være lurt å velge en resistent sort.
• Smak og tekstur: Foretrekker du en mild eller mer robust smak? En sprø eller mykere tekstur? Les beskrivelser av de ulike sortene for å finne en som passer din smak.
• Avlingstidlighet: Noen sorter modner tidligere enn andre. Hvis du ønsker en lang høstesesong, kan du vurdere å plante flere sorter med forskjellig modningstid.

Populære agurksorter i Norge

Her er noen eksempler på agurksorter som er populære å dyrke i Norge:

• ‘Marketmore 76’: En pålitelig frilandssort som gir gode avlinger av middels lange, mørkegrønne agurker. God motstand mot flere sykdommer.
• ‘Lemon Crystal Apple’: En unik sort som produserer runde, gule agurker med en mild smak. Morsom og annerledes!
• ‘Long English Telegraph’: En klassisk lang, seedless drivhusagurk med en mild smak og tynt skall.
• ‘Mini Munch’: En populær snackagurk som produserer små, sprø agurker uten bitterhet. Partenokarp.
• ‘Delikatess’: En tidlig frilandssort som gir middels lange, velsmakende agurker.
• ‘Picolino F1’: En produktiv sort som gir mange små, velsmakende cocktailagurker. Partenokarp.

• ‘Cornichon’: Små, knudrete agurker som er ideelle for sylting. Krever pollinering.

Gjør litt research og velg de agurksortene som best passer dine behov og forhold. Du kan finne informasjon om de ulike sortene i frøkataloger, på nettsider til frøleverandører og i hagebøker.

Forberedelse til planting: Optimaliser jorden for agurkplantene

En god start er avgjørende for sunne og produktive agurkplanter. Riktig jordforberedelse legger grunnlaget for et sterkt rotsystem og god tilgang på næring og vann. Agurker trives best i en varm, veldrenert og næringsrik jord med en pH-verdi mellom 6,0 og 7,0.

Velge riktig voksested

• Sol: Agurkplanter trenger minst 6-8 timer med direkte sollys per dag for å vokse godt og produsere rikelig med frukt. Velg et solrikt sted i hagen din.
• Le: Unngå vindfulle steder, da sterk vind kan skade de skjøre stenglene og bladene. Hvis du ikke har et naturlig lunt sted, kan du vurdere å sette opp en form for vindskjerming.
• God drenering: Agurker tåler ikke å stå i vannmettet jord, da dette kan føre til rotråte. Sørg for at jorden drenerer godt. Hvis du har tung leirejord, kan du forbedre dreneringen ved å tilsette sand og organisk materiale.
• Jordtype: Ideelt sett bør jorden være løs, humusrik og lett sandholdig leirjord. Dette gir god drenering samtidig som den holder på fuktigheten og næringen.
• Vekstskifte: Unngå å plante agurker på samme sted år etter år, da dette kan øke risikoen for jordbårne sykdommer og næringsmangel. Det er bra å veksle mellom ulike plantefamilier i hagen din.

Forbedre jorden

• Organisk materiale: Tilfør rikelig med kompost, godt omdannet husdyrgjødsel eller annen organisk materiale til jorden før planting. Dette forbedrer jordstrukturen, dreneringen og tilfører viktige næringsstoffer. Grav det godt ned i de øverste 20-30 cm av jorden.
• pH-justering: Test pH-verdien i jorden din. Hvis den er for sur (under 6,0), kan du tilsette dolomittkalk for å heve pH-verdien. Følg instruksjonene på kalkpakken.
• Grunngjødsling: Du kan også tilføre en balansert gjødsel med moderat innhold av nitrogen, fosfor og kalium ved planting. Arbeid gjødselen forsiktig inn i jorden.

• Jordbearbeiding: Løs opp jorden godt ved å grave eller frese den. Fjern eventuelle steiner, røtter og ugress. En løs og smuldrete jord gir røttene gode vekstforhold.
• Bygge opp bed: Hvis du har dårlig drenering, kan det være en fordel å bygge opphøyde bed. Dette sikrer bedre drenering og varmer opp jorden raskere om våren.

Forkultivering eller direktesåing?

Agurker er varmekjære planter og trives best når jorden har varmet seg opp til minst 15-18°C. I Norge er det vanlig å forkultivere agurkplanter innendørs 3-4 uker før forventet utplanting for å få en tidligere start på sesongen. Direktesåing kan gjøres når faren for nattefrost er helt over og jorden er varm.

Forkultivering:

1. Såtidspunkt: Start forkultiveringen i april-mai, avhengig av hvor du bor i landet og når du forventer at det blir varmt nok til å plante ut.
2. Såmedium: Bruk en god såjord eller en blanding av torv og sand.
3. Sådybde: Så frøene ca. 1-2 cm dypt i små potter eller pluggbrett.
4. Vanning: Hold jorden jevnt fuktig, men ikke for våt.
5. Temperatur: Optimal spiretemperatur er 20-25°C. Plasser såpottene på et varmt sted, for eksempel i et minidrivhus eller over en varmekabel.
6. Lys: Når spirene kommer opp, trenger de mye lys for å unngå at de blir lange og svake. Plasser dem i et lyst vindu eller under vekstlys.
7. Herding: Før utplanting må plantene herdes gradvis ved å venne dem til utendørsklimaet. Begynn med å sette dem ut på et lunt og skyggefullt sted noen timer om dagen og øk gradvis tiden og soleksponeringen over en ukes tid.

Direktesåing:

1. Såtidspunkt: Vent til jorden er varm (minst 15°C) og faren for nattefrost er helt over (vanligvis i slutten av mai eller begynnelsen av juni i Sør-Norge, senere i nord).
2. Sådybde: Så frøene ca. 2-3 cm dypt i rader eller grupper.
3. Avstand: Hold anbefalt avstand mellom frøene og radene i henhold til sortens spesifikasjoner.
4. Vanning: Vann forsiktig etter såing og hold jorden jevnt fuktig til spiring.
5. Tyn